Innenriks

Ut mot Norges kriselån

Norges lån til de kriserammede EU-landene er grådige og korttenkte.

Det mener daglig leder i Manifest analyse, Julie Lødrup. Hun tar nå et oppgjør med Norges utlånspolitikk, som hun mener rammer gjeldstyngde land i Europa.

I 2008 løftet Norge seg ut av finanskrisen med klassisk motkonjunkturpolitikk (spar i gode tider, bruk i dårlige). Men nå tråkker vi i praksis Sør-Europa ned gjennom våre egne, dyre lån, mener den venstreorienterte tankesmien Manifest Analyse.

- Norge oppfører seg som en grådig, korttenkt kreditor som skor seg på andre lands vanskelige situasjon, sier Lødrup til Dagsavisen.

«Sparer seg til fant»

Norge tilbød i desember 2011 Det internasjonale pengefondet (IMF) et gigantlån på 55 milliarder kroner. To år tidligere lånte vi ut 30 milliarder kroner til fondet. Tilsammen opplyser Finansdepartementet at Norge har stilt 102,8 milliarder kroner til disposisjon for IMFs generelle låneordninger. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) uttalte at kriselånene skulle være med å redde de europeiske landene ut av økonomisk uføre. Men Manifest Analyse mener Norge i virkeligheten bidrar til mer elendighet.

De mener lånene vi gir stiller krav om en politikk som er helt motsatt av den regjeringen selv ville brukt for å redde vår egen økonomi i krisetider:

* * Hellas, Irland og Portugal ble påtvunget enorme «hjelpepakker» i form av lån som økte statsgjelda og gjorde den enda verre å betjene fordi finansmarkedene ikke trodde hjelpepakkene ville hjelpe. Regjeringene pålegger en innstramningspolitikk som gjør det vanskelig å få i gang hjulene igjen. I Spania og Italia jobbes det panisk for å unngå samme slags «hjelp», påpeker Manifest Analyse.

* * Hvis målet er å holde folk i arbeid, forbruket oppe og hjelpe dem som trenger offentlig støtte mest, er dette en elendig løsning, mener tankesmien: Å kutte i offentlige utgifter når arbeidsløsheten vokser, er å spare seg til fant.

- Vi krever inn strafferente på lånene, så de er ekstra dyre. I tillegg dikterer vi hvilken politikk kriserammede land skal føre gjennom kravene som følger med, sier daglig leder Julie Lødrup til Dagsavisen.

Hun påpeker at dette skal være det norske folks krisehjelp til land som Hellas, men stiller seg tvilende til om det norske folk stiller seg bak måten vi gjør det på.

- Vi vil gjerne høre hva LO har å si om at regjeringen holder på sånn, sier Lødrup.

Onkel Skrue

Økonomiprofessor og seniorrådgiver i Res Publica, Erik S. Reinert, stiller seg bak kritikken av de norske kriselånene. Reinert er spesialist på utviklingsteori og internasjonal handel.

- Vi prøver å løse dette problemet ved å kutte offentlige utgifter og offentlige lønninger. Men det gjør jo ting bare verre på sikt. Jeg er helt enig med Manifest analyse i at vi oppfører oss som onkel Skrue på sitt verste, sier Reinert til Dagsavisen.

Feil medisin

Han mener verden er preget av oversparing og underforbruk, som gir høy gjeld. Professoren påpeker at når sentralbanken i USA og Europa trykker penger, så trykker de i realiteten gjeld.

- Det som er inntekter i finanssektoren er gjeld hos andre land. Norge, med oljefondet, er en del av den globale oversparingen.

Reinert legger til at han synes det er et paradoks at Norge selv bruker motkonjunkturpolitikk for å komme seg ut av trøbbel, men legger opp til det motsatte for gjeldstyngede land i Europa.

- Det Europa nå gjør, og Norges penger blir brukt til, er jo det motsatte av det som brakte oss ut av krisen på 30-tallet. Da reddet vi oss ved å holde lønninger, utgifter og forbruk oppe. Nå gjør vi det motsatte: Vi kutter lønninger, forbruk og statlige investeringer i Europa. Så det virker som om vi går veldig bevisst inn for å gjenskape krisen på 30-tallet, sier han.

Avviser kritikken

Statssekretær Hilde Singsaas (Ap) i Finansdepartementet avviser at Norges kriselån er grådige og korttenkte.

- Det er vi helt uenige i. Norge gir ikke disse lånene for å tjene penger. Derfor er jeg helt uenig i at dette viser noen grådighet fra Norges side, sier hun og viser til at vi ville fått høyere avkastning på pengene ved å investere de på andre måter.

Finansdepartementet opplyser at de bruker den såkalte SDR-renten (et gjennomsnitt av kortsiktige statsrenter i USA, euroområdet, UK og Japan) på kriselånene, og ikke tar ekstra påslag.

- Men lånene gir strenge krav til kutt i offentlige utgifter?

- Vi er veldig godt fornøyd med det arbeidet IMF gjør. Man kommer ikke utenom at IMF må stille krav til kriserammede land for at de kan komme på fote igjen. Uten krav om reduserte utgifter, ville landene blitt ytterligere forgjeldet uten å komme ut av situasjonen. Det er ingen vei utenom, sier Singsaas.

Hun påpeker at IMF nylig på årsmøtet i Tokyo tok til orde for å sakke litt på innstrammingstempoet, mens de europeiske institusjonene var uenige. Norge støtter IMF sin holdning.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen