Tregere post truer nyfødte

– Alle forsinkelser vil være utfordrende for barn med alvorlig medfødt sykdom. Tregere postgang gir helt klart større risiko for å komme for sent til med oppfølgende, livreddende tilbud, sier avdelingsleder Rolf D. Pettersen til Dagsavisen.

Like fullt er framføringen av post blitt svekket:

* I 2016 ble det slutt på post på lørdager.

* Fra årsskiftet ble det slutt på A-post.

I februar foreslo Samferdselsdepartementet å redusere omdelingen av post til annenhver dag.

Les også: Treg postgang ødelegger prøver for pasienter

55-60 barn i året

Screeningen som foregår i etterkant av tilnærmet hver eneste av de om lag 60.000 årlige fødslene i Norge, gjennomføres for å avdekke om den nyfødte kan ha én av i alt 25 alvorlige, arvelige sykdommer.

Dette skjer ved at det dryppes noen dråper blod fra den nyfødtes hæl på et filterkort, som så blir sendt fra fødestedet til Nyfødtscreeningen i Oslo, hvor det blir analysert.

Slik er filterkortet som påføres noen dråper blod fra nyfødte, før det sendes til Nyfødtscreeeningen. Foto: Nyfødtscreeeningen

– Vi finner 55 til 60 barn hvert år som raskt trenger medisinsk oppfølging for å unngå irreversible skader eller død, forteller Pettersen.

– Flere av tilstandene krever rask medisinsk oppfølging og behandling i løpet av de første levedøgnene.

– Hvor fort trenger dere disse prøvene?

– Vi ber om at blodprøve tas så fort som mulig etter at barnet er 48 timer og at prøven sendes Nyfødtscreeningen uten forsinkelser for analyser. De fleste prøvene kommer med Posten. Noen kommer også med Helseekspressen eller bud. Tidligere ble de fleste prøvene levert samlet om morgenen klokka 08.00. Nå erfarer vi at prøvene kommer spredt utover dagen og bruker lengre tid på forsendelsen enn tidligere.

– Hva er løsningen på denne utfordringen, slik du ser det?

– Med lørdagspost og A-post hadde Norge et velfungerende og internasjonalt ledende postsystem. Post med prøver kom fram over natten og det var sjelden avvik, svarer Pettersen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Forsinket to-tre dager

Tregere postgang rammer også de som venter på svar fra Nyfødtscreeningen.

– I tillegg til å motta prøver i posten sender vi også fortløpende ut cirka 60.000 skriftlige prøvesvar til våre rekvirenter. Disse svarene vil også bli forsinket to-tre dager slik at det vil ta lenger tid før rekvirentene kan se at prøvene er mottatt og analysert ved Nyfødtscreeningen, påpeker Pettersen.

Leder for Nyfødtscreeningen, Rolf D. Pettersen. Foto: Privat

Alternativer til Posten er det også dårlig med, kan Pettersen fortelle.

– Det er ingen nasjonal IKT-struktur i Norge for elektronisk kommunikasjon mellom de ulike sykehusene for rekvirering eller utveksling av prøvesvar, så her er vi igjen avhengig av Posten for viktig kommunikasjon.

Hans konklusjon er dermed som følger:

– Jeg mener det vil være klokt å gjeninnføre A-post.

Les også: - Det kan ikke være sånn at skal Solvik-Olsen spare penger, så må Høie bruke mer penger

– Veldig skeptisk

Det mener også andre ledere i helsevesenet. I Dagsavisen 8. april uttalte avdelingsleder Bente Halvorsen ved Institutt for indremedisinsk forskning ved Universitetssykehuset i Oslo, at hun var «veldig skeptisk» til både avviklingen av A-post og forslaget om post annenhver dag.

– Vi trenger prøvene så raskt som mulig. Helst i løpet av ett døgn, uttalte Halvorsen også om aktiviteten ved egen avdeling.

I samme artikkel viste Posten til en avtale som er inngått med Sykehusinnkjøp HF, for å avhjelpe de negative konsekvensene ved avviklingen av A-post. Virkemiddelet heter «bedriftspakke ekspress over natten».

Pettersen er ikke videre imponert over dette tilbudet.

– Dyrt og omstendelig og fungerer ikke optimalt, er hans dom.

– Øyeblikkelig hjelp

I alt 49 fødesteder, samt enkelte helsestasjoner og jordmødre som bistår ved hjemmefødsler, sender filterkort med blodprøver fra nyfødte til Nyfødtscreeningen.

– Nyfødtscreeningens nasjonale mandat er å finne syke barn blant friske for å kunne tilby rask medisinsk oppfølging og behandling. Det at vi er en øyeblikkelig hjelp-tjeneste reflekterer at flere av tilstandene det er snakk om, må påvises svært raskt etter fødsel for å unngå irreversible skader eller død, understreker Pettersen.

Nyfødtscreeningen

* Alle nyfødte skal ha tilbud om å bli undersøkt for 25 sjeldne sykdommer det er viktig å starte behandlingen av så raskt som mulig.

Tilbudet omfatter:

* To endokrinologiske sykdommer (hormonsykdommer).

* 21 metabolske sykdommer (medfødte stoffskiftesykdommer.

* Alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) eller andre alvorlige T-celle defekter.

* Cystisk fibrose.

* Flere av de nevnte tilstandene krever rask medisinsk oppfølging og behandling i løpet av de første levedøgnene.

* Årlig finner Nyfødtscreeningen, som er del av Rikshospitalet i Oslo, 55 til 60 nyfødte med slike alvorlige medfødte sykdommer.