Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) fikk i går omvisning på Holocaust-senteret på Bygdøy. Direktør for senteret, Guri Hjeltnes, er glad for at regjeringen nå tildeler senteret oppdraget med å undersøke rom sin historie under andre verdenskrig.

Undersøker massedrap av norske rom

2. VERDENSKRIG: Hva skjedde med norske rom under Holocaust? Nå skal den ukjente historien fram i lyset.

- Behandlingen og skjebnen til norske rom er et kunnskapshull i vår kollektive hukommelse, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til Dags­avisen.

Minst 500.000 rom i Europa ble utryddet av nazistene under andre verdenskrig. Men hva skjedde med norske rom under Holocaust?

Så langt har ingen oversikt over hvor mange som ble drept i konsentrasjonsleirene. Men nå får Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter oppdraget fra regjeringen om å utrede historien til rom under andre verdenskrig.

- Holocaust er en av de verste tragediene i historien, og roms Holocaust er lite kjent. Vi ønsker derfor å utrede historiske forhold knyttet til rom og andre verdenskrig, og særlig hva som hendte med norske rom, sier Sanner og legger til:

- Dette er viktig for vår felles forståelse av Holocaust og for å vite hvordan norske rom ble rammet.

 

Skulle utryddes

Under andre verdenskrig bodde Vidkun Quisling i Villa Grande på Bygdøy i Oslo. I dag huser det som var nazistenes høyborg Holocaust-senteret. I kjelleren, få meter unna Quislings bunker, viser direktør for Holocaust-senteret Guri Hjeltnes Jan Tore Sanner rundt i utstillingen som dokumenterer massedrapene under krigen.

Her er fangedrakter fra konsentrasjonsleire, eiendeler til nordmenn som ble deportert og flere historier grundig dokumentert. Men overgrepene mot norske rom er det foreløpig ikke blitt forsket på.

Av utstillingen framkommer det at nazistene ville utrydde rom fordi de var «uren rase» og ble sett på som en trussel, på samme måte som jøder og funksjonshemmede. Nazistene så på rom som asosiale parasitter som var et sosialt problem. De ble drept og tilintetgjort, senere også de som var «blandingsrase».

 

Var uønsket i Norge

En gruppe rom reiste ut fra Norge fordi de ikke ville bli sendt i arbeidskolonier og forsøkt fornorsket av norske myndigheter. De reiste til Belgia. Så kom «sigøynerparagrafen» i 1927, og de fikk ikke komme tilbake.

I 1934 ble en gruppe på 68 norske rom stoppet på grensen mellom Tyskland og Danmark. Norske myndigheter hadde gitt beskjed om å avvise alle sigøynere som prøvde å komme til Norge. Deres norske pass ble ikke godkjent. En stor del av den norske romgruppen ble senere internert i oppsamlingsleire og mange sendt videre til konsentrasjonsleire. Bare et fåtall overlevde.

 

- Søker svar

Blant dem var besteforeldrene til Katalina Jansen. Hun har de siste tre årene forsket på hva som skjedde den gang for å få svar.

- De som overlevde har hatt vansker med å snakke om det, og vi i tredje generasjon vet ingenting. Jødene har fått hjelp til å få vite mer om hva som skjedde med dem. Nå ønsker også vi å vite mer om hva som skjedde med rom, sier hun.

Jansen har selv søkt i arkiver i Norge, Sverige og Danmark. Hun har også vært en av pådriverne for en større utredning.

Utredningen som nå kommer skal gi oversikt over hvor norske rom ble drept, og hvem de var. Den vil også gi en oversikt over politikken som ble ført overfor rom i perioden før og etter andre verdenskrig.

- Dette er et lite utforsket felt, og vi er glad for at vi får gå i gang med dette prosjektet, sier Hjeltnes til Dagsavisen.

Hun mener det er viktig å gi mennesker en historie og sette ord på det som skjedde, også for rom sin identitet i dagens samfunn.

Det er Jansen enig i.

- Vi ønsker å bli anerkjent som folk, og det er derfor spesielt viktig å få mer kunnskap om hva som skjedde, sier hun.

 

Vil forstå mer

Sanner trekker fram betydningen av at initiativet kommer fra rom selv.

- Det er en viktig del av vår kollektive hukommelse. Når vi vet mye om skjebnen til andre minoriteter, så er det viktig for oss som samfunn å vite mer. Det er viktig for forståelsen av rom sin situasjon i dag, sier han.

Senteret vil hente informasjon fra norske og utenlandske arkiver om drepte i konsentrasjonsleire. Det vil også bli gjort intervjuer med norske rom som er etterkommere av dem som overlevde Holocaust. Rom står som viktige initiativtakere, og vil være en del av referansegruppene.

Utredningen er et ettårig forskningsprosjekt.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

 

 

Rom i Holocaust

Rom er en etnisk gruppe som tidligere ble betegnet som sigøynere eller romfolk.

Minst 500.000 rom døde i utrydningsleire under andre verdenskrig. Hvor mange norske er foreløpig ikke kjent.

Etter hvert fikk nesten alle større konsentrasjonsleire egne «sigøynerleire». I Auschwitz er det anslått at om lag 250.000 rom døde, hvorav 2.000 ble sendt til gasskamrene direkte ved ankomst og 4.000 ble gasset i hjel i én enkelt operasjon natt til 3.august 1944 - denne operasjonen fikk navnet Zigeunernacht (Sigøynernatten). Det ble også drevet omfattende medisinske eksperimenter, blant annet utprøving av steriliseringsteknikker.

I etterkrigstiden ble overlevende fra fangeleirene i mange tilfeller utestengt fra erstatningsordningene som gjaldt for andre konsentrasjonsleirfanger.

Kilde: Store norske leksikon