Innenriks

Ufaglærte setter sprøyter og renser sår

Hver tredje kommunale pleier mangler formell kompetanse, og ufaglærte gjør arbeid de verken har kompetanse eller lov til.

Situasjonen er alarmerende, og kan gå ut over syke mennesker, fastslår forskerne ved Senter for omsorgsforskning.

I dag mangler hver tredje ansatte i pleie- og omsorgssektoren i kommunen formell utdanning. Samtidig blir ufaglærte uten relevant utdanning satt til å løse «tunge» omsorgsoppgaver, viser rapporten som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Ifølge forskerne vil dette kunne utgjøre en helserisiko, om ikke myndighetene tar grep.

Har ikke råd

- Halvparten av de ufaglærte utfører arbeidsoppgaver de verken har kompetanse eller lov til å gjøre. Ufaglært arbeidskraft setter sprøyter og behandler sår. Dette er alarmerende. De står i fare for å påføre syke enda mer lidelse, sier forsker og prosjektleder Runar Bakken ved Senter for omsorgsforskning, Sør.

Helsemyndighetene er allerede kraftig på etterskudd med å øke kompetansen i sektoren. Ifølge uttalte målsettinger fra sentrale myndigheter skulle målet om formell utdanning av ufaglærte vært nådd allerede i 2009. Så langt har planene ikke ført fram.

Desto viktigere er funnene i undersøkelsen:

* Kniven på strupen: Det viser seg nemlig at over halvparten av de spurte ville tatt formell utdanning hvis de fikk kniven på strupen. Flertallet ønsker at det skal legges mer til rette for å ta utdanningen kombinert med jobb.

* Satus og motivasjon: Samtidig henger motstanden mot formell utdanning sammen med sosial klasse. Blant dem med lavest sosial status sier hver tredje at de vil slutte dersom formell utdanning blir et absolutt krav, mot en av fire i gruppen som helhet.

* Har ikke råd: Blant dem som ikke vil utdanne seg, forklarer 14 prosent at jobben kun er en inntektskilde ved siden av studier og at de derfor ikke ønsker mer kompetanse. Hver femte sier de ikke har råd til videre utdanning.

Økende gap

Dette stiller myndighetene i et dilemma, ifølge forskerne.

- Skjerpes kravene vil mange slutte. Dessuten blir det nærmest umulig å få turnusen til å gå opp. I virkelighetens verden handler det ofte om å få jobben gjort - ikke hvem som gjør den, sier Runar Bakken, som står bak studien sammen med Bjørnulf Arntsen.

Han mener utviklingen er en negativ spiral det er vanskelig å komme ut av. Ikke bare er det slik at mange som allerede jobber i omsorgssektoren mangler formell kompetanse. Utviklingen i befolkningen gjør at vi i 2035 vil mangle 59.000 helsefagarbeidere, og 28.000 sykepleiere, ifølge SSBs framskrivinger (Helsemod 2012). Det betyr at vi hvert år må utdanne 4.500 nye helsefagarbeidere. I dag utdannes bare noen få hundre.

- Hvis de om lag 60.000 ufaglærte som allerede er i sektoren fikk fagutdanning, ville kvaliteten på pasientbehandlingen økt betraktelig. Det samme ville rekrutteringen gjort fordi økt kompetanse i sektoren som helhet virker rekrutterende, sier Bakken.

Absolutte krav

Andreårselevene på helse- og sosialfag på Nydalen videregående skole i Oslo, er ikke overrasket over funnene i rapporten. Alle de fire ungdommene Dagsavisen møter har vært ute i praksis gjennom hele forrige skoleår. De bekrefter at medelever har opplevd å bli spurt om å gjøre arbeidsoppgaver de egentlig ikke er kvalifisert til å gjøre. For noen kan det oppleves vanskelig å si nei.

- Dette har å gjøre med den faglige tryggheten som må ligge i bunn, og er utrolig viktig. Du skal ikke være usikker på det du gjør, sier Silja Senning.

- Hvis du er usikker og tar sjanser kan det i verste fall gå ut over pasientens liv og helse, mener Doreen Lares.

Klassekompis Jørgen Aanerud mener det bør gjøres enklere for ufaglærte som allerede er i jobb å skaffe seg kompetanse.

- Fire år på skolebenken er lenge, og bør kunne komprimeres gjennom kortere kurs, mener han.

Selv har han jobbet på et sykehjem der han følte at arbeidsoppgavene sto i forhold til egen kompetanse.

Frøya Langengen forteller at hun flere ganger har opplevd at det er altfor få på jobb.

- Skal flere velge dette yrket i framtida må lønna opp. Det holder ikke bare å synes at det er interessant, sier hun.

På vårt spørsmål om det er mulig for helseministeren å sette absolutte krav til utdanning, svarer forskeren slik:

- Det er fullt mulig, men kommunene sier hele tida at de ikke har råd til de økte lønnskostnadene dette vil medføre, sier Runar Bakken.

Likevel mener han det er helt nødvendig at de ufaglærte som allerede er i yrket, har formell utdanning innen 2015.

- Dette vil i seg selv gi sektoren et enormt løft, sier han.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen