Innenriks

– Uansvarlighet satt i system

Storfylket Viken er en like dårlig idé som å slå sammen Troms og Finnmark, mener økonomi-professor Bjarne Jensen.

Bilde 1 av 2

Av Irene Rønold og Jo Moen Bredeveien

– Dette er uansvarlighet satt i system. Hele prosessen framstår merkelig. Denne regionen er like gal som Troms og Finnmark, sier økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark.

– Her har man skapt en region med få felles interesser. Dersom man bygger ut videregående skoler i Østfold, er det lite relevant for Hallingdal. Man har laget en region med indre motsetninger, tror Jensen.

Les også: Ingen vet hva som skjer med Ruter når den ene eieren forsvinner

– Merkelig prosess

Mandag denne uka kunne Dagsavisen melde at det er helt i det blå hvordan kollektivtransporten i det nye fylket Viken skal løses. Ingen vet hva som skjer med Ruter, som i dag eies av Oslo og Akershus i fellesskap, når Akershus slutter å eksistere.

Dette er bare ett av mange spørsmål som gjør sammenslåingen vanskelig, mener Jensen.

– Ta for eksempel debatten om hvor det nye senteret for Viken skal ligge. Nå ser det ut til å lande i Bærum. Det kan ikke være et særlig bra valg for Østfold, sier Jensen.

Han tror ingen ser på Viken som en naturlig region.

– Akershus, Buskerud og Østfold? Det er bare å se på regionen på kartet, så ser du at det er merkelig, sier Jensen.

Han mener fylkene er store nok i dag, målt i folketall, til å ivareta de oppgavene de har og vil få.

– Det er vanskelig å se at denne sammenslåingen vil få noen positiv effekt, sett ut fra målene i regionreformen, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frykter store kostnader

Jensen tror kostnadene ved regionreformen vil bli store.

– Løpende tjenester vil sikkert gå sin gang. Men slike organisatoriske endringer gjør at fokuset blir vendt innover, på bekostning av innsats for å oppnå god utvikling av regionene og gode tjenester til innbyggerne. Det kan bli den aller største kostnaden for innbyggerne, sier Bjarne Jensen.

– Kan man tjene inn kostnadene ved reformen på sikt?

– Jeg tror ikke det. Jeg tror det vil bli mer byråkrati og en rekke utgifter det må kompenseres for. Bare det å opprette nye arbeidsplasser vil medføre store kostnader. Noen steder vil det måtte spares inn, sier Jensen.

Han legger til at det ikke er tilstrekkelig utredet hva man vil tjene på reformen.

– Det er uansvarlig å legge fram noe slikt uten å ha utredet om det samlet sett blir gevinster, sier han.

Les også: Viken blir en realitet

Usikre ansatte

Anette M. Solli er fylkesordfører i Akershus og leder fellesnemnda for Viken. Hun mener det er gode grunner til at det trengs størrelse på fylkene.

– Det som er viktig for Viken, er å se hele området rundt Oslo under ett, både når det gjelder vei, kollektivtrafikk og næringslivsutvikling. Hvis vi skal konkurrere internasjonalt, er det en fordel å ha Viken i ryggen, sier Solli.

Hun anslår at hun for tiden jobber omtrent 50–50 med Akershus og Viken.

– Men sånn er det. Vi må gjøre begge deler i en overgangsfase, sier Solli.

– For de ansatte er det krevende å lage den nye strukturen. Jeg tror ikke innbyggerne i Akershus vil merke noe særlig til det. Men jeg har respekt for oppgaven de ansatte må gjennomføre for å komme dit, sier Solli.

Les også: Erstatter rådmenn med åtte fylkesråder i Viken

– Flere folk har sluttet

Ole Haabeth, fylkesordfører i Østfold, har lignende erfaringer.

– Presset på de ansatte er stort for tida. De skal bygge et nytt fylke, samtidig som de skjøtter sine vanlige oppgaver. Tjenester som tannlege og videregående skole skjøtter vi like godt som før, men det er klart at vi i tida som kommer ikke har mulighet til å drive innovasjon og utvikling i Østfold, sier Haabeth.

Han forteller at mange ansatte er usikre på hva som vil skje med deres arbeidsoppgaver.

– Vi har flere folk som har sluttet og skaffet seg nye jobber, fordi de ikke kan se for seg å pendle til andre siden av Oslo, sier han.

Haabeth er likevel forsiktig optimist med tanke på Vikens framtid. Hvordan prosessen har foregått, derimot, er han svært kritisk til.

– Man har begynt med å lage et kart som er svært lite konsistent. Østfold, med 300.000 innbyggere, ble fortalt at vi var for små til å stå alene. Men Møre og Romsdal (med om lag 267.000 innbyggere, journ.anm.), beholdes som det er, sier han.

Les også: Debatt: Vanvittige Viken

Oppgaver blir avgjørende

Det som er avgjørende nå, er hvilke forslag regjeringen kommen med når det gjelder oppgaver til fylkeskommunene, sier Haabeth.

– Blir det småplukk, vil jeg si hele reformen er en miss.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier i en e-post til Dagsavisen at proposisjonen om en ny fylkesinndeling inneholder en så grundig og omfattende utredning som alle beslutninger om statlige tiltak krever.

– Jeg har tro på at de nye fylkeskommunene får større mulighet til å være strategiske samfunnsutviklere og at de får styrket kapasitet og kompetanse til å løse dagens og framtidige oppgaver, sier statssekretær Aase Marthe Horringmo til Dagsavisen.

Les også: Sneipen brenner

Regionreformen

* Stortingsflertallet, bestående av Regjeringen og Krf, har besluttet å redusere antall fylkes i Norge, de fleste med effekt fra 1. januar 2020.

* Buskerud, Akershus og Østfold blir til Viken i 2020.

* Staten gir kompensasjon for engangskostnader direkte knyttet til sammenslåing av kommuner eller fylker.

* Det utbetales 15 millioner per fylke som inngår i sammenslåingen, for å dekke engangskostnader ved sammenslåingen.

* De enkelte fylkeskommunene lager selv budsjetter for sammenslåingsprosessen.

* Til sammen er det bevilget 195 millioner kroner i regionreformen.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mer fra Dagsavisen