– Utslipp av plast til naturen må stanses

Norge trenger en plan for hvordan plast kan komme til nytte om igjen, i stedet for å forsøple over alt, mener både Ap og WWF Verdens naturfond.

– Det er bra at strender ryddes for plast, men det vi virkelig trenger er en mye tøffere politikk med reguleringer, krav og avgiftsbelegging av plast vi ikke ønsker på markedet, sier Åsmund Aukrust, medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for Ap.

– Ingenting ville ha vært bedre enn at Norge hadde satt alt i et mye bedre system, slik at vi kunne ha fått en ekte, sirkulær økonomi for plast, mener Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

Les også: Blå poser vil fortsatt bli samlet inn

Plast rundt praktbygg

Forleden dag møttes de to i Bjørvika i Oslo for å se nærmere på den omfattende plastforsøplingen i og langs Oslofjorden, som Dagsavisen har omtalt i flere artikler tidligere i år.

Også i Bjørvika, hvor milliarder av kroner er brukt til å bygge prangende landemerker som vekker internasjonal oppmerksomhet, flyter plast av alle slag mellom beina på både fastboende og turister, og skjemmer området.

Men plastforsøplingen handler selvsagt om mye, mye mer enn estetikk. Den vitner også om uvettig bruk av begrensede ressurser på bekostning av både klimaet, miljøet og dyrelivet, som omtalt i en rekke andre artikler i Dagsavisen denne sommeren.

Les også: Nå kommer den ekte gjenbruksposen

Mange plastproblemer

Av disse artiklene har det blant annet gått fram at:

Plast fra husholdningene sendes til Tyskland i stedet for å bli materialgjenvunnet her hjemme.

Stadig mer av husholdningsplasten som samles inn, blir brent i stedet for å bli gjenvunnet.

Mye av plasten på markedet er av så dårlig kvalitet at den ikke kan bli gjenvunnet.

Mange produsenter og importører av plast sniker seg unna produsentansvaret sitt og unnlater å følge prinsippet om at forurenser skal betale.

Regelverket er slik at de som er ansvarlige for opptil 1.000 kilo plastemballasje, slipper å betale noe som helst.

Det koster vesentlig mindre å bruke plast i Norge enn i mange andre land.

Det er billigere å bruke ny, jomfruelig plast enn resirkulert plast.

Les også: Mye billigere å bruke plast i Norge enn i andre land

– Nasjonal strategi

Dette må det gjøres noe med, mener både Aukrust og Myhre, og begge etterlyser derfor en nasjonal plaststrategi.

– En slik strategi må beskrive hvordan Norge skal stanse utslipp av plast i naturen, og hvordan bruken av plast både skal minimeres og være mest mulig fornybar, sier Aukrust.

– Det aller viktigste er å stanse ny plast fra å havne i naturen, sier Myhre.

– Plast som havner i havet blir så forurenset at det er nærmest umulig å bruke den på nytt. Både sollys, saltvann, bølgepåvirkning og biologisk materiale bidrar til det. Det er også veldig tidkrevende, vanskelig og i noen tilfeller farlig å hente plast opp av havet, og den skader dyrelivet og oss mennesker, fortsetter han.

Bare et lite kvarter tok det Åsmund Aukrust og Fredrik Myhre å samle to fulle poser med plastsøppel i fjæra ved Operaen.
Foto: Foto: Geir Barstein/WWF Verdens naturfond

Bare et lite kvarter tok det Åsmund Aukrust og Fredrik Myhre å samle to fulle poser med plastsøppel i fjæra ved Operaen. Foto: Geir Barstein/WWF Verdens naturfond

 

– Bør avgiftsbelegges

– Regjeringen har varslet at den vil legge fram nettopp en ny nasjonal plaststrategi «som skal omfatte tiltak både mot land- og sjøbaserte kilder, og ta hensyn til plastforsøpling og mikroplast både i hav, vann og på land.» Hvorfor etterlyser dere da en nasjonal plaststrategi?

– Vi må sørge for at den blir omfattende nok, svarer Myhre.

– Målet med en nasjonal plaststrategi må også være å redusere bruken av unødvendig plast, øke bruken av resirkulert plast og ombruksløsninger, samt fase ut ny, jomfruelig plast ved hjelp av en miljøavgift på ny petroleumsplast. Vi trenger med andre ord et fullverdig produsentansvar for all plast på markedet, påpeker han.

– Jomfruelig plast er en voldsom luksus, samstemmer Aukrust.

– Både slik plast og plast som er av en så dårlig kvalitet at vi ikke ønsker den på markedet, bør avgiftsbelegges, slik at vi får styrt markedet i retning mer bruk av resirkulert plast.

 

Vil bygge i Norge

Både Ap-politikeren og WWF-seniorrådgiveren er i tillegg opptatt av å få kunnskap om all den plasten som kommer ut på det norske markedet. I dag er det ingen som har oversikt over dette, og derfor vet heller ingen sikkert hvor store andeler av plasten som blir sortert, materialgjenvunnet, sendt til forbrenning eller ender opp ute i naturen som forsøpling.

– I  dag anslår man at om lag 25 prosent av plastemballasjen ikke havner i noe register, sier Aukrust."

– Både avfallsselskap, tillitsvalgte og politikere Dagsavisen har snakket med i sommer, etterlyser bygging av flere sorteringsanlegg for plast i Norge. Hva tenker dere om det?

– Det er vi i WWF helt klart for. Dette handler også om å styrke næringslivet her hjemme ved å utvikle bedre systemer og ny teknologi som også kan brukes i andre land. TOMRA med deres panteautomater, er det beste eksempelet vi allerede har på dette, svarer Myhre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Staten må kunne bidra

– Det er feil å sende plast til utlandet, når den ikke trenger å transporteres dit. Det har også store miljøkostnader, påpeker Aukrust.

– Jeg mener vi bør få på plass flere gjenvinningsanlegg for plast i Norge. Det sikrer kontroll over plasten, det hindrer store utslipp ved transport og det hindrer at plast kan dumpes i land med veldig mye dårligere systemer enn her til lands.

– Bør staten bidra økonomisk til bygging av slike anlegg?

– Om det er nødvendig mener jeg absolutt at staten bør kunne være med og stille opp økonomisk. Det vil både være med å løse et miljøproblem og skape arbeidsplasser, svarer Aukrust.

 

FNs sikkerhetsråd

Det å bare gjøre mer her hjemme, holder likevel ikke, mener Aukrust og Myhre. Plastforsøpling er et grenseoverskridende problem, noe også vårens store utslipp av plastpellets i Nordsjøen vest for Danmark, viser. Det er blitt et forurensningsproblem for både Norge, Sverige og Danmark.

– Hvert år havner mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet verden rundt, forteller Myhre.

Ulike internasjonale initiativ er blitt tatt for å redusere dette problemet. EUs forbud mot plastsugerør, plastbestikk og andre engangsartikler i plast (som også får effekt i Norge), er ett eksempel på dette. Det jobbes dessuten for en internasjonal avtale mot plastforsøpling. Norge har nå en ny mulighet til å bidra sterkere til at dette arbeidet fortsetter i riktig retning, påpeker Aukrust.

– Norge bør bruke sin stemme som nyvalgt medlem av FNs sikkerhetsråd, til å jobbe fram en internasjonal konvensjon mot plastforsøpling, sier han.

 

Sirkulær økonomi

I likhet med Myhre, peker Aukrust på sammenhengen mellom plastproblemet og overgangen til en sirkulær økonomi hvor gjenbruk og ikke forbruk står i fokus.

– Norge må komme seg inn i den sirkulære økonomien på en helt annen måte enn vi får fra dagens regjering. Torbjørn Berntsen la som miljøvernminister grunnlaget for den suksessfulle avfallspolitikken vi fikk på 1990-tallet. Nå trenger vi minst like framsynte politikere som får oss inn i det sirkulære, sier Aukrust.

– Ingen ressurser skal komme på avveie. Da må vi prise førstegangsbruk høyere og sørge for at markedet fungerer for å sikre gjenbruk. Det offentlige bør stille krav om fornybar andel. Det vil sørge for et mye større marked. I EU er de nå langt foran oss på dette området, og regjeringen har fortsatt ikke fått lagt fram sitt arbeid for sirkulær økonomi på tross at det har vært lovet i flere år.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.