Mariann Holmsen Og Raymond Larsen er på jakt etter ny bolig. De har i likhet med de fleste registrert økningen i boligprisene de siste årene. - Vi er etablerte og klarer oss greit. Det er verst for de unge som står utenfor boligmarkedet, sier Larsen. FOTO: ARNE OVE BERGO

Trosser skatteråd

SSB anbefaler en skjerping av boligskatten for å dempe prisboomen i boligmarkedet. Men ordet boligskatt får de fleste stortingspolitikere til å rynke på nesa.

- Vi har ingen planer om å skjerpe boligskatten. Dette har det vært bred tilslutning om på Stortinget i flere år, sier Torgeir Micaelsen (Ap), leder av finanskomiteen på Stortinget.

I forrige uke varslet Statistisk sentralbyrå (SSB) at boligprisene kommer til å fortsette å stige, etter nesten 20 år med mer eller mindre kontinuerlig vekst. SSB anslår at boligprisene vil øke med 5,5 prosent i år, deretter vil vi se en boligprisvekst på seks prosent årlig til og med 2015.

Det ser med andre ord ikke lystig ut for dem som står utenfor boligmarkedet.

 

Prisfall før eller siden

Forskningsleder Torbjørn Eika sa til Dagsavisen før helgen at det ikke er økningen i seg selv som er bekymringsfull.

- Det er det motsatte som er bekymringsfullt. Hvis dette etter en stund snur, vil det du trodde du hadde i buffer i form av lånemuligheter med sikkerhet i boligformuen fordufte.

Det kan bety at mange strammer inn på forbruket samtidig, som medfører mindre behov for varer og tjenester, som i sin tur kan føre til økt arbeidsløshet.

Eika understreker at vekst i boligprisene ikke er en naturlov.

- Før eller senere vil boligprisene helt sikkert komme til å falle en del, sier Eika.

SSB skriver i sin rapport at «det er viktig at myndighetene vurderer og gjennomfører tiltak som demper prisveksten, slik at en kan begrense risikoen for fall i boligprisene. Vi har nevnt at en skjerping i boligbeskatningen vil kunne bidra til dette».

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem tok for noen år siden til orde for eiendomsskatt for alle.

Men på Stortinget er det laber stemning for å røre boligskatten. Torgeir Micaelsen erkjenner at den brede boligpolitikken som angår folk flest har vært et forsømt kapittel i flere år. Men han har mer tro på andre virkemidler enn boligskatt.

- Hovedproblemet er at det ikke bygges nok boliger for å møte befolkningsveksten i store deler av landet. Det må bygges mer og raskere, sier Micaelsen. Han viser til at Arbeiderpartiet nylig har nedsatt et boligutvalg, og at han derfor ikke vil konkludere med hvilke løsninger man bør gå for.

Heikki Holmås mener formuesskatten bør økes for bolig nummer to, tre, fire og så videre.

- Dagens formuesskatt gir store rabatter for dem som eier næringseiendom eller eiendom de ikke bor i, sier Holmås.

 

Tabu i norsk politikk

Høyres Jan Tore Sanner avviste i Dagens Næringsliv fredag kategorisk skjerping av boligskatten. Det samme gjør finanspolitisk talsmann i Frp, Ketil Solvik-Olsen.

- Problemet er at befolkningsveksten i tettbygde strøk er for stor i forhold til boligmengden, sier han til Dagsavisen.

- Vi må gjøre det enklere å bygge mer og bygge raskere, samtidig som vi sikrer forsvarlig saksgang i byråkratiet, fortsetter han.

KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen sier følgende om debatten om boligbeskatning:

- Boligskatt er mildt sagt et tabu i norsk politikk. En bolig skal ikke først og fremst være et skatteobjekt, sier Syversen som likevel åpner opp for å innføre økt boligbeskatning på bolig nummer to og tre, boliger kjøperne ikke bor i selv.

- Vi diskuterer hvilke grep vi bør ta, men vi har ennå ikke konkludert, sier Venstres leder, Trine Skei Grande.

Hun innrømmer at det er flere delte meninger i partiet om boligbeskatning enn det har vært tidligere.

- Utviklingen i boligmarkedet har ført til at vi har en debatt på en helt annen måte enn før, sier Grande, som derfor ikke vil avvise at partiet vil gå for økt boligbeskatning, selv om det sitter langt inne, understreker hun.