Innenriks

Tror Boas-dommen får konsekvenser: – Har vært en del cowboyvirksomhet

To av de saksøkte Dagsavisen har snakket med forteller om en tøff psykisk påkjenning å stå gjennom rettssaken mot egen arbeidsgiver, men tror seieren blir prinsipielt viktig for omsorgsarbeidere i hele landet.

Sju omsorgsarbeidere gikk til søksmål mot sin egen bedrift for å få bekreftet at de var å regne som faste arbeidstakere med de rettighetene det innebar. Det endte med en knusende seier på alle fronter, og at Bølstadlia Avlastning og Omsorgssenter (BAOS) må ut med rundt 12 millioner kroner i etterbetaling av lønn, feriepenger og saksomkostninger.

Både hos Hjort advokater og senere da Fagforbundet tok over saken ble vi fortalt at vi hadde en god sak, og derfor gikk vi inn i rettssaken med følelsen av at vi hadde gode muligheter til å vinne. Vi var litt usikre i starten, men i løpet av rettssaken kom det frem at motparten nesten ikke hadde motargumenter, så det å få en så enstemmig dom i vår favør er selvsagt veldig gledelig, sier Jo Bull Strømholm til Dagsavisen Fremtiden.

LES OGSÅ: Omsorgsarbeidere vant i retten – Baos må ut med 12 millioner kroner

– En del cowboyvirksomhet

Han er en av de sju omsorgsarbeiderne som gikk til søksmål mot Baos. Han sier at de neppe ville gått til søksmål for tre år siden, men at ting har hopet seg opp de siste tre årene som gjorde at de nå måtte ta et standpunkt.

Det har vært en del cowboyvirksomhet innen helse- og omsorgssektoren, og i løpet av de siste årene har vi lurt på hvor pengene tok veien. Vi har vært frustrerte over alt som ikke har skjedd, ting som har kokt vekk i kålen og som har blitt trenert og ikke tatt opp. Det har vært en lang prosess, men at vi nå til slutt valgte å gå til søksmål var summen av mange faktorer, sier Strømholm og fortsetter:

Gjennom rettssaken fant vi ut at de hadde gjort en del overtramp, og at det var en del økonomiske mislighold som ble avdekket som ikke engang vi var klare over. Vi så at det var en melkeku der profitt var viktigere enn de som jobbet der, og dermed var det egentlig ikke så vanskelig å saksøke egen arbeidsgiver, forteller Strømholm.

Petter Eriksen, som også var med på å saksøke egen arbeidsgiver, mener det er veldig bra at arbeidsplassen deres nå får satt klare linjer og at Baos ikke lenger kan organisere seg for å maksimere profitten.

For oss som jobber der med å ivareta mennesker, har det til tider vært et ekstremt arbeidspress og en stor risiko knyttet til arbeidet uten at vi har hatt noe vern i stillingen. Det at vi nå får alle de rettighetene vi har krav på som faste ansatte synes jeg er det beste med dommen, sier Eriksen som likevel venter med å sprette champagnen i påvente av en eventuelt anke fra Baos eller ikke.

Tøffe påkjenninger

Eriksen er glad for at trynefaktoren nå i større grad forsvinner, nå som Baos ikke lenger kan velge hvem som får hvilke oppdrag, men må forholde seg til sine arbeidere som faste ansatte.

– Det vil utvilsomt føre til bedre arbeidsforhold på arbeidsplassen, da ansatte som er trygge på sine arbeidsplasser alltid vil gjøre en bedre jobb enn de som er bekymret for jobbene sine. Det som har vært noe av problemet for oss er at vi har jobbet ekstreme mengder med store påkjenninger som på lang sikt har ført til sykdom og andre langsiktige konsekvenser en ikke har turt å si fra om der og da. Hvis jeg blir sykemeldt i tre uker nå, er det godt å vite at jeg likevel har penger til å betale strømregningen eller matpakken til barna mine, forteller Eriksen som selv ikke tok ut sykemelding da han føler han burde og i etterkant har slitt med kyssesyke som har holdt han vekke fra jobb.

I motsetning til i Aleris-saken, der omsorgsarbeiderne ikke fikk stå i jobbene sine mens saken pågikk og der det endte med tap for arbeiderne, har de sju stått i jobben under hele Baos-rettssaken. Noe som ikke alltid har vært like lett.

Det har vært en blandet opplevelse. Vi har fått støtteerklæringer fra flere kolleger og folk i miljøet, men har også måtte tåle harde personangrep og ubehagelige opplevelser fra andre. Jevnt over vil jeg si vi har greid å håndtere det bra. De på ledelsesnivå som vi har forholdt oss til i det daglige har også opptrådt redelig, og klart å skille sak og person, forteller Strømholm.

Tror dommen får konsekvenser i hele Norge

Begge tror dommen som Drammen tingrett avså kommer til å få konsekvenser for helse-Norge.

– Jeg vil tro at denne dommen ikke bare får konsekvenser for omsorgsarbeiderne i helse-Norge, men alle arbeidere i hele landet. Dommen slår fast at selskaper ikke kan organisere seg for å få ut maksimal profitt, og det er høyaktuelt med alle oppkjøpsfondene som har kommet inn i Norge de siste årene. De aktørene må nå ivareta sine arbeidere i mye større grad enn det mange av dem har gjort så langt, sier Eriksen som håper dommen blir en vekker.
– Det er mange kommuner som ser at de har problemer med å gi nødvendige tjenester til sine brukere, og som løser det med å gi et oppdrag til en privat tilbyder og sier seg fornøyd med det. Etter mitt syn er det langt fra nok, da kommuner og fylkeskommuner i langt større grad må følge opp hvordan den private tilbyderen gjør ting, sier Eriksen og fortsetter:
– Denne dommen krever at selskapene ivaretar de ansattes rettigheter, og da må kommunene og fylkeskommunen sørge for at de skjer som oppdragsgiver. De må gjennomføre tilsyn, både forhåndsmeldt og uanmeldt og intervjue de ansatte for å forsikre seg om at alt er som det skal. Det er ikke i det offentliges interesse å subsidiere private eiere som finner diverse smutthull, og det offentlige må tilse at det drives etisk forsvarlig, sier Eriksen.
Begge ønsker å takke Fagforbundet for hjelpen underveis i rettssaken, og sier at det uten dem ville vært mye vanskeligere å føre en sak som denne.
– Uten bistand fra Fagforbundet måtte vi vurdert nøyere om vi hadde råd til å søke rettferdighet, da en rettssak som denne både er økonomisk og psykisk belastende. Uten deres hjelp hadde det vært vanskelig å ta opp kampen mot en stor aktør i næringslivet, og med denne seieren vil jeg si det er 2-1 til Fagforbundet etter at Aleris kanskje vant den første runden, sier Strømholm som oppfordrer andre i samme situasjon som dem selv å organisere seg.

Kan slå sin egen bedrift konkurs

Dommen vil få konsekvenser for deres arbeidsgiver Baos, som bare i denne saken må ut med 12 millioner kroner. Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen har tidligere uttalt til Fagbladet at han frykter konkurs hvis de tapte rettssaken, siden Baos totalt har 75 konsulenter som vil ha krav på samme type kompensasjon som de sju saksøkerne nå får.

– For min del synes jeg det ikke er så viktig om bedriften går konkurs eller ikke. Hvis ikke bedriften har livets rett får en finne seg en annen jobb. Retten kom til den konklusjonen at selv om dommen ville være økonomisk vanskelig for Baos, så har de forretningsmessig lagt opp til det selv og gamblet med arbeidsgivernes rettigheter. For meg var det ikke et alternativ at vi ikke skulle kreve våre rettigheter fordi det ville sette motparten i vanskeligheter, sier Strømholm.
Han sier at de bare får ta det som det kommer, og at de eventuelt får se seg om etter nye jobber hvis Baos går konkurs. I første rekke gleder han seg nå over å gå tilbake på jobb, med en full seier i retten.
– For min del blir det ikke merkelig å gå tilbake på jobb, selv om du har saksøkt din egen arbeidsgiver. Vi kan gå med rak rygg og hodet hevet etter å ha vunnet på alle punkter. For oss vil det gjøre hverdagen enklere, siden det er motparten som må erkjenne at de må legge om organiseringen helt. Så det tror jeg blir bra, sier Strømholm.

---

Dette er saken:

  • Bølstadlia Avlastning og Omsorgssenter (BAOS) driver omsorgsboliger for brukere med psykiske utviklingshemminger i Røyken, og har brukere fra Oslo, Drammen, Lier og Nedre Eiker.
  • Saken har dreid seg om de sju konsulentene som har saksøkt Baos har vært, eller er, å regne som faste arbeidstakere i Baos.
  • Frem til søksmålet ble reist har alle i selskapet vært oppdragstakere/selvstendig næringsdrivende, men retten har nå slått fast at de sju som stevnet Baos for retten burde vært fast ansatt fra starten av med de rettighetene det innebærer.
  • Baos dømmes til å etterbetale lønn, feriepenger og saksomkostninger. I en pressemelding anslår advokat Kjetil Edvardsen at Baos må ut med til sammen 12 millioner kroner.
  • Baos må først etterbetale 2 552 897 kroner, for arbeid fram til 30. november 2018.
  • I tillegg skal det beregnes erstatning for arbeid utført fra desember 2018, og ikke minst skal de få utbetalt feriepenger og etterinnmeldes i tjenestepensjonsordning.
  • Disse punktene utgjør tilsammen over 3 millioner kroner, viser et overslag fra Fagforbundet. Dette innebærer at de sju saksøkerne skal ha etterbetalt tilsammen vel 5,5 millioner kroner.
  • Omsorgsarbeiderne blir tilkjent 5000 kroner hver i oppreisningserstatning, som følge av uaktsomhet fra Baos. Baos må i tillegg dekke saksøkernes sakskostnader på tilsammen 2,5 millioner kroner, i tillegg til sine egne advokater.

---

Mer fra Dagsavisen