Trygdeskandalen: – Vi må få svar på de store spørsmålene som gjenstår

Fredag er det ny høring om trygdeskandalen på Stortinget. Opposisjonen mener regjeringen fortsatt har mye å svare for.

– Vi kan ikke stå igjen ett år etter at skandalen ble kjent med ubesvarte spørsmål om Arbeids- og sosialdepartementets egen rolle, sier SVs Freddy André Øvstegård, som sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. 

Fredag er det ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Arbeids- og sosialministeren skal redegjøre for granskingsutvalgets rapport. Professor Finn Arnesen og utvalgets medlemmer som står bak rapporten, skal også være til stede og snakke om sine funn. 

Da rapporten ble lagt fram i begynnelsen av august, sa utvalgets leder at det er Nav og departementet som har hovedansvaret for skandalen. I rapporten var det likevel Nav som fikk hardest kritikk, men utvalget påpekte at Arbeids- og sosialdepartementet, Trygderetten, domstolene, advokater og akademia også har et «betydelig ansvar». 

Rapporten har utløst en debatt om ansvarspulverisering, og jusprofessor Ingunn Ikdahl uttalte nylig til Dagsavisen at det er grunn til å skille mye tydeligere mellom de ulike aktørene. Hun mener det ikke er noen tvil om at det er departementet og regjeringen som burde fått hardest kritikk for at trygdemottakere i årevis fikk ulovlige vedtak og ble straffeforfulgt og fengslet.

Finn Arnesen, leder av det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget.
Foto: Lise Åserud / NTB

Professor Finn Arnesen, leder av det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix  

Øvstegård i kontrollkomiteen mener ofrene ikke har fått gode nok svar på hvordan skandalen kunne skje. 

– Vi må få svar på de store spørsmålene som gjenstår. Hvordan var det mulig for regjeringen å foreslå lovfesting av Navs praksis med ytelser i EØS-land i 2017, uten at regjeringen visste hva Navs praksis var? Hvordan kan departementet ha forstått trygdeforordningen riktig helt siden 2014, uten at Navs praksis har blitt oppdaget? Det er mye som skurrer og som fortjener bedre svar, sier Øvstegård. 

Les også: Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør (+)

Regjeringen vil ikke gi innsyn

Den siste uka har det blitt skrevet mye om utredningen «Eksport av velferdsytelser» fra 2014, som regjeringen nekter å offentliggjøre. I granskingsutvalgets rapport er det vist til denne utredningen, og der står det følgende: «I samtlige kapitler understrekes det at krav om faktisk opphold i Norge ikke kan gjøres gjeldende i EØS, og at den eneste måten å begrense utbetalingene derfor er å skjerpe inn bruken av aktivitetskrav.»

Denne utredningen ble laget av en interdepartemental arbeidsgruppe. Både Dagsavisen, flere medier og akademikere har søkt om innsyn, men fått avslag. Kontrollkomiteen får heller ikke lese rapporten.

Fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) har begrunnet avslaget med at det har «vært praksis i denne og tidligere regjeringer at slike interne dokumenter ikke gis til kontrollkomiteen».

Øvstegård mener det er dypt problematisk.    

– Regjeringen må svare på hvorfor de nå for tredje gang holder tilbake et dokument for Stortinget og offentligheten, nemlig rapporten fra 2014. Ministeren peker på tidligere praksis, men det viser seg å være i alle fall fem relevante eksempler på at regjeringen gir Stortinget innsyn i slike dokumenter når det er snakk om svært alvorlige saker, sier han. 

Jusprofessorene Ikdahl og Christoffer C. Eriksen listet opp disse eksemplene i en kronikk som sto på trykk i Dagsavisen denne uka. De har nå klaget på at de ikke får innsyn i utredningen fra 2014.

I kronikken skriver de: 

«I opprydningsarbeidet etter trygdeskandalen har Regjeringen Solberg slått inn på en ny kurs: mindre åpenhet, mer hemmelighold. Det lover dårlig for ytringsfriheten, demokratiet og tilliten til offentlige myndigheter.» 

Finn Arnesen, granskingsutvalgets leder, har lest hele utredningen fra 2014. Torsdag uttalte han til Rett24 at den ikke inneholder noe nytt og at «det man trenger å vite» står i Nav-rapporten.

Les også: Mener departementet har sluppet for billig unna i trygdeskandalen (+)

Flere spørsmål og høringer 

Torsdag var det høring i Efta-domstolen om trygdeskandalen. Bakgrunnen for høringen er at Høyesterett i slutten av april sendte domstolen en rekke spørsmål om hvordan EØS-reglene skal forstås og tolkes, både før og etter 2012, da EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov. Riksadvokaten har valgt å stille alle straffesaker i bero til disse spørsmålene er avklart.

Denne uka ble det også kjent at Esa har åpnet formell sak mot Norge. Tilsynsorganet mener Norge ikke har respektert EØS-reglene i trygdeforordningen og retten til fri bevegelse. 

Øvstegård i SV utelukker ikke at det kan bli flere runder om trygdeskandalen i kontrollkomiteen på Stortinget. 

– Jeg er åpen for flere runder, flere spørsmål og flere høringer hvis det er nødvendig for å få alle svar i denne saken. Vi vil heller ikke gi oss før Norges verste rettsskandale får konsekvenser også for de på toppen og ikke bare de som er rammet.

Aps Eva Kristin Hansen, som er saksordfører i komiteen, mener det er viktig med en grundig gjennomgang av utvalgets rapport. På spørsmål om hva hun vil ha svar på, svarer Hansen:

– Hvordan kunne dette faktisk skje og hvorfor tok det så lang tid før ting ble oppdaget? Det er ingen som vil plassere ansvar, men jeg håper utvalget kan svare litt mer inngående på disse spørsmålene.

Anniken Hauglie (H) som var arbeids- og sosialminister da skandalen sprakk, sa at alt skal fram i lyset og at alle steiner skal snus. Opposisjonen mener det fortsatt er mye som ikke har kommet fram i lyset. Den oppfatningen deler ikke Svein Harberg, som sitter i kontrollkomiteen for Høyre. 

– Jeg opplever at det er lite nytt å hente nå. Det er åpenbart at det har sviktet på mange områder og det er mange av oss som kunne fanget opp misforholdet mellom avtaler og praksis. Nå er det viktig at departementet kan konsentrere seg om å rette opp urett og at vi retter blikket mot videre arbeid for å unngå at noe slikt kan skje igjen, sier han. 

Les også: Esa åpner formell sak mot Norge etter trygdeskandalen

Dette er trygdeskandalen

* I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Nav har feiltolket EUs trygdeforordning fra 2012 som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger til andre EØS-land.

* Både Eftas kontrollorgan Esa og et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg har slått fast at reglene har blitt praktisert feil, og at kravet om opphold i Norge for å motta de aktuelle trygdeytelsene er i strid med EØS-avtalen.

* Granskingsutvalget mener også at praksis før 2012 må gjennomgås, og at feil kan ha skjedd helt tilbake til 1994, da Norge gikk inn i EØS. Også EU-kommisjonen mener feilen strekker seg tilbake til 1994. Regjeringen har så langt fastholdt at det går et tidsskille i 2012.

* Ifølge Riksadvokaten kan minst 86 personer være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse. Av disse er 48 personer idømt ubetinget fengsel. To av sakene har endt med henleggelse og påtaleunnlatelse. Ingen er så langt blitt frikjent.

* Behandlingen av saker som gjelder før 1. juni 2012, er satt på vent inntil det foreligger en uttalelse fra Efta-domstolen. Høyesterett har bedt Efta om svar på i alt 16 spørsmål.

* Nav anslår at om lag 4.000 personer kan være rammet av feiltolkningen av EØS-regelverket. Hittil har 2.300 personer fått omgjort urettmessige vedtak om stans, avslag eller avkorting av ytelse. Rundt 120 millioner kroner er tilbakebetalt eller brukt til å slette gjeld. Til nyttår skal alle sakene være ferdigbehandlet.

* Opposisjonen på Stortinget kom i slutten av februar med «sterk kritikk» av regjeringens håndtering av trygdeskandalen.

* Fredag skal det holdes en andre høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.

* Onsdag 25. november innledet Esa en formell sak mot Norge for ikke å respektere EØS-reglene i trygdeforordningen og retten til fri bevegelse. Norge har to måneder på seg til å svare på åpningsbrevet fra tilsynet.

Kilde: NTB