Urbane deltidsbønder

- Andelsbruk er jordbruk for dem som ikke kan ha det, sier Marie Staveland Hasselberg, mellom radene i potetåkeren.

I kurven har hun, ved siden av mobiltelefon, nypotet og bondebønner. Grønnsakene hun har høstet på jordene i Øverland Andelslandbruk i Bærum i Akershus, skal i gryta med en gang. Det er fire år siden hennes familie ble bønder på deltid - eller andelsjordbrukere som det heter på denne storgården.

Nullutslippsgrønnsaker

I et andelslandbruk kan du kjøpe deg en andel av avlingen til en gård i ett eller flere år. Samtidig deler du risikoen for årsvariasjonene i avlingene. Denne formen for gårdsbruk finnes i mange land, blant andre USA, Nederland, Tyskland og Japan. Det finnes flere måter å organisere driften på, og det varierer hvor stor grad andelshaverne skal involvere seg. Øverland gård har tre ansatte som sørger for at det vokser og gror: en gartner, en altmuligmann og en daglig leder.

- Men vi har også flere dugnader, ellers går det ikke rundt, sier andelshaver

Wenche Staveland Hasselberg.

Familien Hasselberg er en av til sammen 340 andelshavere på Øverland, og det har de vært i fire år. Hele familien jobber og studerer i Oslo, men de har likevel tusen grunner til å være deltidsbønder.

- Maten er kortreist, dermed blir det mindre utslipp av CO2. Plantene her absorberer karbondioksid, sier Bjørn Hasselberg.

- Driften er økologisk og den gir mindre utslipp av kjemikalier, sier Wenche Hasselberg.

Grønn trend

Det er ingen tvil om at kortreist og økologisk er viktig for byfolket. Flere av de fineste restaurantene i Oslo baserer seg på slike varer varer.

- Vi ser en økt interesse for lokalprodusert mat, sier Gunnar Vittersø, forsker ved Statens institutt for forbruksforkning.

- Folk er opptatt av å spise sunt, og mange bevisste forbrukere er dessuten opptatt av å støtte lokale produsenter. Det har også blitt status å ha kunnskap om mat og matlaging, og å kunne fortelle en historie om maten. Samtidig bunner interessen i at de kritiske forbrukerne opplever kortreist og økologisk mat som kvalitetsmessig bedre.

Etter at økologisk mat ankom matvarekjedene, går de bevisste videre:

- Mange stoler ikke på at store selskaper kan være økologiske, så da disse beveget inn på markedet, mistet det noe av sin opprinnelige tiltrekningskraft, sier Yuko Onozaka, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, til Forskning.no.

Men andelsbøndene mener matvareproduksjon også handler om kultur.

- Jeg ser mer på det som en måte å videreføre kulturarven vår på. Min mor vokste opp på gård, men den gangen var det kanskje ikke så lystbetont som det er for oss.

Hun har god rutine på å ta opp poteter:

- Dette gjorde jeg som barn, så det kan jeg, sier hun.

Matauk

På Øverland kan utvalget konkurrere mot de fineste supermarkedene. I august er det potet, jordskokk, kålrabi og gulrot i jorda. Og over overflater bugner det av flere typer bønner, erter og squash. Andelsbøndene har allerede laget saft av hyllebærblomstene, og ute i marka har de lam på beite.

Da Wenche Hasselberg vokste opp, var de delvis selvforsynt med grønnsaker.

- Det er fint at den trenden er kommet tilbake.

Nå venter de på at tomatene skal rødme:

- I butikkene kan vi jo få modne, søte tomater hele året. Men kanskje det ikke skal være sånn, undrer Bjørn Hasselberg.

- Nå går vi og gleder oss til de forskjellige grønnsakene vokser opp. Sesongene er tilbake, sier Wenche Hasselberg. (NTB Tema)