Tybring-Gjedde ville ikke anmelde trusselbrev – kona ble redd, fortvilet og sint

Både stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde og kona, tidligere samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde, vitner onsdag i retten i saken mot Laila Anita Bertheussen.

Av Dag Kjørholt og Peter Tálos

Under to uker etter at Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) var utnevnt til statsråd i Solberg-regjeringen, mottok og ektemannen, stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, den 5. februar 2019 et trusselbrev.

Med teksten «Jeg må bare le av dem. Det er ikke vi som er farlige, det er rasistene. Når de sier at de redde, må jeg bare le. Vi ses 26.02 kl. 20. Hovedpoenget er: Vil vi bo i et drittsamfunn eller i et hyggelig samfunn», mener påtalemyndigheten at brevet var egnet til å påvirke.

– Handlingen anses som en trussel mot samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde og var egnet til å påvirke hennes arbeid som minister, blant annet i spørsmål om politikkutforming og gjennomføring, skriver statsadvokat Marit Formo i tiltalen.

Ville ikke anmelde

Brevet, som så ut til å ha forbindelse til teaterstykket «Ways of Seeing», fikk omfattende konsekvenser for politikerparet. Et likelydende brev ble på samme tid også sendt hjem til samboerparet Wara/Bertheussen på samme tid.

Christian Tybring-Gjedde (Frp) ville ikke anmelde trusselbrevet som kom til ham og kona. Da han vitnet i retten onsdag, gikk han først til angrep på mediene.

– Jeg er blitt utsatt for trusler, sjikane og hatmeldinger. Det ville ta all min tid om jeg skulle fokusere på dette. Det ville også føre til at pressen ville gi disse angriperne altfor mye oppmerksomhet. Pressen har ingen interesse av å verne meg som offer. Jeg vil derfor heller ikke i dag konkretisere noe av det jeg er blitt utsatt for, sa stortingsrepresentant Tybring-Gjedde da han for første gang i sitt liv vitnet i en åpen rettssak.

I sin frie forklaring for Oslo tingrett valgte den erfarne Frp-politikeren først å angripe mediekommentatorenes dekning som han omtalte som «et jammer i et ekkokammer».

– Jeg ønsker egentlig ikke å være en del av denne saken. Jeg ønsker et mindre mediepress på meg, og politikere for den saks skyld. Jeg skulle aller helst ønske å ikke være her. Jeg har ikke gjort noe galt, sa Tybring-Gjedde i retten.

Han sa det jevnlig kom trusler og kommentarer på gaten og på Facebook, og at han ikke helt visste hvordan han skulle stille seg til trusselbrevet som kom til leiligheten i Oslo 5. februar i fjor.

– Jeg håpet dette ikke var seriøst ment og hadde ulike syn på brevet, sa Tybring-Gjedde.

– Følelse av at noe ikke stemte

Hans kone, Ingvil Smines Tybring-Gjedde, er både fornærmet og helt sentral i politiets etterforskning av saken mot Laila Anita Bertheussen.

Den tidligere Frp-statsråden ga i sin forklaring i Oslo tingrett onsdag klart uttrykk for at den omtalte chattegruppen etter hvert fattet mistanke til Bertheussen.

Lenge tenkte Smines Tybring-Gjedde at hun hadde et skjebnefellesskap med Bertheussen ved at de begge ble utsatt for trusler. Hun trodde hendelsene hadde forbindelse til teaterstykket «Ways of Seeing». Hun forklarte at hun hadde undret seg over at Bertheussen virket underlig rolig etter at det brant i familiens bil.

– Følelsen av at noe ikke stemte, steg. Hun virket uforstyrret. Kanskje gruppa var blitt lurt, men på det personlige plan. Vi tok henne med i gruppa som trøst, og så var det kanskje bare en lek, leste den tidligere statssekretæren og statsråden fra et forberedt manuskript.

– Dersom det er tiltalte som har gjort dette, føler du deg dolket i ryggen? ville politiadvokat Thomas Blom i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vite etter at hun var ferdig med sin frie forklaring.

– Ja, det tenker jeg goes without saying, svarte hun.

Bekymringsmelding

Tybring-Gjedde ga også uttrykk for at tiltalte virket mer opptatt av sikkerhetstiltakene rundt huset enn truslene og hærverket, og at hun mente det var overvåking. Hun beskrev også Bertheussens opptatthet av teaterstykket «Ways of Seeing» som mer og mer intens.

– Vi mente at mistanken måtte komme statsministeren for øret. Vi skulle ikke avgjøre det. Rita Karlsen (daglig leder i Human Rights Service (red.anm.)) foreslo at jeg skulle bringe dette videre som en bekymringsmelding til statsministeren, sa hun.

Meldingen ble sendt via en departementsråd få dager før Bertheussen ble pågrepet.

Uenighet om bilder

Tybring-Gjedde nevnte spesielt bildene av hærverket mot huset og bilen til tiltalte og hennes samboer Tor Mikkel Wara i desember 2018. Hun sa at hun tenkte at Bertheussen red to hester.

– Jeg synes det var rart at hun ber meg videresende bilder som hun allerede hadde sendt til Karlsen. Men jeg slo det fra meg og tenkte at hun kanskje bare var litt varm i toppen, sa hun.

Tiltalte, som følger saken fra et annet rom når hun ikke selv skal forklare seg, ba retten om å få kommentere utsagnet om bildene.

Bertheussen forklarte at hun ikke kunne ha sendt dem til Karlsen fordi hennes første kontakt med henne var 18. desember, mens hærverket skjedde 6. desember.

– Jeg har ikke sendt noe til henne før det. Jeg har sjekket logger. Det er bare én måte det bildet kan ha kommet til henne på, og det er ikke via meg, sa tiltalte og forlot rettssalen igjen.

Sluttet å bruke bilen

Hun fortalte om hvordan trusselbrevet som kom fram til henne og mannens adresse i februar utløste et helt nytt sett av sikkerhetsrutiner. Hun begynte blant annet å sjekke bilen, som sto parkert på gaten, hver gang hun skulle kjøre.

– Du gikk ned på knærne for å sjekke under bilen før du satte deg inn? spurte politiadvokat Thomas Blom.

– Jeg gjorde det noen ganger. Jeg følte meg dum, rett og slett. Da var jeg jo blitt statsråd, og noen kjente meg igjen. Jeg følte heller ikke at det var trygt å gå inn i bilen ute å gjøre det, så jeg sluttet å bruke bilen, fortalte Smines Tybring-Gjedde.

Utover våren var det flere hendelser ved boligen til Wara og Bertheussen på Røa. De to kvinnene hadde løpende kontakt i messengergruppen de begge var en del av. Ingvil Smines Tybring-Gjedde begynner å tenke at Laila Anita Bertheussen var underlig rolig med tanke på at det var flere forsøk på brannstiftelse.

Les også: Donald Trump ringte Tybring-Gjedde

Nekter

Laila Anita Bertheussen har i likhet med de øvrige punktene i tiltalen nektet straffskyld også for dette forholdet. Hun mener PST med sin ensidige etterforskning ikke har funnet gjerningspersonen som står bak alle de seks hendelsene i tiltalen.

Da den omfattende rettssaken startet i Oslo tingrett, varslet Tybring-Gjeddes bistandsadvokat Hermann Skard at det vil bli fremmet et erstatningskrav på 5.000 kroner mot Bertheussen fra Ingvil Smines Tybring Gjedde, men at det ikke vil komme noe krav fra Christian Tybring-Gjedde.

Debatt: Privatlivet hennes ofres for vår skyld

Printer

Onsdag vil også to politietterforskere belyse nærmere det angivelige kjøpet av en printer som Laila Bertheussen foretok i januar 2019. Printeren skal senere ha blitt kastet på en gjenbruksstasjon på Smestad i Oslo.

Da Bertheussen selv forklarte seg om printeren i retten tirsdag, uttalte hun at hun ikke kunne huske å ha hatt noen printer med i en veske da hun i slutten av januar kjørte til gjenbruksstasjonen.