Etter hjerteinfarkt har trening gitt nytt liv til livet for Bjarne Dokken og Elin Andthun.

Trening ga ny giv til livet

AKTIVITET: De rundt 30 treningsivrige i gymsalen på Hasle skole vet etter hjerteinfarkt og hjertesykdommer hvor viktig fysisk aktivitet er.

Dagsavisen skrev lørdag at 80 prosent av alle nordmenn er stillesittende, noe som koster samfunnet svimlende 239 milliarder kroner i året.

Mandag sa treningsekspert Johan Kaggestad at det er hver enkelt persons oppgave å ta ansvar for sin egen helse.

- Det er jeg enig i. Samfunnet kan ikke få deg opp av sofaen. Men samfunnet kan være med på å legge til rette, sier Hans Christian Bestum til Dagsavisen.

Med en stressende jobb og lite fysisk aktivitet sa hjertet ifra for åtte år siden.

Det fikk ham til å tenke nytt.

- Da jeg fikk hjerteinfarkt i 1994, spurte Rikshospitalet om jeg ville starte en hjertegruppe. Jeg sa ja, og etter 14 dager hadde vi fullt parti. Siden har det økt, og hele tida kommer det hjertepasienter som er ute av sykehuset og trenger å trene, sier Bestum - og legger hjertestarteren klar til bruk. Sånn i tilfelle.

- Vi har bare brukt den under øvelse, men jeg falt om på trening før vi fikk hjertestarter. Da ble jeg reddet av de andre. Etter det har jeg fått operert inn hjertestarter, som slår inn ti sekunder etter at jeg har falt om. Og jeg vet at den virker, sier han med et smil.

 

Fått et nytt liv

Ute på gulvet er oppvarmingen i gang. Lett jogging til pulserende musikk.

- Treningen har gitt meg et nytt liv, sier Bestum.

Mange av oss tar ikke fatt i vår egen helse før det nesten er for sent og kroppen lenge har sendt faresignaler.

- Finn noen å trene sammen med, da blir det gøy og ikke så vanskelig å komme seg ut, sier han.

De fleste av trimdeltakerne har hatt en stressende jobb, trimmet lite og fått svi for det.

- Det er hverdagstrimmen som er viktig. Gå en tur, ta trappa i stedet for heisen eller gå av en holdeplass tidligere. Det er så lite som skal til, sier Elin Anthun (68) til Dagsavisen.

Selv fikk hun hjerteinfarkt for ni år siden og kan i dag ikke tenke seg et liv uten trening.

- Treningen her er lagt opp med tanke på at det er hjertet som skal trenes, sier hun.

Elin Anthun var med på et treningsprosjekt på Norges idrettshøgskole, før hun kom med i Bestums treningsgruppe.

- Før jeg fikk hjerteinfarkt ble det lite fysisk aktivitet, med kun turer i helgene. Og en stressende jobb. Nå kommer helsa først, sier hun og jogger uanstrengt rundt.

64 år gamle Bjarne Dokken har hatt hjerteinfarkt, fire utblokkeringer og gjennomgått en bypassoperasjon.

Nå er han piggere enn noen gang.

- Jeg fikk et spark i baken i 2002, da jeg fikk trøbbel med hjertet første gang, sier han til Dagsavisen.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) aktiviserer hver uke rundt 10.000 mennesker som har hjerte/lungesykdommer.

- Vi mener at Kaggestad i intervjuet med Dagsavisen går for langt når han mener at det ikke er samfunnets ansvar å jobbe mot inaktivitet i befolkningen, sier generalsekretær Frode Jahren i LHL til Dagsavisen.

 

Legge til rette

- Vi mener det er helt nødvendig med en rekke tiltak og at samfunnet må legge forholdene til rette, slik at folk i større grad kommer i aktivitet. Vi har sette at det ikke nytter med pekefinger eller holdningskampanjer, sier han videre.

Jahren peker på at gjennom byplanlegging må det legges til rette for aktiv transport som gjør det mulig for folk å velge sykkel eller gange i hverdagen framfor bil og kollektivtrafikk.

- Det må opprettes gode rekreasjonsområder i alle boområder, også nyetablerte, slik at folk har mulighet til å gå turer, jogge, sykle, leke og drive med andre aktiviteter i sitt nærmiljø. Veier må strøs, det må måkes og kjøres skiløyper så folk også om vinteren kan være i aktivitet. Det må bygges flere utendørs idrettsanlegg, idrettshaller, svømmehaller og andre lokaler som egner seg for fysisk aktivitet for folk i alle aldre, sier Jahren og etterlyser dette i Kaggestads perspektiv.

- Men jeg støtter ham om arbeidsgivers rolle, om å legge til rette for fysisk aktivitet i arbeidstida, sier han.

tom.vestreng@dagsavisen.no