Urolig for seksåringene

– Vi er ikke for en nasjonal norm for lærertetthet. Dette må kommunene selv få styre. Samtidig må undervisningen være forsvarlig. Hvis man har en permanent situasjon med kun én lærer på 30 elever, bør kommunen ta grep. Men det er lite som tyder på at dette skjer ofte i skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Dagsavisen.

På konkret spørsmål om han er trygg på at 6-åringene blir sett og ivaretatt godt nok i dagens skole, svarer han:

– Nei, jeg er ikke det. Så lenge vi har et mobbeproblem kan vi ikke si at vi er gode nok, på ingen måte.

– Men vi løser ikke disse problemene gjennom en nasjonal norm for lærertetthet. Vi må for eksempel styrke helsesøstertjenesten, som vi er i gang med, sier Røe Isaksen, som avviser at seksåringene er glemt og forsømt.

LES OGSÅ: – Seksåringene er glemt og forsømt

– For sent

I en fersk spørreundersøkelse Respons Analyse har gjort blant 6.694 av Utdanningsforbundets medlemmer, svarer:

• Seks av ti lærere at store klasser har negativ betydning for elevenes trivsel og trygghet.
• Ni av ti lærere at det særlig er faglig svake elever som rammes av for store grupper og klasser.

I Oslo og flere andre storbyer kommer det stadig nye meldinger om store førsteklasser med 28 elever – uten at noen kan svare på hvor ofte det er mer enn én lærer til stede i klasserommet. Både lærere og foreldre uttrykker bekymring for at barna overlates for mye til seg selv.

Likevel vil ikke kunnskapsministeren ta initiativ til en evaluering av skolestart for seksåringene 18 år etter Reform 97.

– Det er for sent å evaluere seksårsreformen nå. Jeg minner om at Høyre var sterkt kritisk. Mye har forandret seg etter Kunnskapsløftet i 2006, sier Røe Isaksen.

Han vil heller ikke kartlegge lærertetthet på 1. trinn separat gjennom grunnskolestatistikken (GSI).

– Vi har tall for lærertetthet for 1. til 4. trinn. GSI bør forenkles heller enn å utvides. Skolene har allerede mange rapporteringskrav.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Mangler vilje og kraft

Kunnskapsministeren mener skolen vet mer enn nok om den enkelte elev til å sette inn tidlig tiltak der det trengs.

– Vi har kartleggingsprøver i lesing allerede på første trinn. Elevenes utvikling følges tett fra starten av, påpeker Røe Isaksen.

– Men hvorfor hører vi stadig om elever som ikke blir sett og går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig?

– Jeg mener det mangler politisk kraft og vilje til å gjøre noe i mange kommuner. Ingen kan unnskylde seg med at de vet for lite om hva som skjer i skolen, fastslår Torbjørn Røe Isaksen.

Peder Haug er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda. I 2003 hadde han ansvar for å sluttføre evalueringen av skolestart for seksåringer i Reform 97.

Han bekrefter at det i dag verken finnes kunnskap om hvilke lærerressurser som brukes på skolestarterne, eller hvordan livet i klasserommet egentlig fortoner seg for dem.

I statistikken finnes bare snittall for 1. til 4. trinn.

– Dette forundrer meg. Mye av den andre kunnskapen vi har bekrefter at hvis du har en god skolestart, er sjansen også stor for at det går bra i fortsettelsen, og omvendt – hvis man ikke lykkes tidlig i skoleløpet, lykkes man heller ikke senere, sier Haug, som mener årsaken til at mange elever sliter ligger i at de ikke mestrer basisferdighetene.

– Frykter du at store klasser og for lite lærerressurser til de minste elevene kan være årsaken til at mange seiler akterut allerede fra starten av?

– Lite lærerressurser tidlig i skolegangen er en risikosport. Jo sjeldnere lærerne har mulighet for å dele elevene i mindre grupper, desto større er sjansen for at ikke alle elevene får med seg stoffet, påpeker Haug, som viser til den internasjonalt kjente skoleforskeren John Hattie.

– Ifølge Hattie har ikke klassestørrelse alene noen betydning for elevenes læring hvis undervisningen er klassisk tavleundervisning. Bruker lærerne derimot tida i mindre grupper til mer individuelt tilpasset oppfølging gir det god læringsgevinst, sier professor Peder Haug i Volda.

LES OGSÅ: Seksåringer skilles av bommen

Maks 16 elever

– Tiden er inne for å tenke skole på seksåringenes premisser.

Det sier nestleder i KrF, Dagrun Eriksen.

– Før skolestart for seksåringer i Reform 97, ble det lagt stor vekt på myk overgang mellom barnehage og skole, og hvordan skolen skulle tilpasse undervisningen til fem- og seksåringer som kom rett fra barnehagen. Var det over 18 barn, skulle det være mer enn én lærer til stede.

– De siste årene ser det ut til at man har glemt hvor små førsteklassingene egentlig er. Nå er det på tide at vi får tilbake en lærernorm i Opplæringsloven som sier at hvis det er over 16 elever i gruppa, skal det utløse ekstra lærerressurser til klassen, sier Eriksen, som viser til den såkalte Dovre-modellen som et skoleeksempel.

– Ved å innføre en tolærermodell fikk lærerne mulighet til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Resultatet var at forbruket av kostbar spesialundervisning gikk dramatisk ned, sier KrFs nestleder, Dagrun Eriksen.

Andelen elever med spesialundervisning i grunnskolen er i dag åtte prosent. Andelen er tre ganger så høy på 10. trinn som 1. trinn. 68 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.