Valg i Oslo: Hvem smiler bredest om 86 dager?

Arbeiderpartiet har seilet i kraftig medvind i Oslo. Meningsmålinger har vist at dersom Raymond Johansen har Miljøpartiet De Grønne på laget, kan han vippe Stian Berger Røsland og Høyre ut av byrådskontorene i september.

Men i går kom kalddusjen: I Aftenpostens Oslomåling fikk Ap 32,4 prosent, noe som er en nedgang på over sju prosent fra sist måling. Høyre derimot, er Oslos største parti og får 33,8 prosent, en oppgang på 5,7 prosent fra sist måling. Oslos tredje største parti er Miljøpartiet De Grønne som i flere målinger ligger på 8-tallet.

Det er 86 dager igjen til valget – mye kan fortsatt skje.

– Ap har tapt seks av sju valg. Hvorfor blir det annerledes nå?

– Det er behov for et skifte etter 18 år sammenhengende med Høyre eller Venstre, KrF og Frp, sier byrådslederkandidat Raymond Johansen (Ap).

– Høyre har vunnet seks valg. Hvorfor er alle gode ting sju?

– Vi har styrt byen godt igjennom disse årene. Vi har evnet å fornye oss. Vi stiller til valg for å jobbe med fremtidens utfordringer for Oslo, og vi kommer til å vinne fram, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

Dagsavisen inviterte de to til politisk duell på Rådhuset.

Det begynte med vitsing og latter – men endte med intens debatt:

Økonomi

– Det er lett å love mye når man henter pengene igjennom eiendomsskatt. Hvorfor vil Ap at det skal bli enda dyrere å bo i Oslo?

RJ: – Vi har ikke nok penger til å løse alle velferdsoppgavene framtida krever. Derfor tar vi til orde for å innføre en moderat eiendomsskatt på de dyreste boligene. Vi skal skaffe 3.000 nye barnehageplasser, vi skal gi dem som bygget landet en verdig alderdom.

– Lambda. Munch. Flexux. Holmenkollen. Deichmann. Store prosjekter med enda større budsjettsprekker. Hvorfor skal velgere ha tiltro til at Høyre har en ansvarlig styring med økonomien de fire neste årene?

SBR: – Det er fordi vi har en solid og god økonomi i kommunen. De internasjonale kredittbyråene har gjennomført en ny vurdering av Oslos totale økonomi og gitt oss den beste karakteren. De siste fem årene har vi bygget 5.000 barnehageplasser og 13.000 skoleplasser, vi har fornyet og forbedret tjenestetilbudet. Og det helt uten å skrive ut flere skatter. Å gå til valg på å øke skattene er å skyve politiske problemer over på innbyggerne fordi man ikke klarer å prioritere. Hvis de røde vinner skal jobben gjøres, men for høyere kostnad enn hva jeg ønsker.

RJ: – Det han nå i realiteten sier er at de har penger til å gjøre det i dag, men de gjør det ikke! Det er et klart signal til barnehagefamilier uten barnehageplass, til eldre og deres pårørende. Oslo kommune har isteden brukt én milliard i konsulenttjenester og bygget opp et kraftig byråkrati som følge av et gigantisk konkurranseutsetting. Jeg vil føre en ærlig valgkamp: Vi vil innføre en moderat eiendomsskatt for å løse de utfordringene vi har. Man kan merke seg at 79 av 119 Høyre-kommuner har eiendomsskatt i dag.

SBR: – At vi har bygd så mange skole- og barnehageplasser og forbedret eldreomsorgen forteller at vi klarer å prioritere og levere på de viktige tjenestene.

– Tilbake til spørsmålet: Hvorfor skal vi stole på Høyres økonomiske styring?

SBR: – Oslo kommune investerer et sted mellom 10 og 11 milliarder hvert år, de fleste av disse investeringene leveres på tid og til en lavere kost enn antatt. Det skyldes at vi har innført et bedre investeringssystem slik at vi har bedre utredninger når vi starter store prosjekter. Vi har ikke lagt opp til at vi klarer 100 prosent av alle prosjektene innenfor rammen, men lagt oss på en linje der det er 85 prosent sannsynlighet for at vi treffer. Vi treffer oftere og bedre enn før. Heller ikke du, Raymond, kommer til å treffe 100 prosent i alle prosjekter.

RJ: – Hvis bystyrepolitikerne setter i gang med et prosjekt basert på en sum og gjør en vurdering av om Oslo har råd til å gjøre det, må det finnes en grense for hvor høy overskridelsen kan være. Mange hadde kanskje ikke sagt ja til prosjektet om de visste at det kostet mer. Det er viktig at bystyrepolitikerne får presentert et grundig forarbeid før de fatter en beslutning. I dag har bystyret, som et kontrollorgan, skrinne vilkår. Det er en skummel demokratisk utvikling.

SBR: – En av grunnene til at vi får konsulentutgifter som Ap kritiserer, er fordi vi mener det er viktig å bruke de flinkeste fagmiljøene i Norge på å vurdere de store kostnadskrevende prosjektene. Utbyggingen av Holmenkollen ble til et annet prosjekt enn det vi sa ja til. I kjølvannet av dette tok vi lærdom: Vi har nå et investeringssystem som gjør at vi treffer bedre, men ikke 100 prosent.

RJ: – Det er ikke mulig å lage et system hvor man treffer 100 prosent hver gang, men det er skummelt å invitere bystyrepolitikere til å vedta et utbyggingsprosjekt som ligger så lavt og overskridelsene blir så store, uten at det får konsekvenser. Noen må ta et ansvar når ting feiler. Det er politikken tjent med.

Følg oss på Twitter og Facebook!

E18-utbyggingen

– Fortsetter E18-utbyggingen som planlagt dersom den neste byrådslederen er fra Ap?

RJ: – Jeg er skeptisk til den store E18-utbyggingen. Det er en del beslutninger som ligger fra før, men det viktigste er at vi åpner opp for en reforhandling etter kommunevalget. Vi må få 100 prosent svar på om utbyggingen av E18 ikke vil føre til flere biler i Oslo sentrum og større utslipp.

– Stortingsgruppa di har et annet syn på dette. Hvordan forholder du deg til det?

RJ:– Det er ulike interesser. I Akershus vil man raskest mulig inn til Oslo, mens i Oslo er vi mer redd for forurensning og trafikk.

Hvordan skal du overbevise ditt eget parti om at du har rett?

RJ: – Sakte, men sikkert vil vi vinne fram. Det er snakk om gi og ta.

– Naturvernforbundet mener utbyggingen av E18 vil gi en luft som vil gjøre folk sjuke, og at det torpederer Oslos mål om utslippskutt. Er det kledelig for et blågrønt byråd?

SBR: – Ap, H, KrF og Venstre er enige om holdningen til det videre arbeid. Vi har forståelse for at det å bygge om E18 er noe som gjøres, men vi understreker at det ikke kan legges opp til mer trafikk til Oslo, kostnadene må reduseres og kollektivbetjeningen må forsterkes.

– Når man bygger ut en vei, er ikke en naturlig konsekvens at det blir flere biler? Hvordan skal du unngå det?

SBR: – Da må vi planlegge veien slik at de ulike hensyn balanseres. På noen strekninger kan vi ha færre tunnelløp, andre steder kan vi snevre inn trafikk som skal gå i dagen. Det er mange muligheter.

RJ: – Det er en stor salgsutfordring. De som sitter i lang kø som starter utenfor Asker, ja helt ut til Lier, og skal inn til Oslo, det er de som er for utbyggingen fordi de vil raskere inn til Oslo. Og det er slik prosjektet er solgt inn: Politikere i Drammen og Asker tror de skal kunne kjøre raskere inn til Oslo.

SBR: – … Men det kommer man ikke til å gjøre!

RJ: – Nei, ikke sant. Det er her det er forvirrende. Jeg og Stian er imot flere biler til sentrum, men når jeg snakker med mine venner i Asker og Drammen, så er det dét de ønsker seg.

Sykkelutbygging

– I 2010 lovet byrådsleder Røsland at et sammenhengende sykkelnett skulle stå ferdig i til 2012. Nå er det 2015. Sykkelnettet er ikke ferdig. Hvorfor skal velgere og syklister i Oslo ha tro på at Høyre får til dette de neste fire år?

SBR: I den nye sykkelstrategien til byrådet spør vi oss: Øker sykkelandelen i Oslo først og fremst ved et hovedsykkelveinett eller er det andre ting som må gjøres? Hva er årsaken til at folk ikke sykler? Det er fordi de opplever det som utrygt. Dersom folk opplever det som utrygt, er det ikke sikkert at en hovedsykkel-trasé løser problemet. Da er det mange og kontroversielle tiltak som må gjennomføres.

– Går du bort fra tanken om å fullføre hovedtraseen?

SBR: – Arbeidet med ny sykkelstrategi viste at hvis målet er å øke sykkelandelen, så er ikke det å bygge hovedsykkelveinett tilstrekkelig. Det som må gjøres, er mange små og store tiltak som å flytte parkeringsplasser, lage rød bokser foran kryss, merke sykkelstier, gjøre noen fysiske.

– Men når blir hovedtraseen ferdig om dere fortsetter ved makten?

SBR: – Vi har revidert synet vårt på dette. Vi vil øke sykkelandelen ved å gjøre det tryggere å sykle.

– Har også Ap lagt traseen på hylla?

R: – Dette har vært en oppskrift på en politikk som ikke fungerer. Oslo er ingen sykkelby. Det er ikke vist noen gjennomføringskraft. Sykkelveinettet er viktig å få på plass, men det er også viktig å få på plass tilførselssykkelveiene inn til sykkelveiene. Hovedsykkelveien må stå ferdig i løpet av perioden. Vi setter av penger og ressurser. Vi må fjerne gateparkering og ekspropriere mer for å få det til.

– Og hvor mange kommunale parkeringsplasser vil forsvinne?

RJ: – Det må jeg komme tilbake til, men framtidas byer kan vi ikke bygge for flere biler det er sikkert.

Oppvekst

– Osloforeldre går til angrep på det de opplever som et «testregime» i Oslo og kritiserer «snikinnføring» av karakterer ned i 1. klasse med smilefjes. Blir det mer smilefjes i skolen om Høyre vinner?

SBR: – Den tilbakemeldingen vi som foreldre i Osloskolen får i dag, er verdifull. Den sier noe om hvordan barna får til skolearbeidet. Det er ikke karakterer. Det er informasjon til foreldrene om barna oppnår læringsmål eller ikke. Jeg vil vite hva man mener er alternativet til dette?

– Det trengs 8.000 nye skoleplasser fram til 2024. Utdanningsetaten sier de sliter med å følge utviklingen i Indre Oslo by. 1.600 barn står i barnehagekø. Hvordan få ned køene når kommunen ikke får lov til å bygge flere barnehageplasser og når dere ligger bakpå med skoleplassene?

SBR: – Vi ligger ikke bakpå når det gjelder skoleplasser, men det er krevende. Vi har bygd 13.000 skoleplasser de siste ti årene. Det ser ut til at målet om å gjøre indre by attraktiv for småbarnsforeldre, virker. Folk blir boende, og da må vi få enda bedre kapasitet på skolene også indre by. Det er mer krevende enn i ytre by. Vi kommer til få det til fordi vi har noen av de fremste miljøene i Norge på befolkningsprognoser til å hjelpe oss.

– Også barnehagekøene?

SBR: – Vi har bygd 5000 plasser siste fem år. I økonomiplanene ligger det inn 1600 plasser til. 41 prosent av barna som ikke har lovfestet rett til barnehageplass, får barnehageplass. Barnehagedekning er, etter at plass ble en lovfestet rett, blitt et ganske dårlig parameter. Spørsmålet nå er heller om vi kan tilby barnehager av god nok kvaliteter. Vi har kommet et stykke, men ikke langt nok. Et tiltak vi har satt i gang er språkundersøkelse av barn slik at vi har gode måter å følge opp barna på.

RJ: – Hvis småbarnsforeldre kjenner seg igjen i det Stian beskriver; at det ikke er noen som står i kø, at alt er bra, så er det ikke behov for å gjøre noe. Jeg mener derimot vi må få opp andelen barnehageplasser. Jeg vet det er tusenvis av småbarnsforeldre som sliter med å få hverdagen til å gå opp, som står i kø eller må reise til to forskjellige barnehager for levere ungene sine. Det skal jeg gjøre noe med.

– Hvor mange nye garanterer du?

RJ: Vi har lovet 2000 ekstra plasser, i tillegg til de om lag 1200 som allerede ligger i planene til bystyret, innen en fireårs periode.

– Byrådet blir kritisert for å ha for mange personer som jobber i barnehage på dispensasjon fra kravet om utdannelse, hvordan skal du sikre nok høyt utdanna personell til å besørge de nye plassene?

RJ: – Først må vi ansette dem! Det er mange førskolelærere som i dag ikke jobber i barnehage – de er velkomne til Oslo.

– Dersom det ikke er nok utdannet personell, vil du fremholde praksis med dispensasjon som i dag?

– I en overgangsperiode må vi akseptere det.

Samarbeid

– Raymond, hvorfor har du ringt MDG, men ikke Rødt, for å sondere samarbeidsmuligheten?

RJ: – Jeg har ikke brukt så mye tid på det altså. Men MDG har definert seg som et opposisjonsparti og da er det naturlig å snakke med dem. Jeg har hatt gode samtaler med dem, og jeg har respekt for at de ser på seg selv som et blokkuavhengig parti som tar stilling til hvem de skal støtte etter valget. Rødt er et parti vi har noe tilfelles med, men det er noe som skiller. Det er ikke naturlig å se for seg at vi sitter sammen i et byråd, men det er saker vi sikkert kan enes om.

– Stian, hvorfor har ikke du ringt MDG som kan vippe makten etter valget?

SBR: – Jeg har faktisk drukket kaffe med MDG! Men min erfaring med MDG i bystyret de siste fire årene forteller meg at det er et parti som hører hjemme på venstresiden. Vi kan gjerne ha sak til sak samarbeid med de grønne, men mitt utgangspunkt er at de fire borgerlige partiene skal danne parlamentarisk grunnlag for byråd.

Oslo

Befolkning

• I fjor ble det født 10.154 barn. Bydel Grünerløkka ligger på fødselstoppen med 1.064. I fjor fikk byen sin innbygger nummer 650.000.

Skole

• Det er til sammen 103 barneskoler, 50 ungdomsskoler og 26 videregående skoler.
• I grunnskolen er det 59.308 elever og i den videregående skole går det 15.549 elever.
• Skolebehovsplanen for 2014–2024 viser en samlet elevtallsøkning i Oslo på rundt 14 700 elever fram mot 2024: 11.650 i grunnskolen og 3.050 i den videregående skolen.

Barnehage

• 1.300 barn står i barnehagekø i Oslo – og er dermed landets lengste, ifølge en opptelling fra kommuneorganisasjonen KS. Gjennomsnittlig dekningsgrad for barnehageplass ligger på 84%. Bydel St. Hanshaugen har høyest dekningsgrad (for alderen 1–5 år) med 100 % mens Stovner har lavest med 68,3%.
• I fjor solgte byrådet ti kommunale barnehager til private.

Delt by

• Statistikk fra Manifest-boken den «Delte byen» viser at på Tøyen skole er 94 prosent av barna ikke-etnisk norske, på Slemdal skole er den nede i 10 prosent. I Gamle Oslo er det 41 prosent som ikke fullfører videregående skole, i Vestre Aker 14 prosent. Menn på Sagene har ni år kortere levetid enn menn på vestkanten. På Slemdal er gjennomsnittsformuen seks millioner, 60 ganger mer enn Enerhaugen.

E 18

• E18 i Vestkorrridoren kan koste opp mot 40 ­milliarder kroner, ifølge Statens vegvesen.
• Den utvidede veien vil få inntil åtte felt. I tillegg kommer egen vei for ­bussene og sykkelveier.
• Antallet biler inn over Oslos bygrense kan øke med opp til 50 prosent på grunn av den økte ­kapasiteten på veien, ifølge Statens vegvesen. Det kan føre til langt dårligere luftkvalitet i Oslo.

Sykkel

• Ferdigstillelsen av det 180 kilometer lange hovedsykkelveinettet i Oslo har vært utsatt en rekke ganger. Fortsatt gjenstår 26–27 kilometer av hovedsykkelveinettet. I fjor var byrådets mål å bygge beskjedne 2,7 kilometer med sykkelvei. Det ble med 2,1 kilometer, omtrent det samme som de siste årene.

Kilder: Osloby, SSB, Utdanningsetaten, Dagsavisen, Oslo kommunes statistikkbank, Manifest