Trues og hetses av ekstremister

Det koster å stikke nesa si fram hvis man er en ung kvinne med muslimsk bakgrunn. Sjikane og trusler av nedrigste sort er blitt hverdagskost for Ap-politiker Louiza Louhibi (21) siden hun i november i fjor sto fram på forsiden av VG og fortalte at hun hadde blitt voldtatt. Hun sto fram for å fjerne skam og for å gi et ansikt til kvinner som har opplevd det samme.

- Det var da det startet. Siden har det bare blitt verre og verre. Jeg har anmeldt truslene til politiet og sendt dem en mappe med sjikane og trusler, som er skrevet under ekte og falske navn. Jeg har ennå ikke hørt noe, men har heller ikke fått beskjed om at sakene er henlagt, sier Louhibi til Dagsavisen.

21-åringen var også den som i januar varslet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om Youtube-videoen som framsetter grove trusler mot kongehuset og flere regjeringsmedlemmer. Siden den gang har hun levd med voldsalarm.

Ferske trusler

«Først kler hun seg som en hore og går uten lovlig mannlig følge (ektemann, bror, far, elr lignende), går naken kledd, deretter skal hun KLAGE på at noen voldtok henne!?»

«Hun fortjente ikke å bli voldtatt. Hun fortjente å bli drept»

«Jeg tror hun trenger en påminnelse fra dere.»«Ja, hun trenger en liten påminnelse, kanskje ...»

Truslene og sjikanen som er gjengitt ovenfor kom like etter at Louhibi 26. mars skrev en kronikk med tittelen «Søstre, vi trenger dere». Der etterlyste hun at muslimske kvinner viste solidaritet med kvinner som er født i muslimske hjem, men som har valgt en annen tro.

- Kronikken var ingen kritikk av islam, men bare en vennlig oppfordring til muslimske samfunnsdebattanter, særlig kvinner, om å bruke sin stemme i offentligheten til å støtte homofile muslimer eller frafalne, sånne som meg. Men likevel kommer det slike reaksjoner, sier hun.

Louhibi har fransk-algerisk bakgrunn. Hun er ateist, men har vokst opp med muslimske foreldre.

Hyller Krekar og terrorist

Flere av dem som hetser Louhibi på nettet sparer ikke på hyllesten av mulla Krekar, som nylig ble dømt til fem års fengsel for terrortrusler og for drapstrusler mot navngitte personer, deriblant Høyre-leder Erna Solberg.

En av Facebook-profilene har profilbilde av Mohamed Merah, terroristen som drepte sju personer i den franske byen Toulouse i forrige måned.

- Truslene og sjikanen kommer fra muslimske ekstremister, sier Louhibi.

Louhibi har fått personlig støtte fra enkeltpersoner og enkeltpolitikere, men hun savner likevel at flere sentrale politikere, muslimske organisasjoner og muslimske samfunnsdebattanter gir tydeligere støtte og tar tydeligere avstand fra ekstremister som prøver å true personer som henne til taushet.

- Det er ikke så viktig for meg personlig, jeg takler dette. Men bak meg er det mange «usynlige» kvinner som også blir hetset av radikale muslimer på grunn av måten de har valgt å leve livene sine på. De synes ikke fordi de ikke har vært i mediene, men jeg er blitt kontaktet av mange. De trenger støtte, sier Louhibi.

Ytringsfrihet

21-åringen sier hun ikke er ute etter å framstå som en provokatør, selv om hun innser at noen åpenbart oppfatter henne slik.

- Jeg er bare opptatt av å fremme grunnleggende menneskerettigheter. For eksempel vil jeg forsvare alle dem som ønsker å bruke hijab, men også dem som brenner den. Men kanskje åpenheten min virker skremmende på noen, sier hun.

Louhibi påpeker at hun ikke vil kneble ekstremistenes ytringsfrihet.

- Ikke så lenge ytringene er innenfor norsk lov. Men vi må gi dem motstand. Det gjelder alle former for ekstremisme. Jeg ser mye hat og personangrep på internett fra høyreradikale så vel som muslimske ekstremister, fortsetter hun.

Hun er bekymret for rekruttering av unge menn til radikale miljøer, og peker på sosiale medier som en skummel arena for rekruttering og planlegging.

- Facebook er perfekt for å opprette falske profiler og hemmelige grupper. En ekstremist og en 15-åring kan lett komme i kontakt med hverandre der, sier Louhibi.

Vil hindre rekruttering

Sammen med flere er hun nå i gang med et prosjekt som skal prøve å hindre rekruttering til ekstremistmiljøer, og hjelpe dem som allerede er der med å komme ut av det.

- Jeg tror ikke det er én «oppskrift» på ekstremisme. Det kan være en blanding av flere ting, som fattigdom, kriminalitet, at man kommer fra et krigsherjet land og så videre. Hvis jeg hadde vokst opp i en streng æreskultur og havnet i feil miljø kunne jeg kanskje vært ekstremist selv. Her må politikere, politi, skole og foreldre gå sammen. Vi må finne ut av hvorfor noen velger disse miljøene, sier Louhibi.

Selv om hun i løpet av det siste halvåret smertelig har erfart hva det koster for en ung kvinne å utfordre radikale religiøse miljøer, angrer hun ikke.

- Nei, jeg kan ikke overlate denne kampen til mine framtidige døtre, sier Louhibi.

sturla.hanssen@dagsavisen.no