Trygdeoppgjøret klart: Mot redusert kjøpekraft for pensjonistene

Årets trygdeoppgjør innebærer at pensjonistene ligger an til å få redusert sin kjøpekraft for femte gang på de seks siste årene.

Av Kristian Skårdalsmo og Marius Helge Larsen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la onsdag fram resultatet av årets trygdeoppgjør, som omfatter én million trygdemottakere og pensjonister.

Alderspensjonen under utbetaling får en økning på 0,74 prosent fra 1. mai, heter det.

På spørsmål bekreftet Isaksen at prisveksten trolig vil øke noe mer enn lønnsveksten for pensjonistene.

– Pensjonistene får mer penger, men prisveksten sånn det ser ut nå vil kanskje øke noe mer enn pensjonene øker, sa statsråden.

Nedgang

Oppgjøret innebærer at grunnbeløpet i folketrygden øker med 1,5 prosent, fra 99.858 kroner til 101.351 kroner.

Alderspensjon under utbetaling får en økning på 0,74 prosent fra 1. mai, mens den årlige økningen blir 1,2 prosent.

Årets oppgjør i det såkalte frontfaget, som omfatter konkurranseutsatt industri, endte på en lønnsvekst på 1,7 prosent. Frontfaget er retningsgivende for de øvrige oppgjørene og ble lagt til grunn for trygdeoppgjøret.

Bakteppet er en anslått prisvekst på 1,4 prosent i år, og dermed får lønnsmottakerne trolig en svak reallønnsvekst. For pensjonistene vil det derimot gå motsatt vei.

– Til tross for at oppgjøret har medført at pensjonene er regulert lavere enn prisveksten i fem av de siste seks årene, griper ikke regjeringen inn, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Han anslår en reallønnsnedgang på 0,15 prosent.

– Pensjonistene får ikke ta del i velstandsutviklingen på samme nivå som samfunnet for øvrig, og det er et system vi ikke aksepterer, sier Davidsen.

– En reell forverring i levekår

Også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre reagerer på at det ligger an til nok et år med svekket kjøpekraft for pensjonistene. Han antyder Røe Isaksen bruker for svake ord når han sier at pensjonistene «påvirkes» av moderasjonen i årets lønnsoppgjør.

– Det er forskjell på å bli påvirket og å gå i minus mens lønnstakere går i pluss, sier Støre til NTB.

– For mange pensjonister betyr summen av dette en reell forverring i levekår.

Støre minner om at Arbeiderpartiet flere ganger har foreslått å erstatte regjeringens pensjonsmodell med en alternativ modell der pensjonistene ikke kan gå i minus så lenge lønnsmottakeres realinntekt går i pluss.

Frp raser

Fremskrittspartiet varsler på sin side kamp i høstens budsjettforhandlinger for å sikre pensjonistene bedre kjøpekraft.

– Dette er for dårlig, og det kan ikke fortsette at pensjonistene får redusert sin kjøpekraft, sier Frps arbeids- og sosialpolitiske talsperson Erlend Wiborg etter at trygdeoppgjøret ble presentert onsdag.

Han mener pensjonistene fortjener samme inntektsvekst som resten av samfunnet.

– Det å få bedret pensjonistenes kjøpekraft vil være en prioritet for Fremskrittspartiet inn mot budsjettforhandlingene med regjeringen til høsten.

Fem av seks år

I årene 2015 til 2018 opplevde pensjonistene reallønnsnedgang, mens de i fjor fikk noe økt kjøpekraft.

Grunnen til at pensjonistene ofte har sakket akterut, er regelen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.

Den sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsveksten, minus 0,75 prosent. Uføretrygd, som også omfattes av trygdeoppgjøret, reguleres derimot med lønnsveksten.

Pensjonistforbundet la før årets oppgjør krav om at underreguleringen på 0,75 prosent oppheves, og at pensjonistene får forhandle på linje med lønnsmottakere.

De krevde også at frontfagsoppgjøret legges til grunn for årets oppgjør, midler til reformer for eldre og uføre, at trygdeoppgjøret behandles i Stortinget, og at uføres alderspensjon må skjermes mot levealdersjusteringen.

Tallgrunnlaget for oppgjøret har vært drøftet med totalt ti ulike organisasjoner tirsdag og onsdag.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.