Stadig flere elever i grunnskolen får toppkarakter av sine lærere. Fra 2006 til 2011 økte andelen med 6-ere fra 4,7 til 6,8 prosent. Mesteparten av denne økningen skyldes flere 6-ere til barn med rike og velutdannede foreldre.

Samtidig har andelen som går ut av grunnskolen uten å få karakterer i alle fag, økt fra 2,5 til 4,5 prosent. Foreldrene til disse elevene har i stor grad lite utdannelse og lav inntekt.

- Utviklingen går i retning økte forskjeller, konstaterer Anders Bakken, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Sammen med Jon Ivar Elstad, også han forsker ved NOVA, har Bakken analysert vitnemålene til nær 600.000 grunnskoleelever. Nær 250.000 av disse har fått opplæring de siste årene av grunnskolen etter innføringen av Kunnskapsløftet.

I går presenterte de to forskerne sine resultater under et arrangement i regi av Utdanningsdirektoratet, hvor reformen ble evaluert.

- Fra et utjevningsperspektiv er ikke resultatene spesielt oppløftende. Vi kan ikke konkludere med at Kunnskapsløftet, slik reformen har blitt praktisert de fem første årene, har bidratt til å redusere de sosiale ulikhetene, sier Bakken.

Enige elever

9.-klassingene Nicole Reyes Meyer, Aurora Kobernus, Mahenthan Subramanyan og Victoria Granly på Linderud ungdomsskole i Oslo kjenner seg igjen i at barn av utdannede foreldre har lettere for å få gode karakter enn de som kommer fra hjem der foreldrene mangler utdanning.

- Jeg tror foreldre med utdanning er mer opptatt av at også deres barn skal ha en utdanning. Da kan det hende at de presser på og oppmuntrer barna sine litt ekstra, slik at de skal få gode karakterer på skolen, sier Aurora Kobernus.

Samtidig tror Subramanyan at hva foreldrene faktisk er utdannet som, har betydning for hvor stor hjelp elevene får.

- For eksempel er det jo slik at om faren din er utdannet matematiker, så har du større sjanse for å gjøre det bra i matte, mener han.

Skulle styrke alle

Da Kunnskapsløftet ble innført, var det meningen at reformen blant annet skulle styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, og deres digitale kompetanse og muntlige ferdigheter. Det skulle også bli tydeligere mål for hva elevene skulle lære.

- Forventningen fra reformmakerne, slik vi tolker det, har vært at en skole der elevene lærer mer, også vil være en skole som tar skritt i retning mindre sosiale forskjeller i resultater. I dette ligger det altså en implisitt målsetting i Kunnskapsløftet om redusert sosial ulikhet, sier Bakken.

Men samtidig er det også slik at det i reformen ikke finnes noen spesifikke virkemidler for å heve nivået til de svakeste, påpeker forskeren.

- Så langt vi har sett er Kunnskapsløftets eneste målrettede virkemiddel mot enkeltgrupper av elever, en ordning der spesielt flinke elever skal gis mulighet til å ta fag på egen hånd, opplyser Bakken.

Tilpasset de rike

I den nye rapporten lanserer de to NOVA-forskerne flere mulige forklaringer på den økende ulikheten i skolen etter innføringen av Kunnskapsløftet.

- Vi ser for det første ikke bort fra at de ambisiøse læreplanene, som ble innført med reformen, i størst grad er tilpasset forutsetningene til elever fra hjem med større utdanningsressurser. Reformens krav til elevene kan til en viss grad sies å ha spilt på lag med de høyt utdannede og den kompetansen disse foreldrene besitter, sier Bakken.

Endringer hos lærerne kan også forklare utviklingen.

- Kunnskapsløftets anstrengelser for en forsterket kunnskapsorientering kan tenkes å ha vridd lærernes karaktersetting i retning av å differensiere mer på grunn av elevenes faglige prestasjoner, fortsetter Bakken.

En tredje forklaring kan være at middelklasseforeldre nå stiller strengere krav til sine barn enn før.

- Skoledebattene rundt Kunnskapsløftet og norske elevers kunnskaper i internasjonal sammenheng kan ha ført til at i særlig grad disse foreldrene har blitt mer iherdige i å anspore, eller kreve, forsterket skoleinnsats fra sine barn, mener Bakken.

- For å oppsummere: Har Kunnskapsløftet skylden for de økende forskjellene i skolen?

- Vårt svar på det er «tja», fordi analysene viser et påfallende trekk. Innføringen av Kunnskapsløftet faller i tid sammen med et knekkpunkt, et brudd i utviklingsbanene. Tendensene til økende forskjeller under Kunnskapsløftet har inntruffet etter en periode da forskjellene enten var på noenlunde stabilt nivå eller var i ferd med å bli redusert. Dette kan være et hint om at noe ved Kunnskapsløftet, direkte eller via ringvirkninger, trekker i retning av større sosial ulikhet i skolekarakterer, svarer Bakken.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Stryk og dårlige karakterer i matte

På avsluttende eksamen i matematikk for andreklassinger i videregående skole fikk 78 prosent av elevene karakteren tre eller dårligere. Tre av ti elever fikk stryk. Tallene fremkommer i Utdanningsdirektoratets rapport om forhåndssensuren i matematikk for andreklassinger i videregående skole. Forhåndssensur er et uttrekk av rundt 750 eksamensbesvarelser og gir et godt bilde av totalresultatet, skriver VG. Snittkarakteren var 2,5, noe som regnes som svært lavt. - Det har kommet inn kommentarer fra 25 sensorer. Ut fra kommentarene var arbeidsmengden for stor og vanskelighetsgraden for høy, heter det i rapporten. (NTB)