Utenfor tid og rom

ROSKILDE (Dagsavisen): ­- Konserten i kveld er en feiring av Higgs-bosonet. Vi opererer jo utenfor tid og rom. Vi viste at dette kom til å skje før vi kom til Roskilde, sier Magne Furuholmen. Dagen etter at vitenskapsmenn fant «gudspartikkelet», som kan forklare hvordan universet oppsto.

Supergruppe

Hvordan oppsto Apparatjik? Fire musikere bestemte seg for å gjøre noe helt annet enn det de er blitt kjent for. For kjente er de. Apparatjik er ei supergruppe i beste forstand. Med Magne Furuholmen fra a-ha, Jonas Bjerre fra danske Mew, Guy Berryman fra Coldplay, og den svenske produsenten Martin Terefe, som i Norge også er kjent som Furuholmens partner fra «The Voice» på TV2.

Dagsavisen traff dem i timene før det store showet på hovedscenen i Roskilde i går. Det vil si, Berryman var på den andre siden av kloden med Coldplay, og ingen hadde spurt om å få intervjue Martin Terefe. Derfor kommer Furuholmen og Bjerre forkledd som Terefe. Og tar aldri av seg maskene mens vi snakker med dem.

- I og med historiene vi har med berømmelse er det interessant å utforske dette. Martin er den minst berømte av oss. Derfor går alle sammen på scenen som ham i kveld, forklarer de to. Som også mener det er en sosial øvelse å gå gjennom folkemengden i Roskilde uten at noen vet hvem de er.

Grus i maskineriet

- Er dette en utfordring av bransjen dere har vært en del av i så mange år?

- Vi synes det er show å gjøre ting på vår egen måte, sier Bjerre.

- Vi har levd i en regissert verden. Vi ønsker å se hva som skjer hvis vi slipper tøylene, mener Furuholmen.

- Derfor har vi behov for store rom til å eksperimentere i. Det lærer oss noe nytt hele tida. Det er ikke musikkbransjen vi utfordrer, vi utfordrer oss selv. Musikkbransjen er for begrenset for oss. Vi slenger grus i maskineriet og ser hva som skjer.

Apparatjik gikk på scenen i Roskilde i natt, lenge etter at denne avisen gikk i trykken. Vi kan derfor ikke beskrive showet deres. Men de beskriver seg selv som en blanding av popmusikk, kvantefysikk, romforskning, motevisning og installasjonskunst. Ikke like enkelt å forholde seg til som popgrupper vi vanligvis er vant til?

- Vi føler oss virkelig frie til å drite i andres mening om ting. Når det er sagt gjør vi ikke dette for å bryte ned andres forventninger. Bare våre egne forventinger, for å se hva vi kan, og hva vi ikke kan klare, forklarer Furuholmen.

- Vi jobber gjerne med vitenskapsmenn for å lage tre minutter lange kjærlighetssanger, hevder han.

Første gang på scene

Gruppa gjorde sin første konsert i Berlin, gjemt inne i en gigantisk kube. Siden har de gjort det samme i London - og i det gamle skolehuset i Flø på Sunnmøre, i forbindelse med en festival i galleriet Studio Hugo Opdal. Før opptredenen i går lovte de en ny opplevelse - en konsert der de spiller vendt mot publikum.

- Det er første gangen vi står på en scene og spiller. Det at det er en scene er en begrensing i utgangspunktet, som tvinger fram nye løsninger. Men Roskilde kom til oss og ba på sine knær om at vi måtte opptre her. Vi sto på kne fra før, og tok utfordringen.

Uten for stort oppstuss har Apparatjik gitt ut to album. «We Are Here» kom i 2010 som et relativt formelt album, selv om det var tilgjengelig digitalt et halvt år før det kom på plate. Etterpå kom noe de kalte «Square Peg In A Round Hole» som en interaktiv app for Ipad, der publikum kunne være med på å utvikle senere versjoner. Etter ti endringer i løpet av et halvt år kom dette ut som plate også.

- Her satte vi oss selv i baksetet. Det var morsomt å være der og ikke vite hvem som styrer videre, eller hva de gjør. Det er ikke så viktig at vi selv skal like all musikken som vi lager, sier Furuholmen. Som understreker at Apparatjik ikke lager musikk som skal være vanskelig å høre på.

Til Oslo

Gruppa skal gjøre to helt forskjellige opptredener i Oslo i høst, ikke på Rockefeller, Sentrum Scene eller noe sånt, men på Museet for Samtidskunst og Astrup-Fearnley-museet. Den første opptredenen er en installasjon, med «crowdsourcing», en slags brukerstyring av innholdet.

- Vi har hele tida forsøkt å utfordre kontrakten mellom berømmelse og de som føler berømmelsen. Vanligvis lager vi musikken, og hvis noen liker musikken kjøper de plata. Hva om vi laget musikken, og de som liker den gjør noe annet? Vi utfordret denne kontrakten. Vi laget musikk, og ba de som likte den plante et tre. Vi fikk tilsendt tusen bilder av trær verden rundt.

geir.rakvaag@dagsavisen.no

Apparatjik: