Valgeksperimentet som floppet

30.000 telefoner og nær 200.000 SMSer klarte ikke å få de nye, unge velgerne til å strømme til urnene, viser fersk rapport.

 

«Hei! Dette er en vennlig påminnelse om stortingsvalget 11. september. Demokratiet har bruk for din stemme, så husk å delta i valget! Hilsen valg.no/Oslo kommune»

Kan denne SMSen redde demokratiet vårt?

Neppe, viser en forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), som lanseres i dag.

Les også: Flere stemmer med brev og SMS

Ingen effekt av betydning

Foran stortingsvalget i fjor ble det testet flere metoder for å få flere unge til å stemme. Det ble sendt ut tekstmelding til 180.000 tilfeldig trukne stemmeberettigede. SMSen oppfordret og påminnet folk om å stemme. I regi av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), ringte også 35 førstegangsvelgere til 30.000 unge, hvorav 7.000 tok telefonen, for å få flere til å stemme.

Effekten av tiltakene var tilnærmet null, viser rapporten (se fakta).

Styreleder i LNU, Rode Margrete Hegstad, mener likevel at det nytter å sette inn tiltak for å mobilisere unge. Dette er nemlig bare ett av grepene LNU har tatt for å få flere unge til å stemme de siste fire valgene.

– Oppslutningen blant førstegangsvelgere var høyere nå enn ved forrige stortingsvalg, men vi har ikke knekt koden helt på hvordan vi best når de unge, sier hun.

Den generelle trenden siden 2011 er at litt flere norske unge stemmer enn før.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Uheldig for demokratiet

Men Norge er fortsatt det landet i Norden med størst gap mellom unge velgere og resten av befolkningen, viser en rapport fra Nordisk råd. Ved stortingsvalg har gapet på valgdeltakelse ligget på 15–20 prosent de siste valgene.

Og de såkalte hjemmesitterne vi hører om ved hvert valg, finner vi særlig blant unge velgere, velgere med innvandrerbakgrunn og de uten høyere utdanning, forklarer valgforsker Johannes Bergh ved ISF.

– Disse store skjevhetene er problematiske både fordi disse gruppene i mindre grad blir hørt, og fordi lav valgdeltakelse blant disse gruppene på lang sikt kan svekke legitimiteten til våre valgte politikere og tilliten til demokratiet, sier Bergh.

For å forstå hvorfor eksperimentet ikke fikk bedre resultater mener valgforskeren det er viktig å huske på forskjellen på valgdeltakelsen i lokalvalg og stortingsvalg. Mens valgdeltakelsen blant alle er stabilt lav ved lokalvalg (60 prosent), er den relativt høy ved stortingsvalg (78 prosent i 2017). Det betyr at potensialet for å mobilisere er større ved lokalvalg.

Les også: Skal få unge til å stemme ved valget

Suksess i 2015

I 2015 ble et tilsvarende eksperimentet gjennomført med stor suksess. SMS-ene økte da valgdeltakelsen blant dem under 30 år med nær fem prosentpoeng, denne gangen var resultatet 0,2 prosentpoeng.

– Blant dem som bare stemmer ved stortingsvalg finnes det et rom for å mobilisere til lokalvalget. Da vil nok slike påminnelser og oppfordringer kunne fungere, sier Bergh og legger til:

– Så er det en gruppe på rundt 12 prosent som ikke vil stemme. De har stilt seg permanent utenfor, og er vanskelig å nå fram til.

– Men er det da bare å gi opp å mobilisere disse?

– Disse tiltakene er i hvert fall ikke nok for denne gruppen. Det er lite valgmyndighetene kan gjøre. Her er det partiene og politikernes jobb i valgkampen som er viktigst for å få opp deltakelsen, mener valgforskeren.

Ressurskrevende

Bergh understreker at LNU gjorde en imponerende innsats.

– De har gjort det som burde virke ifølge forskningen: Personlig, entusiastisk kontakt fra unge til andre unge. Det er ressurskrevende, men bruker å virke. Når vi ikke ser den effekten tror jeg forklaringen er at mange av dem de nådde ville stemt uansett.

Dette bekreftes av styrelederen i LNU.

– To tredeler av dem vi nådde hadde allerede bestemt seg for å stemme, sier Hegstad.

Telefonaksjonen gikk over to uker og kostet 200.000 kroner.

Det tiltaket som faktisk hadde betydningsfull effekt både i 2015 og 2017, var å sende brev til nye statsborgere med oppfordring og informasjon om å stemme.

Det bidro til å øke valgdeltakelsen med 2,2 prosentpoeng, mens blant andre velgere med innvandrerbakgrunn gikk deltakelsen opp 1,2 prosentpoeng.

Les også: Langt færre «lillavelgere»