– Vanligere enn vi tror

I går startet rettssaken der en tidligere Jotun-sjef skal ha fått private goder til en verdi av til sammen 2,1 millioner kroner i bytte mot å gi ulike kontrakter til fire forskjellige firmaer.

I alt seks menn sitter på tiltalebenken i Sandefjord i den såkalte Jotun-saken.

Ifølge tiltalen har den 53 år gamle tidligere vedlikeholdslederen misbrukt sin stilling og mottatt en rekke varer og tjenester. I gjenytelse skal han ha gitt firmaene der de medtiltalte jobbet, fordeler i form av arbeidsoppgaver på Jotun.

LES OGSÅ: Korrupsjon kan koste næringslivet dyrt

Drill og gressklipper

Ut fra tiltalen skal 53-åringen ha sikret seg:

• Bekledningsstein og kantstein til egen bolig.

• Arbeidstimer for steinlegging, gartnertjenester og elektroinstallasjoner ved to boliger i Sandefjord og ei hytte i Tinn.

• Matservering i eget bryllup og 50-årslag betalt av leverandørene.

• Tre iPader til sin sønn, datter og ektefelle betalt av leverandørene.

• En drill verdt drøyt tusenlappen til sin bror.

• Pluss snøfreser, gressklipper, gassgrill og hagemøbler til en samlet verdi av minst 25.000 kroner.

Tiltalen omfatter også flere tilfeller av underfakturering. I tillegg skal et malerfirma ha betalt sønnen lønn for malerjobber han ikke hadde utført.

Professor Høivik mener innholdet i tiltalen illustrerer noe hun har sett i svært mange korrupsjonssaker:

– Det begynner ofte i det små ved at en sjef synes det er greit å bruke ulike tjenester vedkommende har tilgang på gjennom jobben i private sammenhenger – også baller det på seg, sier Heidi Høivik, som har etikk og ledelse som spesialfelt.

Hun mener vannverkssaken på Romerike og saken der Riksrevisjonen avdekket at Norsk Tipping betalte gartnertjenester for sin tidligere toppsjef Reidar Nordby over en sjuårsperiode, er to slike eksempler.

– Når vi snakker om falske fakturaer, slik tilfelle er i saken som nå pågår, snakker vi om bedrageri, sier Høivik.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Følger med

BI-professoren har over 25 års erfaring fra forskning, undervisning og konsulentarbeid for næringslivet både i Norge, USA og Kina. Hun har også vært styremedlem i Transparency International Norge, som jobber mot korrupsjon og for åpenhet og integritet i alle virksomheter.

Selv om hun mener omfanget av korrupsjon er større en mange tror, mener hun demokratiseringsprosessen i arbeidslivet har vært en viktig motvekt.

– Kravet om åpenhet og innsyn i alle prosesser har både gjort det vanskeligere og mindre sosialt akseptert å motta tjenester for gjenytelser. Folk vet at de blir kikket i kortene både i sosiale medier og andre steder.

– Så fort du kan sette en økonomisk verdi på ting, vil folk vite hvem som betaler og hvem som tjener på det, sier professor emeritus Heidi Høivik til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Går av som styreleder i Telenor