Innenriks

Var villig til å vrake regjeringen

Den rødgrønne regjeringens mest intense konflikt utspant seg vinteren 2013. Da var Stoltenberg klar for å sette regjeringens liv på spill.

Bilde 1 av 3

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

Det skriver tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i boken «Min historie» som kom ut fredag.

«Det er eneste gangen jeg har vært klar til å sette regjeringens liv i spill».

Stoltenberg sikter til januar 2013 da målingene viste at folk for alvor var lei den rødgrønne regjeringen, og interne Ap-analyser viste at flest velgere ønsket en ren Ap-regjering. Da SV og Sp slo fast at de ville reforhandle EØS-avtalen, var brudd et alternativ partiet vurderte.

Kommentar: Bitter maktkamp i Ap-toppen (Arne Strand)

Giske ville bryte

«Alle tre partiene merket presset. Samarbeidet ble mer anstrengt, og vi var mindre rause med hverandre», skriver Stoltenberg og beskriver videre hvordan han opplevde at Sp og SV stadig hadde utspill mot Ap og regjeringen. Flere av Stoltenbergs nærmeste rådgivere og nærmeste partifeller, mente det rødgrønne ekteskapet var klart for skilsmisse.

Blant dem nåværende Ap-nestleder Trond Giske.

«Trond mente det var i SVs klare interesse å gå ut av regjeringen, og at vi burde si det til dem, om de ikke så det selv. Andre som Karl Eirik, Helga og Jonas, mente vi burde stå ved samarbeidet (...)».

– Jeg så våren 2013 at særlig SV slet med å tydeliggjøre hva de gikk til valg på. Det ga seg ofte uttrykk i at de feiret sine nederlag, i stedet for sine seire. Dette gjaldt spesielt to saker: Konsekvensutredning og oljeboring i nord og EØS-saken, der man til stadighet antydet omkamp om EØS-avtalen. Mitt syn var at hvis SV vil sette denne saken på spissen, så kunne de ikke sitte i en regjering som var tuftet på EØS-medlemskap. SV vurderte det dit hen at dette ikke var en viktig nok sak for dem og valgte å bli i regjering, sier Giske til Dagsavisen.

– Neste år er det valg igjen og Ap trenger samarbeidspartnere. Kan dette nok en gang bli en vanskelig sak for dere?

– Det er helt uaktuelt for Ap å forhandle bort noe EØS-medlemskap. Det er bare SV og Sp som vil oppheve EØS-avtalen og det er det lite trolig at de får gjennomslag for, selv om de skulle gjøre et brakvalg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ville de ut?

«Om vi fortsatt skal styre med EØS-avtalen som grunnlag, er det eventuelle regjeringsforhandlinger og styrkeforholdet mellom partiene som avgjør», uttalte Navarsete til pressen den gangen.

Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen var en kjent betent sak som de rødgrønne arkitektene hadde kommet til enighet om allerede i 2004. Skulle Ap, Sp og SV sitte i regjering sammen, skulle ikke Norge søke EU-medlemskap, men beholde EØS-avtalen. «Det virket ikke som etterfølgerne deres hadde forstått betydningen av et slikt fundament. Eller var det et tegn på at de ville ut?» skriver Stoltenberg i boka si.

– Jens var hissig

Sp-politiker Liv Signe Navarsete, som i dag sitter i Forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget, mener utsagnet hennes om EØS den gangen har en helt naturlig forklaring.

– Jeg fikk spørsmål om hva vi mente om EØS-avtalen og svarte på det. Vi hadde punkt i partiprogrammet om at Sp ønsker å erstatte EØS-avtalen med andre handelsavtaler, og derfor svarte jeg som jeg gjorde på det spørsmålet. Vi var opptatt av at Sp ikke bare skal være haleheng på Ap. Det var noen spørsmål jeg mente var naturlig å avgjøre etter valg som 2013, forteller Navarsete til Dagsavisen.

Hun var uforberedt på det hun beskriver som en «voldsom» reaksjon fra Stoltenberg.

– Han var meget hissig da han tok kontakt, og forlangte at jeg skulle gå ut og nulle ut utsagnet. Etter en del diskusjoner i arbeidsutvalget i Sp gikk vi ut og sa at EØS-avtalen skulle ligge til grunn om det ble en ny periode for den rødgrønne regjeringen, sier Navarsete.

SV-leder Audun Lysbakken har følgende skriftlig kommentar til Dagsavisen:

– Det er riktig at dette var tema i samtaler mellom partiene den vinteren, men jeg har ikke rukket å lese annet enn utdrag og synes ikke det er naturlig å kommentere detaljer nå. Hva som blir tema for forhandlinger om et nytt samarbeid får vi komme tilbake til når vi forhåpentligvis får et nytt flertall i valget, sier Lysbakken.

Mer fra Dagsavisen