Ungdom leker seg med hatprat

Dette kommer fram i rapporten «Forebygging av kriminalitet på internett», som er utgitt av Redd Barna, Salto og Feltteam Alna. Gjennom tre dialogmøter har ungdom fra Groruddalen i Oslo mellom 12 og 18 år lagt ut om sine nettvaner, mens ansatte i skolen, fritidsklubber, barnevern og politiet har kommet med sine egne observasjoner rundt de unges nettbruk.

Store konsekvenser

Det hersker stor politisk bekymring knyttet til radikalisering av unge, både i Norge og Europa. Denne høsten vervet plutselig to somaliske jenter på 16 og 19 år seg til hellig krig i Syria. Det er fortsatt ukjent hva som faktisk lå til grunn for ungdommenes raske omveltning.

Gjennom dialogmøtene til Redd Barna kom det fram at både lærere og ansatte i fritidsklubber stadig opplevde at ungdommer lekte seg med aggressive symboler uten å vite hva slags signaler de sendte til omverdenen. Statusoppdateringene eller bildedelingen kunne være bilder av personer med tildekket ansikt og maskingevær og et sitat om at vedkommende var villig til å dø for islam.

En av lærerne kommenterer:

- Disse ungdommene ville ikke stilt seg opp på Stovner Senter med turban og AG3. Men de ser ikke ut til å forstå at de er mye mer offentlig synlige på nettet.

Kaja Hegg i Redd Barna, som ledet arbeidet med rapporten, tviler på at ungdommene nødvendigvis står inne for de ekstreme tingene de legger ut, men påpeker at det likevel kan få enorme konsekvenser.

Frykter rekruttering

- Statusoppdateringer er åpne og kan ses og plukkes opp av mange, sier Hegg.

Hun mener det er grunn til å tro at de som radikaliserer ungdom, kan operere relativt likt som barneovergripere.

- Overgripere bruker internett for å bygge opp tillit, nærhet og fellesskap til de ungdommene som uttrykker en sårbarhet eller søken, og det samme kan gjelde dem som er på utkikk etter å radikalisere ungdom. Med slike delinger på Facebook kan man stå i fare for å komme i søkelyset til disse radikale kreftene, sier hun.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) erfarer at mange radikalisatorer bruker Facebook som en rekrutteringsarena. De radikale kreftene ser sitt snitt til å påvirke ungdom som allerede er opphisset over noe de opplever som urett.

- De radikale kreftene går aktivt inn for å hisse opp stemningen hos lett overtalbar ungdom, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST.

Viktige fritidsklubber

Yousef Assidiq, samfunnsdebattant og muslimsk konvertitt, betegner ungdommenes hatprat som et resultat av ønsket om å tøffe seg, men påpeker at det kan få svært uheldige konsekvenser.

- Man må ta disse frustrerte ungdommene på alvor, sier han og fortsetter:

- Til tross for at de kanskje ikke står helt for det de legger ut, viser det at de er svært mottakelige. Man må huske på at ungdom med ekstreme synspunkter er et resultat av utenforskap og kanskje mobbing. Derfor er fritidsklubbene en fantastisk arena for å inkludere «pøblene», og å rette engasjementet deres i riktig bane, sier Assidiq.

Også Redd Barna presiserer viktigheten av fritidsklubbene i arbeidet med å promotere nettvett hos unge. Gjennom møtene fikk de fortalt at de ansatte på klubbene var raskt ute med å korrigere ungdom når de gikk over streken.

- I slike lavterskeltilbud er det lettere for voksne og barn å snakke om konsekvensene av ekstreme delinger. De ansatte, ofte litt yngre rollemodeller for barna, sier raskt ifra når noe er uakseptabelt, sier Hegg.

- Må tilrettelegges

Tidligere denne uka møtte barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) en rekke frivillige organisasjoner til møte om radikalisering av unge. Hun vektla da viktigheten av å ha gode fritidstilbud for unge, men slo samtidig fast at foreldrene må ta større ansvar for barnas atferd.

Kaja Hegg i Redd Barna mener at å formane foreldre til å bry seg, ikke er en suksessformel. Hun presiserer at foreldrerollen har endret seg dramatisk med den digitale omveltningen, som gjør at dagens unge er oppvokst med teknologi.

- Å sette rammer for nettbruken til barna når barna har så mye mer kjennskap til det enn foreldrene, kan være vanskelig. Det gir seg ikke selv at foreldre skal ha redskapene til å forstå hvilken digital oppvekst barn gjennomgår, sier hun.

Hegg legger til at teknologigapet mellom barn og forelder kan være enda større i minoritetsmiljøer. Hun innrømmer at Redd Barna har en utfordring i å nå ut til innvandrerforeldrene.

- Vi må gjøre opplæringen mer relevant for dem. Vi har en tendens til å først og fremst nå ut til en hvit middelklasse som allerede er aktiv på nettet, sier hun.

axel.storen.weden@dagsavisen.no