Urovekkende isbremålinger: Alle krymper

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) måler fronten på 36 isbreer i Norge. I 2019 har alle trukket seg tilbake.

– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.

I snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.

Det er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.

Nigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.

– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.

De siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.

Isbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.

Årsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.

 

 

 

Nigardsbreen er et yndet turistmål, men nå som breen har trukket seg mer tilbake, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det blir mer risikabelt å ferdes i områdene rundt breen.

– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.

De siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.

Foruten Nigardsbreen ser man størst tilbakegang ved Gråfjellsbrea ved Folgefonna med 82 meter. Engabreen ved Svartisen har trukket seg 61 meter tilbake.

– Det eneste lyspunktet vi ser vi ser i år, er Engabreen, som har et masseoverskudd etter fjorårets snømengder. Ellers har alle underskudd, sier Elvehøy.

Glasiologen sier breene de undersøker, ikke viser tegn til å gå fram igjen.