Vanlig å ikke bo i egen bolig

* I 86 kommuner av landets 428 kommuner, er mellom 30 og 40 prosent av boligene såkalte sekundærboliger, boliger som eieren selv ikke bor i.

* I 30 kommuner er mellom 40 og 50 prosent av boligene sekundærboliger.

* I to kommuner, Roan i Sør-Trøndelag og Solund i Sogn og Fjordane, er andelen henholdsvis 59,1 og 55 prosent.

Dette går fram av tall Dagsavisen har fått fra Skatteetaten med utgangspunkt i selvangivelsen for 2015.

– Ikke hushaier her

Fra flere hold er det tatt til orde for å gjøre det mindre lønnsomt å eie sekundærboliger, for å begrense antallet boligspekulanter, ikke minst i Oslo. De nye tallene fra Skatteetaten viser at i deler av hovedstaden er inntil to av tre boliger sekundærboliger.

Forslag om mer skatt på leieinntektene fra sekundærboliger, eller lignende tiltak, oppleves likevel som irrelevante blant lokalpolitikere Dagsavisen har snakket med.

– Jeg kjenner ikke til de store bolighaiene her. Husleia er lav, sier ordfører Gunn Åmdal Mongstad (Sp) i Solund.

Like fullt anbefaler Kim Astrup, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), «en kraftig gjennomgang av skattesubsidieringen av sekundærboliger».

– Den undergraver og motvirker eierambisjonene i politikken. Ikke alle har nå reell mulighet til å eie egen bolig, påpeker han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Landssnitt: 15,6 prosent

Tallene fra Skatteetaten viser at det var 293.661 sekundærboliger på landsbasis i fjor. Det tilsier et landsgjennomsnitt på 15,6 prosent.

Oslo som helhet ligger over landsgjennomsnittet med 19,5 prosent sekundærboliger. De andre storbyene, både Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes og Drammen, ligger et stykke under landsgjennomsnittet.

Nederst blant landets 428 kommuner finner vi Klæbu i Sør-Trøndelag, med bare 4,9 prosent sekundærboliger.

– Omfattende regulering

– Hvorfor er det så få som leier ut boligene sine i Klæbu, varaordfører Jarle Martin Gundersen (Sp)?

– Da jeg satt som ordfører fra 2007 til 2015, var vi aktive på at kommunen ikke skulle sitte på boliger for utleie. Nå er utleie begrenset til noen private leiligheter.

– Dere har ikke boligmangel?

– Nei, jeg følger med på Finn.no og ser at det tar litt tid å selge nye leiligheter, mens eneboliger og rekkehus stort sett blir solgt dagen etter visning. Vi har også regulert 1.500 boenheter, så vi er godt i forkant på utviklingen.

Står ofte tomme

I Roan, i den andre enden av skalaen, er det Einar Eian (H) og Erik Jakobsen (Ap) som er henholdsvis ordfører og varaordfører. De svarer nærmest i kor på Dagsavisens spørsmål.

– Hvorfor er nær seks av ti boliger hos dere sekundærboliger?

– Fordi mange av dem brukes som fritidsboliger.

– Skatteetaten opplyser til Dagsavisen at tallene vi har mottatt ikke inkluderer fritidsboliger.

– I eiendomsregisteret står de nok oppført som boliger, men mange blir brukt som fritidsboliger, etter flytting inn til byen (Trondheim).

Konsekvensen av dette er at en stor andel av boligene i Roan står tomme store deler av året.

– Du kan leie et helt hus for 4.000 kroner her. Så hvis det er boligspekulanter her, har de ikke forstått forskjell på pluss og minus.

– Hva synes dere om tanken på å gjøre det mindre lønnsomt å eie sekundærboliger?

– Vi betaler allerede eiendomsskatt på både boligene vi bor i og de vi bruker som fritidsboliger.

– Fortrinnsrett

NIBR-forsker Kim Astrup lar seg ikke rokke av argumentasjonen til lokalpolitikere.

– Det at alle skal ha en reell mulighet til å eie egen bolig, bør etter mitt skjønn ha fortrinnsrett, sier han.

– Hvordan bør det sikres?

– Det finnes flere skatteparametre som det kan være aktuelt å endre på: rentefradrag, ligningsverdi og økt skatt på leieinntekter. Endringen av disse bør likevel ikke diskuteres isolert, men ses i sammenheng. Det er helheten som er viktig.

Økt skatt på leieinntekter tror Astrup kan få begrenset effekt.

– Det er grunn til å tro at mange spekulanter velger å la sekundærboligene sine stå tomme. Da løser vi ikke dette ved skjerpet beskatning av leieinntekter, påpeker han.