I asylrettssaker trumfer Landinfo andre ekspertkilder. Det mener Norsk Organisasjon for Asylsøkere og flere advokater kan true rettssikkerheten og medføre at folk blir returnert til forfølgelse.

– Truer rettssikkerheten

I en fersk rapport får domstolene kritikk for å la Landinfo trumfe alt annet, når de vurderer asylsøkeres grunnlag for beskyttelse.

 

Et søskenpar flykter fra Iran, den ene til Danmark, den andre til Norge. I hvert sitt land finner de den kristne tro, blir med i en menighet og lar seg døpe. Han som reiser til Danmark, får flyktningstatus, mens broren i Norge får avslag.

Årsak: Nyanser i landinformasjonen som legges til grunn, spriker. Danskene mener, at konvertitter som tilhører kristne fellesskap risikerer forfølgelse i Iran. Norge mener det bare er en risiko dersom vedkommende er leder i en hjemmekirke, pastor eller sterkt misjonerende.

Landinfos vurdering blir stående, uten kritisk vekting og prøving, og andre ekspertkilder som kan være uenige, blir sjelden vektlagt, konkluderer Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) i en rapport.

Les også: Fransk domstol stanset asylretur til Norge

Trumfer alt

Når en person søker beskyttelse, bruker staten Landinfo-eksperter som uttaler seg om situasjonen i hjemlandet. Det blir tillagt avgjørende vekt når det skal vurderes om asylsøkeren snakker sant og om hun risikerer forfølgelse.

Rapporten er utarbeidet av mangeårig asyladvokat Cecilie Schjatvet, som har gjennomgått 240 dommer fra ting- og lagrett i perioden 2012–2014.

– Det skal veldig mye til for å overprøve Landinfo. Bevisførselen er mye vanskeligere enn i andre saker, sier Schjatvet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ingen sterk begrunnelse

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har tidligere uttalt at retten bør lytte til informasjon fra flere hold, ikke bare statlige landrådgivere.

Men ifølge rapporten bringes det sjelden inn andre sakkyndige vitner, slik som tunge norske eller internasjonale eksperter som har gjort feltarbeid og har særskilt kompetanse på et land eller et tema.

Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS, mener det kan true rettssikkerheten at det ikke skjer i stor nok grad i Norge.

– Landinfo blir en hvilepute. Vi er bekymret for at man ender opp med uriktige resultater, slik at personer som står overfor reell risiko ved retur, ikke får medhold fordi prøvingsintensiteten blir for lav. Det er frustrerende, særlig fordi det ikke ligger noen sterk, faglig begrunnelse bak, sier han.

FNs høykommissær for flyktninger, Human Rights Watch og Amnesty International produserer rapporter med et svært bredt faktagrunnlag som ofte skiller seg fra Landinfos rapporter, påpeker Martinsen. Han understreker at det ikke er en kritikk av Landinfo og deres arbeid som sådan, men bruken av dem.

Les også: – Nå er Kabul mest farlig

– Informasjonsmonopol

At domstolene er tilbakeholdne med å overprøve Landinfo og forvaltningen, begrunnes med at forholdene er komplekse og krever særlig kompetanse. Argumentet er tvilsomt, mener Schjatvet.

– Landinfo er ikke rakettforskning eller avansert matematikk. De bygger på andre rapporter og intervjuer ambassadeansatte. Det er relativt enkle greier som mange kan utføre med det rette kontaktnettet. Hvorfor skal staten ha informasjonsmonopol på akkurat dette området? Spør Schjatvet, som i rapporten spør om det skyldes at asylsakene kan ha en lav status blant dommere.

Også Jostein Løken, advokat i Elden DA, mener Landinfo aksepteres for ukritisk.

– Som advokat kan du pøse på med dokumentasjon fra menneskerettighetsorganisasjoner og offentlige etater. Men domstolene har en veldig tillit til og legger større vekt på Landinfo. Jeg oppfatter at det er en kultur for at staten aldri tar feil og at det er underordnet hva internasjonale eksperter måtte mene.

Etter hans erfaring er det tydelig i saker om internflukt i Afghanistan.

– Landinfo kan si at det er trygt, fordi få blir drept. Men vi har lagt fram masse kilder fra andre nordiske land, England og USA, som sier noe annet, sier Løken.

Les også: Sendt til Kabul for andre gang

Bingo-saker

Ifølge NOAS-rapporten er tingretts- og lagrettsdommere delt i håndteringen av den statlige landinformasjonen. Det skaper en uforutsigbarhet, som gjør det vanskelig å forberede og vurdere om man bør gå til sak eller ikke, argumenteres det i rapporten.

– Det er bingo både med hvem du får som sakkyndig fra Landinfo og hvem du får som dommer. Enkelte har en kritisk holdning, mens andre sluker det Landinfo sier. Det er tydelig at personlige holdninger kommer til uttrykk. Det er blitt bedre, men fortsatt ser vi at det er stor forskjell på hvor nøytralt Landinfos vitner fremstår, sier Løken.

Afghanistan illustrerer

UDI anser bare to afghanske provinser som for utrygge, til tross for flere bombeangrep i Kabul i det siste. Landinfos rapporter spiller en sentral rolle. Nylig var Landinfo på tjenestereise i Afghanistan. De oppholdt seg kun i Kabul sentrum, hvor de intervjuet ambassadeansatte og andre relevante aktører. Ambassaden bisto med å sette opp møter med andre relevante aktører, opplyser Den norske ambassaden i Kabul.

– Det bekrefter at det er svært usikkert i Kabul, sier Afghanistan-forsker Arne Strand.

Han er sterkt kritisk til sikkerhetsvurderingene, særlig når det gjelder hvilke parametere som brukes, slik som antall drepte per angrep eller i forhold til innbyggertall i en provins eller by.

– Nyansene forsvinner, og det er grunnlag for en langt mer kritisk vurdering av Landinfo. For Afghanistan er det ekstremt viktig med et så bredt informasjonsgrunnlag som mulig. Du må skille mellom dem som snakker politisk og det som er mer faktabasert og hele tida vurdere situasjonen på nytt, sier han.

Reportasje: - Hvordan skal jeg kunne leve her? (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

 

– Tar det til oss

Ina Strømstad, dommer i Oslo tingrett, erkjenner at kritikken må tas på alvor.

– Vi er kritisert for å gå for lite grundig inn i Landinfos rapporter og uttalelser. Det er en kritikk vi må ta til oss. Når Landinfo benyttes, er det fordi de er eksperter. Retten har ikke de faglige forutsetningene for å overprøve for eksempel om det er trygt i Afghanistan. Men vi kan stille spørsmål ved faktagrunnlaget og metoden som er brukt for å komme frem til resultatet. I noen tilfeller er vi for lite kritiske, sier Strømstad.

Ifølge henne planlegges kompetansetiltak for å øke bevisstheten om det som har kommet frem i rapporten.

Men at den klagende part innhenter mye informasjon fra andre kilder som ikke veier like tungt i retten, er hun ikke enig i.

– Vi trenger motvekten. Hvis utlendingen mener at landinformasjonen er feil eller bør nyanseres, ligger det primært ham å komme med opplysninger for å vise hvorfor. Det gjøres nokså sjelden.

Det er naturlig å ta utgangspunkt i Landinfo, fordi det er et uavhengig organ som har legitimitet og ekspertise på sitt område, mener Strømstad.

– I en del tilfeller har ikke motargumentasjonen den samme tyngden, typisk fordi den har en slagside til utlendingen, mens Landinfo er et uavhengig organ som gir informasjon uten å ta stilling.

 

– NOAS' rapport bidrar ikke positivt

Landinfo er oss bevisst vår rolle i retten, sier fungerende leder Kristin Nysted.

– Ettersom det er blitt gjennomført lite systematisk forskning på betydningen av landinformasjon i Norge, ville en god analyse, basert på grundig kildearbeid og solid metodikk, skapt grunnlag for konstruktive anbefalinger. Vi mener NOAS-rapporten ikke bidrar positivt i så måte. Tvert imot synes den å være basert på manglende forståelse for Landinfos mandat og rolleutøvelse, skriver Nysted i en e-post.

– På hvilken måte er Landinfo bevisst sin avgjørende rolle?

– Vi skal ivareta vår faglige uavhengighet. Landinfo skal bidra med landkunnskap som gir et beslutningsgrunnlag, men ikke foreta juridiske vurderinger, og Landinfo må vurdere kravet til åpenhet mot nødvendigheten av å beskytte kilder. Dette er eksempler på forhold som fortjener en grundig og fordomsfri debatt.

Nysted er ikke enig i at andre internasjonale rapporter har et bredt faktagrunnlag som skiller seg fra Landinfos.

– Vår generelle kildeoversikt viser ca. 580 organisasjoner og tidsskrifter. I tillegg kommer hundrevis av personkilder. Vi gjør rede for kildene, og temanotatene avsluttes ofte med flere sider referanser. Landrådgiverne har stor og internasjonalt anerkjent kompetanse, og mange av våre rapporter er oversatt til andre språk. Vi er trygge på at våre landrådgiveres kompetente landfaglige vurderinger, kan være av verdi for domstolene.

På påstanden om at Landinfos nøytralitet varierer i retten, svarer Nysted:

– Landinfo ser at landrådgiverne vil kunne presentere landkunnskap på ulike måter. Samtidig er vi meget bevisste på gråsonene mellom landfaglige og juridiske vurderinger. Derfor jobber vi kontinuerlig med å være oppmerksomme på begrepsbruk og hvordan vi omtaler kildemateriale, og vi bestreber oss på å være tydelige i rolleutøvelsen.