3 av 5 nordmenn frykter økt fremmedfiendtlighet. Her fra en demonstrasjon mot organisasjonen «Stopp islamiseringen av Norge» (SIAN) foran Stortinget i 2013.

Tre av fem frykter økt rasisme

– Vi må slutte å være fordomsfulle mot dem som er fordomsfulle, mener samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali (19).

 

Tre av fem nordmenn er bekymret for økt fremmedfiendtlighet, viser en undersøkelse utført av Ipsos. Andelen har sunket noe siden 2016, men er på samme nivå som i 2015. Samtidig øker andelen som er positive til innvandring og til å ta imot flere flyktninger, ifølge Ipsos’ undersøkelse.

– Det er interessant å se dette i sammenheng. I praksis betyr det at man ser på fremmedfiendtlige holdninger som mye større trussel enn en økning i antall flyktninger, sier Kristin Rogge Pran i Ipsos.

At folk er litt mindre bekymret for fremmedfrykt enn for et år siden, er en naturlig følge av at situasjonsbildet er endret, mener hun.

– Da vi var midt oppi flyktningkrisen, og det var mye diskusjon rundt innvandring, var det en annen temperatur enn nå. Men fortsatt er bemerkelsesverdig mange bekymret for at det vil øke, sier Pran.

Les også: Halve Norge fornøyd med Listhaugs jobb

En oppvåkning

At folk er mer positive til innvandring og mer bekymret for fremmedfrykt er gode nyheter, mener Sumaya Jirde Ali. Som 19-åring har hun allerede rukket å bli en aktiv samfunnsdebattant. I dag skal hun delta på arrangementet «Fordomskveld» på Nobels Fredssenter, hvor tanken er å nettopp ufarliggjøre fordommer.

– Hvis man er bekymret så sier man indirekte at man selv ikke har den frykten. Det betyr at folk er i ferd med å våkne opp og at vi kan rive ned tabuene rundt det å ha fordommer, sier Ali.

Hun tror bekymringen for fremmedfrykt har å gjøre med trender i verden og spredningen av en innvandringsfiendtlig retorikk i forbindelse med Brexit og Donald Trump.

Ali ble selv konfrontert med sine egne fordommer da hennes nåværende bestevenninne begynte i klassen.

– Fordi jeg vokste opp i et miljø hvor alle kvinner som kalte seg muslim, brukte hijab, tenkte jeg at hun måtte være en dårlig muslim fordi hun ikke gjorde det. Men vi klikket raskt veldig godt, og vi luftet våre gjensidige fordommer.

I møte med venninnen lærte hun å bli mindre dømmende, mer åpen.

– Vi muslimer legger ofte mye for vekt på det ytre. Slik fratar vi folks religiøsitet på bakgrunn av egne fordommer. Jo bedre jeg ble kjent med henne, jo mer så jeg at hun var muslim også fordi hun ikke bruker hijab. Hun kunne like gjerne være en bedre muslim enn meg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Realiteter og fordommer

Ali er også åpen om egne fordommer mot somaliske menn. En helg hun var i Oslo og deltok på et seminar, kjente hun det blomstre opp ved synet av uvirksomme somaliske menn på gaten.

– Jeg så dem om morgenen, i lunsjen, ved middagstider og om kvelden, de samme mennene som sto og hang og slang, på akkurat samme sted. De gjorde ingenting! Jeg ble utrolig provosert, fordi jeg også ser hvordan somaliske kvinner drasser på barnevogner, bærer handleposer og går rundt med ungene – helt alene!

Hun har bestemt seg for å gjøre noe med denne fordommen. Hun har snakket med mange somaliske menn om problemet, spurt dem hva de ville synes om det var kvinnene som trakk seg helt ut og fått bedre innsikt.

– Fordommen mot somaliske menn bunner i reelle forhold. Likevel er det fordommer, fordi jeg bare antar at de ikke er til stede i familien. I mye mindre grad enn jeg burde, gir jeg dem muligheten til å forklare seg. Jeg kan gi dem større rom til å ytre seg og motbevise meg. Det jobber jeg med, sier Ali.

Ungdom mindre bekymret

I undersøkelsen kommer det fram at unge under 25 år er mindre bekymret for økt fremmedfiendtlighet enn voksne. Det handler om at ungdom i større grad omgås folk med forskjellig bakgrunn, mener Ali.

– Mange voksne har ikke en eneste venn fra et annet land, og på jobb er det kanskje helt blendahvitt. Ungdom møter på mennesker fra andre kulturer på skolen, i idretten og gjennom fritidsaktiviteter. I tillegg forholder vi oss til kultur som er utenlandsk, «importert», hele tida. Da blir du ikke like redd, sier hun.

Det ligger vel i ungdommens natur å bekymret seg mindre. De er flinkere til å ta en dag av gangen og innser at verden ikke går under selv om mediene noen ganger vil ha oss til å tro at alt ser mørkt og dystert ut, mener Ali.

Saklighet mer effektivt

Når Ali blir møtt med fordommer, fordi hun er mørk i huden eller bærer hijab, vil hun komme til bunns i hva det handler om.

– Hvis du roper til meg, er det en vanlig reaksjon at jeg roper tilbake. Men hvis jeg møter deg med innestemme og respekten du fortjener som menneske, selv om du krenker meg, så kan vi ende opp med å forstå hverandre. Jeg blir rød i kinnene av det folk skriver til meg, men jeg møter dem med saklighet, og gang på gang ser jeg at de forstår mer tilbake også. De ser at jeg er en oppegående person, og at jeg ikke hater dem fordi selv om de har ekstreme meninger. Meningene er en del av deg, men det er ikke alt ved deg. Jeg bruker hijab, men det er ikke alt ved meg.

Les også: Folk flest mener innvandring er bra

– Forstå rasistene

Komiker Joachim Skage deltar også i dagens debatt på Nobels Fredssenter, etter å ha turnert med showet «Rasister er også mennesker».

– Mitt poeng er at de samme fordommene som vi anklager rasistene for å ha, er de samme fordommene vi har mot rasistene, sier han.

Han mener den utbredte bekymringen mot økt fremmedfiendtlighet handler om passivitet.

– Det har vært mye fokus på høyreekstremisme, og folk er lettskremte. Frykten forsterkes av at vi ikke setter oss inn i hva fremmedfiendtlighet handler om og gjør noe aktivt for å motarbeide det. Vi sitter bare og tenker at vi ikke kan gjøre noe, at vi ikke har noe ansvar selv. Det er klassisk menneskelig natur, sier komikeren.

Skage mener kampen mot rasisme, fakkeltog, demonstrasjoner og antirasistiske paroler, ofte er ekskluderende og misforstått. Vær imot rasisme, men ikke vær antirasist, vær imot meningene, men ikke menneskene, oppfordrer han.

– Når vi som samfunn ikke forstår hvor fiendtligheten kommer fra og ikke involverer de med ekstreme holdninger, men i stedet står samlet mot dem, blir det lettere å si at de er onde og gjøre narr, sier Skage.

Å fleipe med det dårlige språket og de mange utropstegnene i innvandringsfiendtlige diskusjonsforum, er en del av det samme bildet, mener Skage: fristende, men lite konstruktivt.

– Odins soldater og Pegida er grupper som kommer og går. De menneskene som er med, er i stor grad utenfor samfunnet og deltar i egne ekkokamre. Hvis du er frustrert, redd og ikke føler at du blir sett, står utenfor arbeid og er en skoletaper, så skjønner jeg frustrasjonen når de leser at asylsøkere får alt tilrettelagt. Hvorfor får de så mye, når jeg ikke får noe?

Rasisme som symptom

I stedet for å snakke om symptomet, rasisme, mener Skage at vi bør snakke om årsakene, som ulik fordeling, fattigdom og omsorgssvikt. Alle er vi bare på søken etter tilhørighet og anerkjennelse. Til alle bekymrede nordmenn har han en oppfordring:

– Ta det med to. Det er ikke så ille som du tror. Vær vennlig og snakk med dem som slenger med leppa i de små miljøene du er i, blant venner, kolleger og familie, der påvirkningen er størst, sier han.

Sumaya Jirde Ali er enig med Skage.

– Det er mange jeg er helt enig med, som jeg mener bruker helt feil metoder, metoder som gjør dem mer like de menneskene de vil ta avstand fra. Å svare med samme mynt vil aldri fungere. Vi kan ikke gå rundt og hate alle som har fordommer.

Les også: – Vi svarer ikke med hat, men med roser