Innenriks

Våre våte vulkaner

UNDER VANN: Også her i Norge har vi vulkaner og varme kilder - men de aller fleste ligger under vann. Utvinning av store metallforekomster kan bli framtida i dypet.

I løpet av de siste åtte årene har forskere fra Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen oppdaget flere vulkaner og varmekilder i havområdene rundt Jan Mayen. De dypeste ligger på 2.500 meters dyp, de grunneste bare 20 meter under havoverflaten. Ved de grunneste vulkanene kan det komme nye, norske øyer, forteller Rolf Birger Pedersen, professor ved Senter for geobiologi.

- Dette er vulkansk aktive områder, hvor små skjær kan dukke opp over vannskorpen allerede ved neste utbrudd. Det er ikke utenkelig at det i dette området etter hvert dannes nye øyer, sier han.

50 nye arter

Norge har én aktiv vulkan på land, nemlig fjellet Beerenberg på Jan Mayen. Øya ligger på Atlanterhavsryggen mellom Svalbard og Island. Det har lenge vært kjent at det er stor vulkansk aktivitet og mange jordskjelv langs denne ryggen, der den nordamerikanske kontinentalplaten og den eurasiske kontinentalplaten skyves fra hverandre. Men hvordan det ser ut, og hva som finnes der nede i dypet, har inntil nylig vært ukjent for vitenskapen og allmennheten.

Forskerne har gjort mange funn siden de første underjordiske vulkanene og varmekildene ble oppsporet her i 2005. De har blant annet oppdaget bortimot 50 nye dyrearter, hvorav 20 nye arter i sommer. Disse smådyrene lever i om lag ti vulkanaktive felt. I tillegg er det funnet en rekke felt som er utdødd med tanke på både vulkansk aktivitet og det spesielle dyrelivet som trolig har vært der.

- Dyrene lever i symbiose med det mineralrike og varme vannet som strømmer opp fra jordens indre. De lever av kjemisk energi, også kalt kjemosyntese. Det er altså ikke den lyskrevende fotosyntesen som sørger for energi og liv så langt nede i det mørke havdypet, forklarer Rolf Birger Pedersen.

Forskning i startgropen

En av de mest spektakulære varmekildene har forskerne kalt Lokeslottet. Det ligger på 2.400 meters dyp, og består av flere skorsteiner som spyr ut mineralrikt vann med en temperatur på rundt 320 grader.

- Skorsteinene sender også ut svart røyk som inneholder metallsulfider. Noe av dette driver langt av gårde med strømmene, mens noe faller ned rett ved åpningen og er med på å bygge opp skorsteinene. De høyeste er 30-40 meter, forteller Pedersen, som også har vært med på å forske på undersjøiske varmekilder andre steder i verden.

Vern

Et spørsmål som norske myndigheter må ta stilling til en gang i framtida, er om områdene utenfor Jan Mayen bør vernes eller åpnes for metallutvinning. I mellomtida håper professor Pedersen at Lokeslottet og andre aktive varmekilder utenfor Jan Mayen får status som nasjonalpark. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen