Utvikler livreddende metanoltest

I samarbeid med innovasjonsselskapet Inven2 utvikler de tre overlegene på Oslo universitetssykehus Knut Erik Hovda, Dag Jacobsen og Gaut Gadeholt en enkel måte å teste metanolforgiftning på. Teknologien er den samme som brukes til å teste blodsukkerverdier, men med et annet enzym. Dermed er det mulig å umiddelbart finne ut om noen er forgiftet, og hvor store mengder av giftstoffet de har i blodet, kun ved hjelp av en liten papirbit.

- Det er så lite som skal til. Tusenvis av liv kan reddes av en ekstremt liten greie, sier Hovda med papirmåleren i hånda.

Målet er at helsepersonell verden over skal ha tilgang på stripsen, for å oppdage eller utelukke metanolforgiftning.

- At metoden er enkel og billig betyr alt, sier Hovda.

Dødelig

Metanol er ekstremt giftig. Samtidig finnes det effektive behandlingsmetoder. Problemet er at der metanolforgiftning først og fremst skjer, også er der de mangler behandlingstilbud og utstyr til å stille diagnose.

- Dette er et kjempeproblem i den tredje verden. Metanol er billigere enn sprit, så kyniske bakmenn blander det i alkoholen for å tjene penger, sier Hovda.

Metanolforgiftning har lignende symptomer som mange andre forgiftninger og sykdommer. Det gjør forgiftningen vanskelig å skille fra andre lidelser, som krever helt annen behandling.

- Mange dør uten at noen finner ut at det var av metanolforgiftning, sier Hovda.

Når en pasient kommer til sykehus med metanolforgiftning, dør de gjerne i løpet av timer om de ikke får riktig behandling. Samtidig tar det, med dagens metoder, lang tid å få svar på metanolforgiftningsprøver.

- En amerikansk kollega fortalte oss at selv midt på Manhattan tar det normalt 24-72 timer å få svar på en slik test, sier Hovda.

Metanol brytes ned til maursyre, og ideen til metanolstripsene kom fra en gammel måte å teste maursyre på. Under metanolutbruddet i Norge i 2002-2004 kom overlegene over metoden ved en tilfeldighet, og lurte på hvorfor den ikke ble brukt til å teste forgiftning. Metoden som nå blir utviklet kan bruke samme utstyr som til å teste blodsukkerverdier, bare med et annet enzym. For circa to år siden begynte Gadeholt å teste denne kjemien på filterpapir. I november i fjor vant de Helseprisen, som arrangeres av Oslo universitetssykehus i samarbeid med Inven2, for årets beste innovasjon. Da fikk de også søkt patent på produktet.

- Vi ønsker å la inntektene gå tilbake i et fond som kan brukes til videre forskning, samt å få utstyret ut i verden, sier Hovda.

- Fagnerder

- Dette er en type oppfinnelse hvor det er kort vei fra idé til anvendelse, og som kan redde mange liv. Det er veldig spennende, sier administrerende direktør i Inven2, Ole Kristian Hjelstuen.

Inven2 jobber med å kommersialisere forskning. I 2012 fikk de inn 190 ideer, som var rekordmange. 2013 ble et nytt rekordår, med 220 ideer. Hjelstuen forteller at rundt en tredjedel av ideene blir jobbet videre med. Han tror økningen kommer av at Inven2 har nådd ut til flere, men også fordi den oppvoksende forskergenerasjonen er mer innovativ.

Som overleger på Ullevål har Hovda, Jacobsen og Gadeholt verken tid eller kompetanse til å utvikle et produkt på egen hånd. Inven2 har hatt en produktutvikler og en forretningsutvikler til å hjelpe legene. De har bidratt med alt fra smart kommersialisering og kontakter for å lage prototyper, til råd som å ikke gi fra seg informasjon før alle parter har underskrevet en avtale.

- Vi driver med den kliniske siden, og har kontakter i de kliniske miljøene i hele verden, men Inven2 kjenner veien fra idé til produkt. Vi hadde ikke vært i nærheten av der vi er i dag uten dem, sier Hovda.

Han tror prosessen i beste fall hadde blitt veldig forsinket uten Inven2. Produktet hadde neppe blitt like bra, og kanskje hadde det blitt med ideen.

- Vi er fagnerder og klinikere, men har ikke peiling på forretningsdrift, sier Hovda.

Forskerne er ferdige med patentarbeidet og har vist at metoden virker. Nå gjenstår stabilitetstesting og spesifisering for å finne ut at stripsen ikke slår ut på noe annet. Legene tror dette vil være klart i løpet av 2014.

Leger uten grenser

I 2013 har det vært elleve metanolutbrudd som man vet om. I mars dro Hovda og kollega Morten Rostrup til Libya i samarbeid med Leger uten grenser, for å hjelpe til i et utbrudd der. Utbruddet var det største som er rapportert i historien: Over tusen mennesker ble lagt inn på sykehus i løpet av ca. en uke. I tillegg var alkohol, som brukes som motgift, forbudt.

I sommer inngikk overlegene en samarbeidsavtale med Leger uten grenser om å danne et utrykningsteam med leger, sykepleiere og utstyr til å behandle metanolforgiftning og lære opp lokalt personell ved utbrudd.

- Infrastrukturen og kunnskapen fra Leger uten grensers verdensomspennende apparat passer som hånd i hanske til denne typen oppdrag, sier Hovda.

endre.stangeby@dagsavisen.no

Tar Norge inn i framtida

Dagsavisen har funnet fram til norske suksesshistorier.