Innenriks

Utnyttelsen av au pairer fortsetter

AU PAIRER: Fortsatt blir mange au pairer utnyttet på det groveste. En streng dom er viktig for å få verts­familiene til å skjerpe seg, mener Au Pair Center i Oslo.

I går startet rettssaken i Oslo tingrett mot et ektepar som skal ha tvunget sine to au pairer fra Filippinene til å jobbe inntil 96 timer i uka. Magnhild Otnes, daglig leder ved Au Pair Center, er en av dem som følger rettssaken med stor interesse.

- Siden vi startet opp i desember, har vi hjulpet nærmere 120 au pairer. Om lag 10 prosent av sakene er graverende. Vi har eksempler på au pairer som har måttet jobbe 10-11 timer daglig, sju dager i uka. Rettssaken som nå er i gang, er derfor kjempeviktig. Vi håper at en dom kan bidra til en ansvarliggjøring av alle familier som har au pair, sier Otnes.

Tvangsarbeid

Ekteparet fra Bærum risikerer inntil fem års fengsel, hvis de blir funnet skyldige etter tiltalen om tvangsarbeid. Aldri før er straffelovens paragraf om tvangsarbeid brukt i en rettssak om au pairenes vilkår i Norge, ifølge Dagbladet.

De to filippinske kvinnene skal ikke ha fått noe ekstra betaling ut over de 30 timene som au pairer maksimalt kan jobbe hver uke. Mye av jobbingen skjedde i ekteparets dagligvareforretning på Nadderud i Bærum.

Ekteparet avviste i retten i går påstanden om tvangsarbeid. I forkant av rettssaken skal både ektemannen og hans kone ha nektet å forklare seg for politiet. Det har forsinket politiets etterforskning av saken, som tar utgangspunkt i hendelser fra slutten av 2008 til sommeren 2011.

Den ene av de to kvinnene forklarte seg i retten i går, og skal fortsette sin forklaring i dag. I går ble hun utspurt om hvordan hun jobbet i ekteparets butikk med prising av varer, påfyll av varer og vask av butikklokalene. Flere ganger tok hun til tårene under forklaringen. Kvinnen er i dag au pair i København, men har et ønske om å komme tilbake til Norge en gang.

- Au pair-ordningen fungerer ikke etter sitt formål. Vi ser eksempler som innebærer en form for sosial dumping av kvinnearbeid, sa 30-åringens bistandsadvokat Else Leona McClimans til Dagsavisen etter første dag i retten.

- Det er godt å være i gang. Men det har vært en krevende dag i retten, hvor hun har stått oppreist og forklart seg siden klokken 11, legger hun til.

Den andre filippinske au pairen skal i retten senere.

- Min klient, som fortsatt bor i Norge, skal i retten senere. Hun kan ikke høre forklaringen til den andre fornærmede før hun selv skal forklare, sier bistandsadvokat Gunhild Vehusheia til Dagsavisen.

Mye er blitt gjort for å bedre au pairenes kår i Norge de seneste årene, etter flere avsløringer om grov utnyttelse på mange ulike måter.

* Vilkårene for au pair-ordningen ble innskjerpet med effekt fra 1. juli i fjor.

* En karanteneordning som rammer familier som utnytter au pairer, trådte i kraft 1. juli i år.

* En informasjonstelefon både for au pairer og deres vertsfamilier kom på plass i desember, som en del av Au Pair Center.

* Initiativet til Au Pair Center, som tilbyr rådgivning og hjelp, kom fra Justisdepartementet via Utlendingsdirektoratet. Senteret drives av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

- Trenger nye tiltak

Men alt dette er ikke nok, ifølge Otnes. Enda flere tiltak må komme på plass for au pairenes beste. Det er noe som blant annet vil bli belyst førstkommende fredag. Da er det konferanse om au pair-ordningens mange dilemmaer på Litteraturhuset i Oslo, i regi av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

- Vi vil belyse hvor sårbar au pair-ordningen er og hvordan vi kan gå videre for å få styrket au pairenes situasjon, sier Otnes.

- Hvilke nye tiltak kan være aktuelle?

- Vi skulle ønske at det var mulig å komme til Norge for å jobbe som hushjelp, og ikke noe annet enn det, og at man beholdt au pair-ordningen parallelt med dette, der hvor ordningen fungerer greit, svarer Otnes.

- Vi ser også behovet for en oppholdstillatelse som er uavhengig av vertsfamilien, fortsetter Otnes.

- I dag er au pairenes oppholdstillatelse knyttet til vertsfamilien, noe som gjør au pairene avhengige av vertsfamilien sin. Det fører til at au pairer kan bli utsatt for trusler. Vertsfamiliene sier at hvis du ikke gjør som vi sier, så ringer vi til UDI eller politiet og forteller at du ikke jobber her lenger, og da vil du bli kastet ut av Norge.

Samtidig erfarer Au Pair Center at kontraktene som vertsfamiliene skal forholde seg til, ikke blir vurdert som spesielt bindene.

- De blir i stedet sett på som veiledende og at det ikke er så farlig om de ikke blir fulgt til punkt og prikke, forteller Otnes.

Au pairer ender dermed opp med å jobbe for ikke bare én, men to familier. Andre får beskjed om å ta vaskejobber utenfor hjemmet de bor i. En del vertsfamilier har også en svært fleksibel innstilling til begrepet arbeidstid.

- De teller ikke alle timene, deler opp dagen og gjør dagene og kveldene til au pairene svært lite forutsigbare, forteller Otnes.

samfunn@dagsavisen.no

AU PAIR-TILLATELSER

Ved utgangen av september hadde UDI innvilget 1.137 au pair-tillatelser.

Dette innebærer at interessen for å bli au pair i Norge fortsatt er stor.

I hele fjor ble det innvilget 1.584 au pair-tillatelser.

I 2011 var tallet 1.805, i 2010 fikk 1.503 og i 2009 fikk 1.702 slik tillatelse.

De aller fleste som får innvilget au pair-tillatelse er fra Filippinene.

I fjor var 1.290 (81 prosent) av alle nye au pairer fra Filippinene.

Så langt i år har 1.114 filippinere fått au pair-tillatelse mot 785 på samme tidspunkt i fjor.

Totalt sett er det om lag 3.000 au pairer fra land utenom Schengen-området i Norge nå.

Kilder: UDI og Au Pair Center

Mer fra Dagsavisen