Innenriks

Utslippene synker: Langvarig klimainnsats gir resultater

2021 kan bli det sjette året på rad med nedgang i de norske klimagassutslippene, tror Cicero, men det blir for lettvint av regjeringen å ta hele æren for det.

Bilde 1 av 3

– Vi har nå hatt nedgående utslippstall fire år på rad. Dette viser at regjeringens klimapolitikk fungerer, uttalte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB i november.

Foranledningen var tall fra SSB som viser at utslippene av klimagasser i Norge gikk ned 3 prosent fra 2018 til 2019, til 50,6 millioner tonn. Lavere har ikke utslippene vært siden 1993.

Rotevatn forenkler, mener CICERO-forsker Bård Lahn.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Les også: Snart 1.000 søknader om klimatilskudd

– Tidligere regjeringer

– Det er riktig at mye av nedgangen skyldes politiske grep, særlig i transportsektoren. Sånn sett har Rotevatn rett. Det er likevel en forenkling, fordi mye av dette er politikk som har blitt innført under tidligere regjeringer og som det har vært bred enighet om, påpeker Lahn.

– Tiltak som å fase inn elbiler har ikke effekt fra ett år til et annet. Det tar tid før de synes på utslippsstatistikken. Å fordele æren mellom regjeringer er derfor en vanskelig øvelse, fortsetter Lahn.

Steffen Kallbekken, som er forskningsleder for Ciceros klimaøkonomigruppe, har de samme innvendingene til Rotevatns «selvskryt».

– Jeg ville sagt det litt mer generelt – at klimapolitikken gjennom mange år nå begynner å gi resultater, sier han.

– Det er spesielt utslippene fra veitransport som har gått ned, noe som skyldes det høye salget av elbiler over lang tid, satsing på kollektivtransport, bruken av biodrivstoff, og en rekke andre tiltak som har vært innført og opprettholdt gjennom mange år.

Les også: Nå har næringslivet skjønt at bærekraft lønner seg

Mindre bensin og diesel

Seniorforsker Robbie Andrew ved Cicero, peker på det samme, når han skal begrunne hvorfor han tror at fasiten for inneværende år vil vise en videre nedgang i utslippene.

– Vi ser av SSBs data om salg av petroleumsprodukter i Norge, en nedgang på 13 prosent fram til oktober, så det blir helt sikkert en nedgang i Norges utslipp i 2020, siden transport er en av de største kildene til utslipp, sier Andrew.

– Hvordan har de norske utslippene i år blitt påvirket av koronapandemien?

– På samme måte som på verdensbasis er det i stor grad restriksjoner på våre bevegelser som fører til reduserte utslipp. Men i kontrast til mange andre land ser vi ikke lavere utslipp fra strømproduksjonen i Norge, siden utslippene her er ekstremt lave fra før på grunn av vannkraften. I tillegg forventer vi ikke så mye nedgang i utslippene fra industrien, for eksempel metallproduksjonen, siden disse bransjene for det meste har kunnet fortsette produksjonen.

En videre nedgang i utslippene fra transportsektoren i år, vil være som forventet, mener Kallbekken. Med effekten av koronapandemien i tillegg, er det derfor grunn til å tro at de samlede norske utslippene vil gå ned også i 2020, konkluderer han.

Les også: Tror på varig nedgang i oljeforbruket

– Økt bruk av biodrivstoff

Hva er det så som tilsier at denne utviklingen kan fortsette gjennom neste år også?

– I 2021 forventer vi at petroleumsforbruket fremdeles blir noe lavere enn i 2019, siden vi regner med at noen av endringene i adferden vil holde seg, sier Andrew.

– I tillegg er det trenden med økt forbruk av biodrivstoff, som er den største grunnen til reduserte utslipp i Norge de siste årene, og den skal nok fortsette.

– Elbilparken fortsetter å vokse, men ved begynnelsen av 2020 utgjorde den kun 10 prosent av hele bilparken, så her er det mindre effekt på utslippene fra år til år, påpeker Andrew.

– Er det noe dere i Cicero mener regjeringen IKKE bør gjøre, med tanke på hva som er best for klimaet?

– Regjeringen har nylig lyst ut nye arealer for oljeleting, i områder som ligger til dels svært langt fra land, svarer Lahn.

– Dersom det gjøres funn i disse områdene er det stor sannsynlighet for at det vil gi nye utslipp i mange tiår framover. Et viktig problem som det såkalte klimasøksmålet har belyst, nå senest i Høyesterett, er at disse klimagassutslippene ikke gis noen grundig vurdering på noe tidspunkt i den politiske prosessen fra åpning av et leteområde til utbygging av et felt. Dermed kan tildeling av nye leteområder nå få stor betydning for Norges framtidige klimagassutslipp uten at vi vet noe særlig om konsekvensene når vedtaket fattes, fortsetter Lahn.

– Med kort tid igjen til Norge skal nå ambisiøse klimamål kan vi ikke fortsette med investeringer som vil medføre utslipp i lang tid framover. Krisepakken til oljeindustrien var uheldig, supplerer Kallbekken.

Oslo 20191104. 
Det  arrangeres markeringer over hele landet til støtte for Klimasøksmålet mot staten. Her fra Eidsvolls plass i Oslo.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Mange har engasjert seg i klimasøksmålet mot staten. Her fra en demonstrasjon på Eidsvolls plass i Oslo i november 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB

Venter på Høyesterett

– Vil utfallet av Høyesteretts behandling av klimasøksmålet kunne få noe betydning for de norske utslippene i 2021?

– Det kan ta flere tiår fra tildeling av områder for oljevirksomhet til et nytt felt er i produksjon. Klimasøksmålet får derfor ingen konsekvenser på kort sikt, svarer Lahn.

– Om Høyesterett skulle dømme staten til å gjøre endringer i sin oljepolitikk vil ikke det nødvendigvis få stor direkte innvirkning på utslippene på lengre sikt heller. Men det kan skape et sterkere press for omstilling bort fra olje- og gassproduksjon, og gjøre spørsmålet til en viktig del av stortingsvalget i 2021.

– Det er vanskelig å se for seg av utfallet av klimasøksmålet vil ha stor betydning på kort sikt. På lengre sikt kan det derimot potensielt ha en svært stor effekt, sier Kallbekken om dette.

– Hvordan vil en massevaksinering mot korona kunne påvirke de norske utslippene i 2021?

– Hurtig vaksinering av en stor del av befolkningen vil sikre at vi kommer tilbake til en normalsituasjon raskere, og det vil bidra til økte utslipp, spesielt gjennom økt transport, både pendling til og fra jobb, samt jobbreiser og fritidsreiser, svarer Kallbekken.

– Hvordan vil tiltak for å få fart på norsk økonomi igjen, kunne påvirke utslippene?

– Det meste av økonomisk aktivitet medfører utslipp, og slik sett vil det å stimulere økonomien generelt sett øke utslippene. Satsing på klimavennlige løsninger kan bidra til lavere utslipp, men primært på noe lengre sikt, enten fordi det er snakk om ny teknologi som må utvikles før det kan tas i bruk, eller fordi nye utbygginger medfører utslipp på kort sikt selv om de reduserer utslipp på lengre sikt.

Hva kan skje i 2022?

Valgkampen før stortingsvalget neste høst er allerede i gang. Senterpartiet seiler opp som en soleklar vinner av valget, mens flere andre partier kjemper for å holde seg over sperregrensen. Frp har allerede gått ut av regjeringen, mens Erna Solberg trolig drømmer om å skrive historie ved å bli statsminister i tre stortingsperioder på rad. Noen heier også fortsatt på Jonas Gahr Støre. Når røyken har lagt seg i slutten av september 2021, hva vil da vente i påfølgende år?

– Vil utfallet av stortingsvalget kunne få noen betydning for utslippene i 2022?

– Som nevnt tar det ofte mange år fra politiske tiltak innføres til de synes på utslippsstatistikken, svarer Lahn.

– Det er derfor lite sannsynlig at utfallet av stortingsvalget vil få direkte innvirkning på utslippene i 2022. Men hvor viktig klimaspørsmål blir i valgkampen, og hvor høyt disse spørsmålene prioriteres i forhandlingene mellom partiene etter valget, kan selvsagt få stor betydning for hvordan utslippene utvikler seg fram mot 2030, svarer Lahn.

– Hvis utfallet av stortingsvalget medfører en mer ambisiøs klimapolitikk så vil det kunne påvirke utslippene, men mer på lengre sikt enn i 2022 ettersom det kreves langvarig innsats for å få ned utslippene, samstemmer Kallbekken.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen