Innenriks

Trygg på farlig arbeidsplass

Dette er i utgangspunktet en livsfarlig arbeidsplass. Likevel har ingen omkommet og kun én er blitt skadet her i år.

Bilde 1 av 3

Kontrasten er ekstrem – og tankevekkende, for i gjennomsnitt omkommer ni bygg- og anleggsarbeidere hvert år, ifølge Arbeidstilsynet. Så langt i år er det innrapportert åtte slike dødsfall. I tillegg blir tusenvis skadet. I fjor var det 2.714. Nasjonale tall for 2016 foreligger så langt ikke.

På Campus Ås har derimot Lene Kristine Franing, som har ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø der, full oversikt over situasjonen.

– Vi har én fraværsskade i 2016 etter over 200.000 arbeidstimer, og det er et armbrudd, forteller hun.

Store utfordringer

Tilfeldig? Neppe, for byggherren Statsbygg kan fortelle om en veldig innsats for å holde skadetallene nede på et absolutt minimum. Blant mye annet er det slik at det to ganger hver uke blir det gått vernerunder for å avdekke ulike typer avvik, som manglende bruk av verneutstyr og manglende fysisk sikring av farlige steder på byggeplassen.

Det opplyser SHA-koordinator utførelse, Bjørn Ivar Johnsen.

For de uinnvidde står «SHA» for «sikkerhet, helse og arbeidsmiljø».

Samtidig jobbes det kontinuerlig med rapportering, analyser, deling av erfaringer og oppfølging av entreprenørene, i tråd med både lover og regler og direkte føringer fra Statsbyggs ledelse.

Det å jobbe så bredt mot arbeidsulykker er nødvendig, for utfordringene er store:

* I løpet av en dag er over 200 arbeidere tilknyttet flere ulike virksomheter, i aksjon på byggeplassen.

* Det arbeides både i dagslys og når det er mørkt, fra klokka 06.00 til klokka 23.00.

* På byggeplassen er det hele sju store kraner. I tillegg brukes det mange store og tunge kjøretøy, i tillegg til mye annet potensielt farlig utstyr.

* Arbeiderne er i hovedsak fra Polen og Litauen, men det er også enkeltpersoner fra flere andre land. En god del snakker verken norsk eller engelsk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Må forstå språket

– Utenlandske ansatte er overrepresentert i ulykkesstatistikkene, påpeker Steinar Krogstad, nestleder i Fellesforbundet, som organiserer mange bygg- og anleggsarbeidere.

Han ser en klar sammenheng mellom denne høye risikoen og mangelfull kommunikasjon på anleggsplassene.

– Hvis noen roper «pass deg», må du skjønne hva det betyr, påpeker Krogstad.

Tanja Dugstad, som leder arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i Statsbygg, forsikrer at de tar språkutfordringene på alvor.

– Statsbygg stiller krav til at hovedleverandør utarbeider språkplan. Det stilles blant annet krav om at all HMS-dokumentasjon oversettes til språk alle forstår. Det er også krav til at arbeidslagene skal bestå av minst én som kan kommunisere med alle fullt ut, forteller hun.

Farefulle vintermåneder

En annen veldig aktuell utfordring er rett og slett vinteren. Arbeidstilsynet analyserte i fjor 176 alvorlige ulykker. 40 prosent av dem skjedde i løpet av vintermånedene november, desember, januar og februar.

– Alle skal komme trygt hjem fra jobb, også om vinteren, men fremdeles skjer det ulykker fordi arbeidere utsettes for helt unødvendig fare. Fortsatt tar for mange aktører for lett på sikkerheten, sier Dugstad.

Snø, is, vann og mørke er stikkord i denne sammenheng.

For å bidra til færre vinterulykker har Statsbygg utarbeidet en egen sjekkliste. Den omfatter blant annet følgende anbefalinger:

* Rydd byggeplassene og sørg for godt lys.

* Planlegg og tilrettelegg for snørydding.

* Montér sklisikre gangbaner og matter ved inngangspartier.

– Bygge- og anleggsnæringen og partene i arbeidslivet undertegnet i 2014 et HMS-charter med en nullvisjon for antall skader og ulykker. Viser erfaringene fra Campus Ås at det faktisk er mulig å gå fra ni dødsulykker og flere tusen skader i året til null?

– Ulykker vil alltid kunne skje, og noen ganger er det vanskelig å forklare hvorfor. Armbruddet vi hadde tidligere i år skjedde selv om det var godt lys, ikke glatt og ryddig på stedet, svarer Johnsen.

– Det er også slik at ikke alle byggherrer har slike ressurser som oss. De fleste byggeprosjektene i Norge er små, følger Dugstad opp.

– Men jeg håper entreprenørene som jobber her, tar med seg videre det de lærer hos oss til nye byggeprosjekter, sier Franing.

Les også: Nektes erstatning etter heisulykke

Mer fra Dagsavisen