For ikke mange år siden var halloween noe man bare leste om i Donald. Nå blir man ikke overrasket om norske barn ringer på med bud om «knask eller knep». Denne utkledde gjengen er fra Nordstrand i Oslo. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Utradisjonell feiring

HALLOWEEN: I løpet av få år har nordmenn omfavnet både knask, knep, bleiekaker og valentinsgaver. Hvorfor adopterer vi alle disse amerikanske skikkene?

I 1998 skrev Aftenposten om den eksotiske amerikanske feiringen av halloween, som nå hadde blitt populær i Sverige. Kanskje var feiringen også på vei til Norge?

To år senere kom de første avisoverskriftene om eggkasting og annet hærverk på den ene siden, og en jublende handelsstand på den andre. Nille meldte om en ny høytid som overgikk salget i karnevalssesongen. Omsetningen av gresskar gikk rett til værs. Tidligere hadde gresskar knapt vært å oppdrive i norske butikker. I fjor ble det ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt solgt rundt 1000 tonn.

- Datoen for halloween ligger i en periode da det er få andre markeringer, mellom sommersesong og jul. Da handelsstanden så salgspotensialet i feiringen, var de raskt ute med å markedsføre halloween-produkter, sier avdelingsleder for kulturhistorisk avdeling ved Trøndelag Folkemuseum, Ann Siri H. Garberg.

Som en motvekt mot den amerikanske feiringen arrangerte museet for noen år siden i stedet den norske varianten allehelgensdag. Nå har imidlertid også museet gitt etter for trendene i tida, og markerer i år halloween.

 

Raske tradisjonsskifter

Halloween er ikke den eneste nykommeren i nordmenns kalendrer de siste årene. De amerikanskimporterte dagene morsdag og farsdag har i mange tiår vært både feiret og utskjelt som et påfunn fra handelsstanden for å selge mer blomster og sjokolade. Nå har de fått en sterk konkurrent i valentinsdagen. Før 2000-tallet kunne valentinsdagen knapt merkes på salgsstatistikken, ifølge Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. I år ble det anslått at dagen betydde ekstra kjøp for 224 millioner kroner.

- At tradisjoner endrer seg, og at noen markeringer forsvinner mens andre kommer til, er ikke noe nytt. Forskjellen er at det nå skjer så raskt. Vi reiser mye og tar nye skikker med hjem, i tillegg til at mediepåvirkningen er større enn noensinne, sier Garberg.

De siste tjue årene har nordmenn flest gått fra å ha tilgang på to-tre TV-kanaler til flere titalls. I tillegg er inspirasjon til flotte halloween-kostymer og kunstferdige valentines-cupcakes bare et tastetrykk unna.

Garberg synes det er synd at de kommersielle feiringene får dominere.

- I Norge har vi tradisjon for å gå julebukk. Men det er ingen tradisjon som handelsstanden bygger opp under. I stedet har man fått halloween, som mest handler om å kjøpe, mener hun.

 

Feiring på forskudd

Et av de nyeste tilskuddene til de mer og mindre obligatoriske amerikanske markeringene i Norge, er babyshower. Mens vi har hatt for vane å gi gaver etter at babyen er født, skal den høygravide moren nå hylles med fest og gaver fra gode venninner.

Kjerstin Reitan og Ragnhild Kleiven har nylig startet bloggen «babyshowerpikene», og mener man er i startgropen av noe stort.

- Vi fikk begge barn i 2007, og arrangerte babyshower for hverandre den gangen. Da var det få som hadde en slik markering her i Trøndelag i hvert fall. Nå har alle vi kjenner det, sier Reitan.

- Vi synes det er en fin tradisjon å feire den gravide, og bestemte oss for å starte en blogg for å inspirere andre, fortsetter hun.

 

Amerikansk drøm

Reitan innrømmer gjerne at hun hentet sin egen inspirasjon fra mediene.

- Det var gjennom amerikanske TV-serier jeg hørte om babyshower første gang. Vi blir innprentet amerikanske tradisjoner som halloween og valentinsdagen via filmer og serier, og jeg tror disse feiringene er kommet for å bli, sier hun. Og mener amerikaniseringen fortsetter.

- I begynnelsen var norske babyshowere veldig enkle. Nå vil også vi ha bleiekaker og rosa cupcakes, påpeker hun.

Men én av høstens store amerikanske feiringer har foreløpig ikke fått gjennomslag her, nemlig thanksgiving.

- Jeg ser ikke bort fra at vi kan få en høsttakkefest her også, hvis kommersielle krefter bestemmer seg for å kjøre hardt på det, sier Garberg.

Så gjenstår det å se om Prior går inn for å lage en ny høytid for hvitt kjøtt. Dagen derpå, black friday, er i hvert fall for lengst innført som en høytid for salg og shopping på norske kjøpesentre. (NTB tema)