– Vanlige arbeidsfolk betaler prisen for lederlønningene

– Forskjellene i Norge øker, og selv om vi er bedre stilt enn mange andre land, går utviklingen også her i landet feil vei, sier Anette Trettebergstuen (Ap)

 

Nylig kunne Dagsavisen fortelle at nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avslører at fra slutten av 1990-tallet og fram til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større. Anette Trettebergstuen (Ap), nestleder i Familie- og kulturkomiteen skylder på lederlønningene, som hun hevder må modereres.

  Når ledelsen rykker fra i lønnsstigen så er det som regel vanlige arbeidsfolk som betaler prisen.Og setter vi dette i sammenheng med det faktum at for eksempel i finansdepartementet tjener menn i snitt en månedslønn mer enn sine kvinnelige kollegaer snakker vi her om en samfunnsutvikling som trenger skikkelig grep for å få på rett kjør, sier Trettebergstuen. Hun påpeker at forskjellene i Norge øker, og selv om vi er bedre stilt enn mange andre land, går utviklingen også her i landet feil vei.

Les også: Lønnsgapet øker stadig

Ødeleggende for samfunnet

  Hver dag har mange i Norge egne erfaringer med at forskjellene i Norge øker. Jeg sier selvfølgelig ikke at denne lønnsutviklingen som SSB her peker på alene forklarer dette, men det er en av flere eksempler på en utvikling som drar oss feil vei. Noe av det som gjør Norge så bra er at vi i samfunnet og på arbeidsplassen har små forskjeller mellom folk. Avstanden fra de på gølvet og de på toppen på arbeidsplassen er små. Dette gjør oss innovative og omstillingsdyktige – hvis forskjellene i arbeidslivet fortsetter å øke vil det før eller siden rive grunnen under dette store konkurransefortrinnet vårt, sier Trettebergstuen.

Likestilling

Det er i følge Trettebergstuen på tide å brette opp ermene og ta tak for likestilling både kjønnspolitisk og når det gjelder forholdet mellom ledelse og lønnstakere.

  Ap har foreslått flere tiltak for å sikre mer likelønn og mer rettferdige forhold på arbeidsplassen. Vi vil ha gjeninnført og konkretisert aktivitets og redegjørelsesplikten, slik at blant annet lønn og lønnsutvikling knytta til kjønn blir enklere tilgjengelig. Vi vil kreve at alle virksomheter setter mål for bedre kjønnsbalanse på alle nivåer i bedriften og lager planer for rekruttering av det underrepresenterte kjønn. Vi vil ha systematisk rekruttering av kvinnelige mellomledere i det statlige personalarbeidet og vi er tydelige på at lederlønninger i staten og i selskaper der staten er eier må være konkurransedyktige, men skal ikke være lønnsledende. Det skal legges vekt på moderasjon, sier Anette Trettebergstuen til Dagsavisen.