Trond håper han slipper å komme hjem til deg i jula

– Aller mest ønsker jeg at ingen ringer oss i jula, sier brannmann Trond Langøy.

Av: Marte Nordahl

På Briskeby stasjon gjør flere av de ansatte brannbilene klare til utrykning. De har en spøkefull tone seg i mellom. Endog har blikkene et snev av alvor i seg. Enn så lenge har det vært en rolig formiddag på jobb. 

Trond Langøy har arbeidet i tyve år som brannmann. I år jobber han også i jula, noe han har et ambivalent forhold til. Han minnes spesielt de gangene de har måttet rykke ut til kraftige leilighetsbranner, idet de har satt seg ned for å nyte julemiddagen sammen med ansatte.

– Aller mest ønsker jeg at ingen ringer oss i jula. Det kan være ekstra vondt å rykke ut til folk som ikke har det slik som de burde ha. For de mest uheldige kan juletiden være svært kontrastfull, sier han.

Kenneth Aas er brannmester på Briskeby brannstasjon og kollega av Trond. Han har 24 år som brannmann bak seg, derav tre av dem som brannmester. Han understreker at det er mye som går tapt i en brann.

– Jeg har ankommet branner hvor du ser at alt ligger til rette for en koselig julekveld. At en ukontrollert kokkelering medfører en røykfull og nedsotet leilighet som er umulig å feire jul i, er et uendelig trist syn, sier han.

Kenneth påpeker at de vet godt hva som kan møte dem på oppdrag.

– Vi er forberedt på hver enkelt situasjon og prioriterer å snakke ut om ulike hendelser. Endog er det veldig stor forskjell på hvordan mennesker takler ulike kriser på jobb. Det kommer an på deres egen livssituasjon, legger Kenneth til.

Kenneth Aas, brannmester på Briskeby brannstasjon minner oss på at en røykvarsler som fungerer optimalt kanskje er den beste livsforsikringen du vil få. 

Bry deg om naboen

Trond husker spesielt godt den kronglete veien til den ene leilighetsbrannen han rykket ut til på julaften for noen år siden. Her ble de ikke møtt av noe annet enn sort røyk som veltet ut fra tredje etasje. 

– Vi slet med å finne riktig leilighet. Heldigvis fikk vi kontakt med to personer som snakket med oss fra balkongen. De ble reddet ut og vi fikk til slutt slokket brannen. Leiligheten var ubeboelig, men heldigvis ble ingen skadet.

Trond løfter fram betydningen av å bry seg mer om naboen. Ikke alle vet hvem som bor ved siden av.

– Det er viktig å ta røykvarslere som utløses på alvor. Ring gjerne på hos naboen og spør om det er noe du kan hjelpe dem med. Kanskje de kan hindre en brann ved heller å løse problemet der og da. Vi kan til stor fordel bry oss mer om hverandre. Spesielt i jula, legger Trond til.

Kjetil Riise jobber som brannmester på hovedbrannstasjonen i Oslo sentrum. I en stressende juletid påpeker han at det er ekstra viktig å roe ned og være årvåken til egen sikkerhet for å unngå brann. 

Ro ned

Kjetil Riise jobber som brannmester på hovedbrannstasjonen i Oslo sentrum. Med 21 år som brannmann bak seg, har han erfart at vi godt kan roe ned noen hakk i jula.

– Vi er fryktelig stressa i desember måned. Uansett hvor mye du skal rekke over av baking, matlaging og rydding i hjemmet, er det viktig å ta en ting av gangen. Ikke gå fra levende lys, borddekorasjoner og komfyren, trekker han frem.

Han påpeker at når du da i tillegg har fått i deg litt for mye alkohol i blodet, hender det at flere senker skuldrene og glemme å sikre boligen før de legger seg.  

Kenneth sier at de er ekstra årvåkne når det gjelder fulle folk som lager seg mat når de kommer hjem fra en festlighet.

– Ved uoppmerksomhet vil det desidert bli den dyreste maten de noen gang kommer til å lage. I tillegg får de en kraftig bot av politiet. Jeg rykker ofte ut til folk som har risikert å brenne ned hele huset ved å sovne fra matlagingen. Vi har da vært nødt til å slå inn døra, sier Kenneth, og fremhever at det heller ikke er bra å puste inn brannrøyk.

Behandler alle likt

Men jula på brannstasjonen er ikke bare utrykninger til hjem der ribba eller pinnekjøttet har gått opp i flammer, og storfamilien trøster hverandre utenfor.

– Tidligere har vi tatt i et tak tidlig på selve julaften, hvor vi blant annet har laget grøt til de som sliter mer enn oss i samfunnet. Det er fint å kunne oppsøke dem og servere mat og drikke. Likeledes er det ikke til å stikke under stol at vi oftest hjelper dem som har det litt dårligere i samfunnet enn gjennomsnittet. Dette kommer ekstra godt fram i jula, men også ellers i året, sier han.

Trond påpeker at de er bevisste på at de hjelper alle, uavhengig av alder, opprinnelse og hvor mye penger de har.

– Alle er like i våre øyne. Jeg får en ekstra god følelse av å hjelpe dem som kanskje ikke har det så godt. Jeg har slokket branner hjemme i stua til storfamilier hvor det bugner over av pakker og alt er bare kos. Hos andre har det ikke vært en antydning til noe jul i det hele tatt, sier Trond.  

– Vi er ikke bare ute og slokker branner. Vi er egentlig byens vaktmestere, også i jula. Vi får inn alle slags oppdrag, fra å redde ned katter fra treet til å lete etter en forsvunnet nøkkel med metallsøker. Det er hyggelig å hjelpe til der det trengs. Også er det fint å få en klapp på skulderen og en klem, sier Trond.

Branner i Norge i 2018

  • 55 prosent av alle boligbranner startet på kjøkkenet. I blokkleiligheter startet nesten 75 prosent av alle branner på kjøkkenet.
  • Stua er det nest mest brannfarlige rommet med ti prosent av alle branner.
  • Hele 45 prosent av brann- og redningsvesenets brannutrykninger til boliger skyldtes komfyren, i hovedsak tørrkokinger.
  • Brann i bygning utgjorde 30 prosent.
  • I 46 prosent av tilfellene ble bygningsbrannene først oppdaget av at noen så eller luktet røyk eller flammer.
  • I 33 prosent av brannene var det en automatisk brannalarm som først varslet brannen, mens det i 13 prosent av tilfellene var en røykvarsler.

Kilde: DSB- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.