- Vi har ingen garanti for at kvinner som sendes fra Norge til Spania og Italia, ikke havner i prostitusjon igjen, sier Mildrid Mikkelsen og Leila Langdalen Sbai, henholdsvis leder og informasjonsrådgiver i Rosa-prosjektet, nasjonalt hjelpetiltak for mennesker som utnyttes i prostitusjon.

- Tvinges tilbake til prostitusjon

MENNESKEHANDEL: Mer enn en tredel av alle identifiserte ofre for menneskehandel får avslag på søknad om opphold i Norge. - Det tvinger dem rett ut i prostitusjon igjen.

Det sier Mildrid Mikkelsen og Leila Langdalen Sbai i Rosa-prosjektet, nasjonalt hjelpetiltak for mennesker som utnyttes i prostitusjon. Spesielt bekymret er Rosa for de såkalte «dublinerne» som har vært i et annet land i Europa før de kom til Norge, for eksempel Spania og Italia.

 

Finanskrisen avgjørende

- Finanskrisen i Spania og Italia har gjort at de tiltakene som skal bistå kvinnene som blir returnert, får mye mindre støtte, ja ofte ingen støtte i det hele tatt. Det betyr at ofre for menneske­handel som får avslag på opphold i Norge, ikke får den hjelpen de trenger i landet de sendes til. Dermed blir de retrafikkert og havner i prostitusjon igjen. De har ikke noe annet å leve av, sier Mikkelsen og Langdalen Sbai. - Hjelpetiltak i Italia sier til oss: «Ikke send dem hit, for vi har ikke kapasitet til å ta dem imot». Norge har en klar forpliktelse til å hindre at de blir trafikkert på nytt, sier de.

 

Ferske 2013-tall

Utlendingsdirektoratet (UDI) registrerte 214 antatte ofre for menneskehandel med utlendingssaker til behandling i 2013.

I en fersk rapport fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) framgår det at 45 søkte om refleksjonsperiode på seks måneder. 30 søknader ble innvilget, 15 ble avslått. Av 62 søknader om utvidet refleksjonsperiode etter anmeldelse av bakmenn, ble 38 innvilget, 24 avslått.

I tillegg fattet UDI 52 asylvedtak der søkeren var identifisert som mulig offer for menneskehandel. 19 søkere fikk oppholdstillatelse, men kun én for å ha vitnet i en straffesak om menneskehandel. 18 søknader ble avslått etter Dublin-regelverket. 15 ble avslått etter realitetsbehandling i Norge - altså fikk i alt 33 mulige ofre for menneskehandel på asylmottak avslag.

- Tallene gjenspeiler at politiet har lite ressurser til å etterforske sakene. Når så mange anmeldelser henlegges, blir det vanskelig for søkerne å dokumentere at de har rett til opphold i Norge. Altfor få saker fører til tiltale og dom, sier Mildrid Mikkelsen.

Som Dagsavisen avslørte 1. august, førte ikke en eneste anmeldelse av bakmenn til tiltale, straffesak og dom i Oslo politidistrikt i 2013. Dette på tross av at 26 av 52 kvinner som tok refleksjonsperiode og fikk bistand fra Rosa, anmeldte bakmennene sine.

Siden menneskehandelforbudet kom i 2008 er kun 35 saker avgjort med dom, fem er ikke rettskraftige. 14 av dommene er fra Hordaland politidistrikt.

- Siden 2008 og fram til i dag er 18 ofre for menneskehandel innvilget oppholdstillatelse etter vitnebestemmelsesreglementet. Det forutsetter de har vitnet i rettssaker mot bakmenn, opplyser seniorrådgiver Ingrid Weider Lothe i Analyseavdelingen i UDI til Dagsavisen.

- Ut fra den landkunnskapen vi sitter med om tiltakene i Italia og Spania, mener vi i utgangspunktet at det er forsvarlig å returnere ofre for menneskehandel dit, men det gjøres individuelle vurderinger i de enkelte sakene, sier Weider Lothe.

 

Høy terskel

Dette er Mildrid Mikkelsen i Rosa ikke enig i.

- Terskelen for å få opphold i Norge er helt klart for høy i dag. Vi har ingen garanti for at kvinner som sendes til Spania og Italia, ikke havner i prostitusjon igjen, sier Mildrid Mikkelsen.

Hun synes det er et dilemma at politietterforskning er så viktig for om ofrene har en framtid i Norge eller ikke.

- Spesielt bekymret er vi for ofre for menneskehandel fra Nigeria. Den store hovedtyngden av ofre for prostitusjon i Norge er jo derfra. Derfor er det også flest nigerianere som får avslag på opphold i Norge. I Bergen tar politiet i langt større grad tak i saker fra Nigeria og får domfellelser av bakmenn. Det er beklageligvis ikke tilfellet i Oslo, sier Mikkelsen.

 

Tar ikke Nigeria-saker i Oslo

- I Oslo tar ikke politiet Nigeria-saker. Selv om Rosa mener at vi har god nok informasjon til å få tatt bakmennene, henlegges sakene uten videre. Det ender med at ofrene som anmelder får svi, sier Mikkelsen.

Hun legger til at anmeldelse av bakmenn alene fører til represalier mot kvinnene selv og deres familier i hjemlandet.

- Vi hadde seinest i dag en fortvilet kvinne på kontoret som jevnlig blir truet av sin «madam», og ikke visste sin arme råd. Når ikke politiet prioriterer å etterforske, hjelper det ikke å anmelde. Når kvinnene forsvinner ut av landet, vet vi ikke hva som skjer med dem, sier Mikkelsen.

Før helgen fortalte Dagsavisen om Rosemary Iyare og Joy Ambrose, to nigerianske kvinner som ble fratatt barna sine av barnevernet mens de satt i asylmottak. Barnevernet mente at mødrene understimulerte barna og fratok dem omsorgen. Begge barna er født i Norge.

Begge kvinnene har fått avslag på opphold i Norge og skal nå sendes tilbake til Nigeria, mens barna er under barnevernets omsorg.

 

«Nok med Skype-kontakt»

Utlendingsnemnda (UNE) mente det ikke var brudd på menneskerettighetene da det var barnevernet som forårsaket familiebruddet, og ikke UNEs vedtak. Mens kvinnene fremdeles er i Norge får de kun møte barna tre ganger i året. På tross av at de har foreldreansvar og tilsynsrett, mener UNE at de ikke har tilstrekkelig bånd til Norge for å få oppholdstillatelse. Når mødrene utvises, mener UNE det er tilstrekkelig å holde kontakt med barna på Skype.

- Det er opprørende og forkastelig og ikke et land som Norge verdig. Myndighetene kan ikke skille mor og barn. Enten får de sette i gang tiltak for å hjelpe mødrene å ta vare på barna sine i Norge, eller så må de forsikre seg om at barnevernet i det landet mor og barn sendes til, kan hjelpe dem, sier Mikkelsen.

nina.johnsrud@dagsavisen.no