Innenriks

Ut mot borgerlige løftebrudd

STORTINGET: Regjeringen møtes med anklager om løftebrudd fra de rødgrønne. Høyre og Fremskrittspartiet må svare. Rollene er byttet om i Stortinget.

– Det er snakk om flere kategorier av løftebrudd. Noen har de allerede brutt, andre har de forhandlet bort og resten er i det blå, sier Stoltenberg til NTB.

Han mener Frps bompengeløfter tross alt er av en ærligere karakter enn løftene de to regjeringspartiene ga sammen – som å redusere egenkapitalkravet ved boligkjøp.

– Bompenger var noe Frp tapte i forhandlingene. Egenkapitalkravet er et eklatant løftebrudd. Andre løfter har de allerede begynt å snakke seg bort fra – og det skaper usikkerhet, sier Stoltenberg og viser til løftet om å fjerne helseregionene.

Svekket autoritet

– Den nye helseministeren sier at det er usikkert om de greier å gjøre det i løpet av fire år. Dette betyr at helseforetakene er på oppsigelse i fire år. Det skaper uklare ansvarsforhold, usikkerhet og redusert gjennomføringskraft i den store sykehussektoren, mener Ap-lederen.

Han har liten sans for argumentet om at en nasjonal helseplan må legges fram før regionene kan fjernes.

– Høyre og Frp har aldri tatt denne type forbehold før. Og det kan umulig ta fire år å lage en slik plan. Vi brukte under ett år på hele sykehusreformen i 2001, sier Stoltenberg.

Han gled rett inn i rollen som opposisjonspolitiker da Stortinget tirsdag innledet en to dager lang maratondebatt om trontalen og Solberg-regjeringens tiltredelseserklæring.

– Felles løfter de borgerlige ga i valgkampen, er ikke å finne igjen i plattformen til regjeringen, sa Stoltenberg i sitt innlegg.

Kjepphester på stallen

Aps parlamentariske nestleder Helga Pedersen fulgte opp der sjefen slapp og tok for seg det ferske regjeringspartiet Frp.

– Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har satt kjepphestene på stallen, sa hun og viste til at partiet hegner om handlingsregelen og stiller seg bak klimaforliket, pensjonsforliket, fedrekvoten og nynorskfaget samt lar fylkeskommunen og Sametinget bestå.

Også Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete fremmet anklager om løftebrudd i stortingssalen. Hun mener regjeringsplattformen og tiltredelseserklæringen er lite konkret og viste spesielt til valgløftet om å kutte egenkapitalkravet ved boligkjøp.

– Vi fikk sterk kritikk for at egenkapitalkravet ble økt. Nå hører vi ingenting mer om at man skal endre det. Det er ikke rart at enkelte føler seg litt lurt, sa Navarsete.

– Som ventet

Fremskrittspartiets parlamentariske leder Harald Tom Nesvik tar de nye tonene fra rødgrønt hold med stor ro.

– Det er ikke uventet i det hele tatt, snarere litt komisk. Jeg synes kanskje de kunne gi oss noe bedre tid enn fem dager på å innfri alle forventninger, sier han til NTB.

Sammen med Høyres parlamentariske leder Trond Helleland ga han i stortingssalen et riss av hva som er å vente fra regjeringen i tiden som kommer. Det blir skattelettelser, kommunereform, bedre infrastruktur og økt konkurransekraft gjennom satsing på forskning og utdanning, loves det.

Krav fra sentrum

Flere av talerne i stortingsdebatten påpekte at nasjonalforsamlingen får økt innflytelse ved at landet har fått en mindretallsregjering. KrF-leder Knut Arild Hareide poengterte at den største innflytelsen tilligger ham selv og Venstre.

– Vi har oppnådd mer på to-tre uker enn de siste åtte årene med en rødgrønn regjering, sa han og understreket at regjeringen må regne med tydelige krav fra KrF når det gjelder bistand, klima og landbruk. Hareide er skeptisk til at Norge for første gang på 30 år ikke har en egen bistandsminister.

– Bistandsbudsjettet blir en viktig prøvestein på om dette er et uttrykk for svekket internasjonal solidaritet, sa KrF-lederen.

Venstre-leder Trine Skei Grande har også klare krav til den nye regjeringen, ikke minst når det gjelder klima.

– Vi skal være en god støttekontakt for miljøvernministeren. Klima og kunnskap kommer fortsatt til å være hovedmantra for Venstre i kommende stortingsperiode, sa hun. (NTB)

Krysspress mot regjeringens klimapolitikk

SV kaller regjeringens plattform blågrå. Også samarbeidspartiene KrF og Venstre ber om svar på hvordan klimaforliket skal styrkes.

Kristian Skårdalsmo og Mats Rønning

– Regjeringens plattform er ikke en plattform for et grønnere Norge, mener SV-leder Audun Lysbakken.

Han slår fast at det «hviler et svært stort klimaansvar» på Frp-statsrådene som har inntatt departementene for landbruk, samferdsel og olje- og energi.

Sammen med Miljøpartiet De Grønne ber SV regjeringen fremme en stortingsmelding som forsterker klimaforliket i løpet av våren 2014. Hensikten med forslaget er å sørge for at regjeringens varslede klimasatsing «holder et høyt tempo og ikke nedprioriteres til fordel for andre ting».

Også Arbeiderpartiet er skeptisk til de blåblås klimapolitikk.

– Vi bidrar gjerne til å forsterke klimaforliket, sier Ap-leder Jens Stoltenberg.

Støttekontakt

Opptrapping av klimateknologifondet, økt belønning for kollektivtrafikk, større statlige bidrag til kollektivprosjekter og jernbaneutbygging er kjernepunkter i klimaforliket fra våren 2012.

Også Venstre er opptatt av hvordan regjeringen vil styrke klimaforliket. Venstre-leder Trine Skei Grande var veldig godt fornøyd med at partiet i samarbeidsavtalen med regjeringspartiene og KrF fikk gjennomslag for vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Men samtidig slo hun under debatten om regjeringens tiltredelseserklæring tirsdag fast:

– Vi skal være en god støttekontakt for miljøvernministeren.

Venstre-lederen er kritisk til at regjeringen ikke har blinket ut klima som ett av sine åtte viktigste satsingsområder.

Bunnplanke

Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, forklarer dette med at klima er «en del av verdigrunnlaget de fire partiene ble enige om i Nydalen». Etter regjeringssonderingene i Nydalen inngikk Frp, Høyre, Venstre og KrF en samarbeidsavtale.

– Vi tar dette som en bunnplanke i det samarbeidet vi nå går inn i, sa Helleland og viste til regjeringens varslede satsing på kollektivutbygging som et konkret miljøtiltak.

Ved siden av løftet om å forsterke klimaforliket ønsker regjeringen å dreie skatte- og avgiftssystemet over i mer miljøvennlig retning og satse tungt på innovasjon og teknologiutvikling. (NTB)

Mer fra Dagsavisen