Innenriks

Tror ikke de borgerlige når klimamålet

De borgerlige partienes klimatiltak i budsjettforliket holder ikke. Selv om det er tvingende nødvendig med utslippskutt, kan utslippene gå opp neste år, frykter Cicero.

- Budsjettforliket vil ikke medføre store endringer i utslippene. Hvis 2015 blir et år med god økonomisk vekst og det blir kaldt, slik at vi må fyre mer, kan utslippene gå opp, sier Borgar Aamaas, som er forsker ved Cicero Senter for klimaforskning.

- Hva med målet om å kutte utslippene av klimagasser med åtte millioner tonn fram mot 2020?

- Det ser veldig vanskelig ut, hvis standarden på de neste statsbudsjettene blir i tråd med budsjettforliket som nå er lagt fram, svarer Aamaas.

 

Les også: Har seks år for å forhindre katastrofer

 

Rekordstore utslipp

- Sier dette noe om manglende vilje eller evne til å ta klimatrusselen på alvor?

- Budsjettene blir vel sånn med Frp i regjering. Den mest grønne regjeringen er det ikke.

- Er det nødvendig med et regjeringsskifte i 2017 for å få til de nødvendige utslippskuttene?

- Nå haster det veldig med å få ned utslippene. Et eventuelt regjeringsskifte vil først få effekt på statsbudsjettet i 2018. Skal tiltak få full effekt i 2020, kan vi ikke vente til 2018. Ting må gjennomføres nå.

Som Dagsavisen skrev lørdag, innebærer budsjettforliket blant annet at plug-in-hybridbiler blir billigere og at det skal satses mer på jernbane og kollektivtrafikk.

Av samme avis gikk det fram at utslippskvoten som gjør verden 1,5 grader varmere, kan være brukt opp om bare seks år, hvis utslippene av klimagasser ikke umiddelbart kuttes kraftig.

Utsiktene til slike kutt er ikke de beste. Rekordmye CO2 ble sluppet ut i 2013, ifølge Fatih Birol, sjeføkonom i Det internasjonale Energibyrået, IEA. Også de norske utslippene av klimagasser gikk opp i fjor, med 0,2 prosent, ifølge Statistisk sentralbyråd.

 

Lovte kutt

Dette er stikk i strid med politikernes ambisjoner. I klimaforliket fra 2007 ble et flertall på Stortinget enige om å redusere Norges klimagassutslipp med 30 prosent i forhold til 1990-nivået. Om lag to tredeler av dette skal tas i Norge.

Slik det nå ligger an vil det være et gap mellom målsettingen og reelle utslipp på åtte millioner tonn i 2020, viser beregninger utført av Miljødirektoratet.

Fredag lovte Venstre-leder Trine Skei Grande at budsjettforliket vil redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren. Et omsetningspåbud for biodrivstoff vil alene gi et kutt i utslippene på 200.000 tonn, ifølge henne.

- Det er en del forutsetninger som må til for å komme opp i det tallet, sier Aamaas, som selv har regnet på klimaeffekten av et slikt omsetningspåbud.

- Jeg vil tro det vil være snakk om rundt 100.000 tonn, anslår Aamaas.

- Hva burde ha kommet på plass av andre klimatiltak i budsjettforliket?

- Enkelte ting går feil vei, slik som bensinavgiften, som ikke ble justert. Politikerne kan ikke bare redusere avgiftene på biler som slipper ut lite CO2, de må også øke avgiftene på bensin- og dieselbiler som slipper ut mye CO2, begynner Aamaas.

- I statsbudsjettet er det dessuten satt av veldig mye til veibygging. Det vil føre til mer trafikk og økte utslipp. Det er ellers tvilsomt om de når målet om at all trafikkvekst i storbyene skal skje ved kollektiv, sykkel og gange, med dette budsjettet her. Økt innblanding av biodrivstoff er bra, men må også omfatte lastebiler og fly etter hvert. Elektrifisering av sokkelen er også viktig, men ble ikke tatt direkte opp i statsbudsjettet. I tillegg har vi utfasingen av oljefyrer hvor målet er å være ferdig i 2020. Jeg tror ikke at det går, for det går for sakte.

 

- Mer dynamikk

Også Kari Elisabeth Kaski, nestleder i Miljøstiftelsen Zero, etterlyser mer offensive klimatiltak.

- Vi når ikke målet om kutt på åtte millioner tonn hvis budsjettene fortsetter å se sånn ut, sier hun.

Kaski setter derfor sin lit til Stortinget.

- Det er mer dynamikk der nå. Kanskje kan det føre til at de rødgrønne får med seg Venstre og KrF på nye klimatiltak, slik at vi skritt for skritt, forslag for forslag, får en mer ambisiøs klimapolitikk, sier Kaski.

Mer fra Dagsavisen