Elsker Oslo: Kombinasjonen av jobbmuligheter og kulturtilbud gjorde at Hope Mears Østgaard flyttet til Oslo og ble boende. Mannen Ronnie er på sin side født og oppvokst i byen og kunne aldri tenke seg å flytte til et mindre sted.

Trives i trengselen

URBANISERING: Åtte av ti nordmenn bor nå i tettsteder, og flere vil det bli i årene som kommer.

- Befolkningen i Norge siger fortsatt mot byene, konstaterer forskningsleder Svein Frisvoll ved Norsk senter for bygdeforskning.

- Hvor høy andel av befolkningen kan komme til å bo byer og tettsteder etter hvert?

- Det vil jeg ikke gjette på, men flere forhold kan komme til å forsterke den langvarige trenden vi har sett, svarer Frisvoll.

Han peker blant annet på følgende:

* Storbyene har allerede en mer fruktbar befolkning enn grisgrendte strøk har. Forgubbingen i grisgrendte strøk kan føre til at denne forskjellen begynner å akselerere i årene framover.

* Historisk høy innvandring og mye arbeidsinnvandring har de siste årene bremset nedgangen i folketallet i grisgrendte strøk. Det kan komme til å endre seg hvis det blir økonomiske nedgangstider.

* Fortsatt effektivisering av matproduksjonen har gjort primærnæringene mye mindre viktige i grisgrendte strøk. Det er ikke lenger «hver mann sin gård» i Bygde-Norge.

 

Kort til naboen

Det er nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at 80 prosent av den norske befolkningen bodde i tettsteder ved inngangen til 2014. Det innebærer at over 4 millioner av oss nå har kort vei til naboen.

- Vi definerer et tettsted som en hussamling hvor det bor minst 200 personer og hvor avstanden mellom husene normalt ikke er over 50 meter, opplyser Henning Hartvedt i seksjon for befolkningsstatistikk i SSB.

Totalt finnes det ifølge SSB, 963 tettsteder i Norge nå. Det innebærer at det gjennomsnittlige norske tettstedet har drøyt 4.200 innbyggere.

Antallet innbyggere i tettsteder økte med over 90.000 fra 2012 til 2013, mens antallet innbyggere i spredtbygde strøk sank med over 33.000. Det tilsier at det meste av befolkningsveksten på grunn av fødsler og innvandring, skjedde i tettstedene.

 

Trangere

Befolkningsveksten i tettstedene bidrar naturlig nok til at det begynner å bli nokså trangt om plassen i de største byene våre. I byer med mer enn 100.000 innbyggere, er det nå i gjennomsnitt nær 3.000 bosatte per kvadratkilometer. Det innebærer at hver innbygger har drøyt 330 kvadratmeter «til disposisjon».

I de minste tettstedene er det til sammenligning under 900 bosatte per kvadratkilometer.

- Hva er hovedårsaken til at folk flytter fra spredtbygde strøk til tettstedene?

- Utdanningsrevolusjonen er en sentral nøkkel her, svarer Frisvoll.

- Jeg har selv en utdanning som har tatt meg vekk fra stedet der jeg vokste opp. Arbeidsplasser som etterspør min kompetanse, finner jeg stort sett i byene.

Veksten i tettstedene og byene har dessuten en selvforsterkende effekt, påpeker Frisvoll. Befolkningsveksten der tvinger fram bygging av slikt som nye skoler og helse- og omsorgstilbud, og da blir det enda flere grunner til å flytte dit. En slik sentralisering skjer også i Distrikts-Norge i og med byggingen av det Frisvoll omtaler som «bygdebyer.»

 

Bor godt i byen

Hope Mears Østgaard (41) bygger opp under SSBs framstilling. Hun flyttet til Oslo for å studere, men har aldri flyttet tilbake til hjemstedet.

- Jeg flyttet hit da jeg var 21 og hadde ingen store tanker om å bli boende. Men den klassiske kombinasjonen av jobbmuligheter og bredt kulturtilbud har gjort at jeg nå har bodd her i 20 år, sier Østgaard, som nå jobber med markedsføring i IT-bransjen.

Hope og mannen bor i bygård på Grünerløkka og har heller ingen betenkninger ved å oppdra barn i storbyen.

- Mange i Askim kommer sikkert til å hate meg nå, men bakgård på Løkka er minst like bra som hage på landet, sier hun og ler.

samfunn@dagsavisen.no