- Vår fordømte plikt å si ifra

Selv om Stortingsgruppa til Høyre ser ut til å lande på et ja til statsgaranti når de møtes i morgen, betyr ikke det at en OL-søknad blir et barneskirenn for statsminister Erna Solberg (H): Det er ventet at mindretallet som sier nei vil være såpass stort at Høyre-lederen ikke kan ignorere det. Spesielt fordi Grasrot-Høyre er dypt splittet og fordi regjeringspartner Frp også er imot.

[ Les hva Arne Strand skriver om OL-saken ]

Tromsø-sjef snudd

Jens Johan Hjort er ordfører i Tromsø og en av statsminister Erna Solbergs viktigste kort opp mot kommunevalget 2015. Han skapte overskrifter i nord da han, selv etter at Tromsø var dumpet som OL-vert, var positiv til OL - men da i Oslo. Nå har Tromsø-ordføreren snudd:

- Jeg har vært opptatt av at vi i nord ikke skal oppfattes som sure og hevngjerrige. Vi ville ha OL i Tromsø, sånn ble det ikke, men da måtte ikke vår oppgave være å kjempe mot OL i Oslo. Jeg sa da at under visse forutsetninger kunne jeg se for meg et Oslo-OL. Slik det har utviklet seg, slår ikke forutsetningene inn. Jeg er nå motstander av Oslo-OL, sier Hjort.

Tromsøordføreren stiller seg dermed bak Høyres fylkesleder i Nord-Norge, som i går sendte ut et opprop hvor de proklamerer at de er imot OL. De krever at de nordnorske fylkene får stemme etter egen overbevisning når saken kommer opp for Stortinget.

Les også: Sportsdemokratiet

- Vår fordømte plikt

- Vi har ikke behandlet dette på landsmøtet, vi har ikke hatt dette oppe i landsstyret, det har ikke vært noen form for høring i spørsmålet. Det er kun stortingsgruppen som får ta stilling. Da mener jeg det er vår fordømte plikt som ombudsmenn for vår landsdel å si ifra, sier Jonny Finstad i Nordland Høyre.

Fremskrittspartiets landsmøte avviste en statsgaranti til Oslo-OL. Dersom Høyre sier ja, vil Frps statsråder trolig ta dissens på saken. I så fall er Høyre avhengig av støtte fra Arbeiderpartiet for å få flertall på Stortinget.

Mens Frp behandlet spørsmålet på sitt landsmøte, er det stortingsgruppen til Høyre som i morgen skal bli enige om hvilke råd de skal gi til Høyre i regjering. Dette blir etter alt å dømme avgjørende for hva Høyre i regjering velger å gå inn for.

Når regjeringen har behandlet OL-spørsmålet, vil regjeringen sende en sak over til Stortinget som må votere over OL-ja eller nei. Dermed er det av stor viktighet hva Høyres stortingsrepresentanter mener. Velger Høyre i regjering å gå for et OL, kan det bety en tøff kommunevalgkamp for Høyre i distriktene neste år.

- Det er klart det kan bli vanskelig. Dette er et spørsmål som opptar svært mange her, og det blir en utfordring for oss lokalt. Derfor er det spesielt viktig for oss å si tydelig ifra om hva vår holdning er, sier Finstad, som har forfattet oppropet sammen med fylkesleder Geir Inge Sivertsen i Troms og Jo Inge Hesjevik i Finnmark.

- Vi har i hvert fall sendt våre signaler. Selv om det ikke er slik at vi styrer landet etter en meningsmåling, så betyr det noe for Høyre som parti at vi kan evne å ha en god prosess på dette, sier Finstad.

Les også:

[ «Jeg tror vi får ja» ]

[ Oslo-OL frir til politikerne ]

[ Vil kutte OL-søknad med milliarder ]

IOC-pampene

Hjort sier han hadde to forutsetninger for å gå inn for Oslo-OL. Det ene var at OL skulle bli et nasjonsprosjekt, det andre var at Norge skulle lage et OL i samsvar med den olympiske idé.

- Vi skulle lage et OL-løft som ikke bare sørget for å endre idrettsinfrastrukturen i Oslo, men i hele landet. Det ville gjort at alle nordmenn ville ha fått eierskap til OL, det er ikke tilfellet nå. Skulle vi ha hatt OL i Norge, skulle vi ha hatt det på en betingelse: At OL skulle tilbake til hva det var - og være i samsvar med den olympiske idé. IOC har gitt seg selv så store privileger at det er helt usmakelig. Da Heiberg kjeftet på langrennsjentene under Sotsji-OL på grunn av sørgebåndene, var det usmakelig og viste at IOC er i utakt, sier Hjort.

- Unge Høyre sier de er for et Oslo-OL gitt visse forutsetninger. Kunne du vært med på en slik løsning?

- Det er en god idé. IOC er trengt opp i et hjørne, noe som gir et godt utgangspunkt for å stille krav. Men den andre forutsetningen om at det skulle være et OL-løft, slår likevel ikke inn, sier Hjort

Les også:

[ Den store anleggsdrømmen ]

[ Glad for olympisk drahjelp ]

[ Drømmer om OL-fest ]

[ Klart nei til Oslo-OL ]

- Kan gå alle veier

Leder for familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Svein Harberg (H), mener fortsatt det er 50/50 sjanse for at det blir en norsk OL-søknad.

- Vi har ingen klar ja- eller nei-anbefaling, sier Harberg til Dagsavisen.

Han er selv positiv til en norsk OL-søknad, men mener det bør tas forbehold.

- Det er et alternativ å gi klare krav om at Oslo skal betale mer av regningen eller at det blir tydelige krav til IOC om kostnadsrammer.

Kulturdepartementet er i sluttfasen av denne saken, og kulturministeren ønsker ikke å gi noen kommentar på detaljspørsmål knyttet til OL 2022 før regjeringen har fattet en beslutning.

samfunn@dagsavisen.no

Flertall for OL i Norge i ny meningsmåling

Kutt i utgifter og gjenbruk av anleggene fra Lillehammer-OL ser ut til å få folk til å snu i OL-spørsmålet. For første gang er det nå flertall for arrangementet i en meningsmåling.

På meningsmålingen i Dagbladet sier 53 prosent av de spurte ja til et billigere OL enn det som først ble lansert, mens bare 40 prosent sier nei. Det betyr at en av tre snur fra nei til ja, skriver avisen.

På spørsmål om Norge bør arrangere vinter-OL i 2022 svarer først 64 prosent nei og bare 29 prosent ja. Men når de samme får spørsmål om de vil støtte en OL-søknad dersom kostnadene reduseres og man benytter flere anlegg fra Lillehammer-OL, snur stemningen altså totalt.

– Disse tallene tyder på at vi traff bra, og at vurderingen rundt å utarbeide en kuttliste var riktig, sier byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland (H), som er leder av arrangementskomiteen for et OL i Oslo. Han la for tre uker siden fram flere forslag til kutt i utgiftssiden for et nytt OL.

I forrige uke viste en måling i Aftenposten også at flere ville støtte et OL hvis kostnadene reduseres, men på den målingen var nei-siden fortsatt i flertall med 54 prosent. (NTB)