Innenriks

Vanskelig strid om tilregnelighet

Dommerne i 22. juli-saken stilte opp for fotografene. Men fram til fredag råder full taushet om selve dommen.

Skrivende journalister fikk ikke møte dommerne da de skulle fotograferes. Etter det NTB forstår, vil dommerne verken før eller etter domsavsigelsen svare på spørsmål om arbeidet med den. Dommen faller fredag klokken 10.00.

Kan overføres

Dersom dommerne er enige med aktoratet, blir konsekvensen at Breivik fritas for straffansvar. I stedet dømmes han til tvungent psykisk helsevern.

Hvis de behandlende legene etter en stund konkluderer med at han er frisk, kan Breivik i prinsippet settes fri. I praksis skjer det neppe.

Høyesterett har i en avgjørelse i 2011 åpnet for at en pasient som ikke lenger er psykotisk, kan overføres til fengsel når det er fare for gjentakelse av alvorlig straffbare forhold, skriver VG tirsdag. Bestemmelsen vil trolig også bli brukt i Breiviks tilfelle, om det blir aktuelt.

Tvilen er der fortsatt

De to aktorene Svein Holden og Inga Bejer Engh er ikke nødvendigvis overbevist om at Breivik var utilregnelig da han begikk ugjerningene i fjor. Deres poeng er at den første ekspertrapporten fra psykiaterne Synne Sørheim og Svein Holden konkluderte med at Breivik hadde vært utilregnelig.

Rapporten representerer i seg selv en så stor tvil om Breiviks tilstand at man må konkludere med at han var utilregnelig, mener de. Og da hjelper det ikke at den andre rapporten og de fleste andre ekspertene på området konkluderte annerledes. Tvilen er fortsatt der.

Da aktoratet la ned påstanden om utilregnelighet, advarte de også dommerne mot å tolke loven annerledes enn dem selv når det gjelder det såkalte tvilskravet.

Bestrides

Mens Breiviks forsvarere brukte mest energi og tid på å vise at Breivik hadde opptrådt rasjonelt og i samsvar med sine politiske ideer og planer, har andre bestridt aktoratets juridiske grunnlag.

En av disse var advokat Frode Sulland, som fulgte saken fra første dag og på slutten bestred aktoratets vurdering av tvilen om Breiviks tilstand.

– Det er tvilsomt, og ingen fastlagt norm, at tvil om tilregnelighet alltid skal ende med konklusjon om utilregnelighet, sa Sulland, tidligere medlem av Straffelovkommisjonen, til NTB i juni.

Han tilføyde at aktor hadde lagt et altfor sterkt krav til tvilen og pekte på en lignende sak han selv har ført hvor domstolen mente det var tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt, altså mer enn 50 prosent sannsynlig, at en tiltalt var tilregnelig.

Dommer

Tingrettsdommer Ina Strømstad i Dommernes mediegruppe uttrykte også tvil om de to statsadvokatenes tolkning av lover og rettsavgjørelser.

– I denne saken er det ikke gitt at grensen er trukket opp når det gjelder hvor mye tvil man skal godta. Og hvis det skulle finnes en slik grense, så har vi også eksempler på at tingretter og lagmannsretter har skjøvet på grensene og fått aksept for det av Høyesterett, sa hun til NTB.

Annet beviskrav

I siste halvdel av juli kom ytterligere et moment inn i debatten, via tidligere stortingsrepresentant Lisbeth Holand (SV), som var leder av justiskomiteen på Stortinget da de folkevalgte sist gang behandlet straffeloven og spørsmålet om tilregnelighet/utilregnelighet.

Holand påpekte at flertallet i komiteen mente at utgangspunktet alltid må være at den enkelte er ansvarlig for sine handlinger, og at det derfor er utilregnelighet som må bevises, altså det motsatte av hva aktoratet hadde hevdet i retten.

Holand fikk betinget støtte av advokat Cato Schiøtz, mens advokat Harald Stabell mente flertallets kommentarer i forarbeidet til loven ikke kunne regnes som en viktig rettskilde når de ikke hadde ført til lovformuleringer.

Mer fra Dagsavisen