Innenriks

Traumene er færre

22. JULI: Det går litt bedre med etterlatte etter 22. juli. Men mange sliter fortsatt med alvorlige plager, viser forskning.

Senter for krisepsykologi i Bergen har over lengre tid forsket på hvordan det går med etterlatte etter 22. juli. I en minirapport som kom tidligere i vår viser det seg at det går litt bedre med mange etterlatte etter terrorangrepene.

- Den viktigste konklusjonen så langt er at vi har sett en nedgang i symptomuttrykk. Når det er sagt ligger de likevel veldig høyt. Vi snakker om over to år etter hendelsene, og mange har like fullt en høy belastning med psykologisk stress, søvnproblematikk, konsentrasjonsvansker, og mange sliter i arbeidslivet eller har problemer på skolen. Vi snakker om kompliserte sorgreaksjoner, sier prosjektleder og forsker ved Senter for Krisepsykologi.

Les også: - Oppfølgingsapparatet er borte

Komplisert sorg

Ifølge rapporten har prosentandelen som sliter med «komplisert sorg» gått ned fra 75 til 70 prosent fra 2012 til 2013. Samtidig har de som sliter med «betydelige posttraumatiske stressreaksjoner» sunket fra 50 til 35 prosent i løpet av samme tidsperiode.

- Disse 35 prosentene strever fortsatt med traumereaksjoner som gir redusert søvn. De kan våkne med mareritt. De har mange minner om den dagen som påvirker livet. Det kan for eksempel bety at de blir veldig urolige om de møter sentrale påminnere om hendelsen i hverdagen, sier Dyregrov.

- Den kroppslige uroen mange kjenner er også en del av traumebildet. Det er en alarmberedskap i kroppen som kan uttrykke seg gjennom kroppslige plager som magesmerter, hodepine eller hjerteproblemer.

Uten jobb

- Når man våkner tidlig eller stadig har mareritt går det ut over neste dag. Det kan også være en av grunnene til at mange faller ut av jobb. Det er veldig alvorlig, sier Dyregrov. Rapporten viser også at rundt 45 prosent av de voksne ikke var tilbake i full jobb.

- Det er ikke så rart, vi vet alle hvordan psykologien påvirker hvordan vi fungerer. Jeg tenker at det kunne sett enda styggere ut, spesielt for de voksne, som foreldre og partnere. Dersom arbeidsgiverne ikke hadde vært så oppegående som de har vært, med mye god tilrettelegging og fleksibilitet. Mange arbeidsgivere får mye ros fra de etterlatte, sier forskeren.

En del av grunnen til at det tar lang tid kan blant annet skyldes den enorme medieeksponeringen etter 22. juli.

- Medieeksponeringen har vært en stor påkjenning for mange. I løpet av halvannet år har det daglig vært rapportering med bilder, og selv om mange har prøvd å beskytte seg har det vært vanskelig for veldig mange, sier hun, og legger til:

- Når det er sagt ser ikke de etterlatte bare negativt på media. Det er mange etterlatte som legger stor vekt på at hadde det ikke vært for at media tok tak i ulike ting hadde nok ikke kommisjonens rapport kommet. De setter stor pris på at den kom som en konsekvens av at mediene satte fingeren på ting som ikke var som det burde.

Nedgang

Til høsten skal de gjennomføre den tredje og siste delen av forskningsprosjektet. Det er da de får se om den lille bedringen vil fortsette eller ikke.

- Jeg håper på fortsatt nedgang på symptomer og plager. Og jeg håper at flere er tilbake i arbeid. Allerede nå sier flere unge at det går bedre på skolen, sier Dyregrov.

stian.fyen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen