Innenriks

Torbjørn (72) var aktiv skigåer – så begynte han å glemme

De første tegnene kom da Torbjørn Larsen kjørte bil. Så begynte snublingen med ordene. En dag var stikkveien på den vante skituren som fremmed.

Tekst og foto: Marte Nordahl

Inne i den lune drengestua på Skjerven gård i naturskjønne Maridalen, er frokostbordet dekket med nytraktet kaffe, varme skiver og egg. Torbjørn Larsen, Stein Andersen og Ole Jørgen Sveen, ser fram til å ta fatt på en ny dag med givende aktiviteter . Alle har demens i tidlig fase.

Torbjørn Larsen er fra Sagadammen i Oslo, og har rukket å være med på dagtilbudet for personer med demens i halvannen måned.

– Å få komme meg ut blant nye folk betyr mye for meg. Vi demente har blitt gode venner og har respekt for hverandre. Selv om det kan være vanskelig å sette ord på ting, forstår vi hverandre. Også er det så fint å få snakket bare oss imellom, sier han fornøyd.

Legen har ikke gitt ham et klart svar på hvorfor han har fått demensdiagnosen.

– Jeg følte plutselig at språket stoppet opp, og jeg fikk ikke fram det jeg ønsket å si. Jeg harket og snublet med ordene. I tillegg opplevde jeg å surre og glemme ting. De første tegnene på demens kom først da jeg kjørte bil for et par år tilbake. Jeg merket at jeg ble surrete i trafikken. Å sette fra meg bilen gjorde derfor ingenting, sier han betenksomt.

Selv om Torbjørn stort sett har klart seg alene, har han også vært avhengig av at kona og familien har stilt opp.

– Da er det ekstra viktig å tenke på hvordan de også har det. Det er veldig fint å få komme hit, slik at de også får en avlasting.

###

Skjerven gård ligger idyllisk til i Maridalen i Oslo. Her har de drevet det de kaller «grønn omsorg» for personer med demens de ti siste årene.

Les også: Eva (62) tviholdt på jobben mens hun hadde omsorgen for sin demenssyke mann. Til slutt sa det stopp

Ut og sosialisere seg

Torbjørn tenker realistisk. Han har selv godtatt at han har blitt syk, og tar medisiner som bremser opp utviklingen av demenssykdommen. Demenskoordinatoren i Oslo kommune sitt råd om å komme til Skjerven Gård, har vært et veldig godt valg.

– Behandlingen består også av å møte og prate med andre og aktivisere seg. Det er fint at samfunnet kan hjelpe oss med demens. Slik får vi mulighet til å holde oss aktive lengre. Likeså ønsker jeg å hjelpe til og være til nytte. Alle ønsker jo det, sier han gladlynt.

– Mine egne barn og barnebarn er klar over at jeg har forandret meg og har blitt noe fremmed. Samtidig forstår de at jeg ønsker å være tilstede og gjøre nytte for meg. Alt til sin tid.

Torbjørn savner mest å kunne lese avisa. Demensdiagnosen gjør at det er vanskeligere å få med seg de små ordene. Da blir det enklere å lytte til radio og TV.

– Jeg har også begynt å plystre, sier Torbjørn. Han reiser seg, går mot vinduet og ser ut på tunet mot hestene. Henrykt og med lengselsfylt blikk plystrer han refrenget ”Eg veit meg eit land. Langt der oppe mot Nord.”

Torbjørn har selv vokst opp i Mo i Rana, og har bodd i Oslo siden han flyttet hit som student. Opp gjennom årene har han drevet mye med idrett, deriblant spydkasting. Selv trives han godt med utendørsaktiviteter i marka. Med sykdommen er han også bevisst på at det er viktig å være ute i frisk luft.

– Som lett til beins gleder jeg meg veldig til å spenne på skia og traske rett ut i skiløypene innover i Maridalen. Selv om jeg har klart å rote meg bort på vei mot Kikut et par ganger, føler jeg meg trygg alene når jeg går med GPS-klokke og telefon, sier han optimistisk.

###

Torbjørn velger å se lyst på demensdiagnosen. Etter at han fikk sykdommen har han begynt å plystre melodier, som gleder de rundt ham. 

Et mangfold av aktiviteter

Ekteparet Tori og Jon Ivar Bakke er bønder som sammen drifter Skjerven gård. De to siste årene har de samarbeidet med Inn på tunet i Akershus, om et dagaktivitetstilbud for personer med demens.  

– De totalt fem brukerne er her tre dager i uken. Akkurat nå er det litt tilfeldig at vi har en overvekt av menn. I løpet av de ti siste årene med tilbudet, har vi hatt en jevn fordeling av menn og kvinner. Her er det like mye damene som kjører vedkløyver og steller med dyra, sier hun muntert.

Tori er selv utdannet innen helsefag. Til sommeren er hun ferdig med en videreutdanning innen demens og alderspsykiatri. Hun løfter fram det økende antallet personer med demens som er i en tidlig fase, og har behov for aktivisering.

– Her på gården har de mulighet til å velge aktiviteter, alt etter deres interesser og mestringsevner. Så lenge aktivitetene blir tilrettelagt liker de også å bli utfordret. En gård genererer dessuten til mange ulike aktiviteter, og ingen dag er lik. Vi har blant annet laget fuglekasser som vi har hengt opp på plassen vår. Noen er også glad i ri og kjører gjerne med hest og vogn.

– Torbjørn er veldig glad i hestene og tar gjerne stallstellet hver dag. I tillegg liker han å kløyve ved, som stables i sekker eller paller. Ved er en flott aktivitet som gruppen kan utføre sammen. Vinterstid kan de også komme og kjøpe den veden de har pakket selv, sier hun.

– Ole Jørgen liker å være ute og gå turer, og er veldig glad i dyr. Han er ekstra nøye i stablingen av ved, mens Stein er en reser i vedkløyving. Det er artig å se litt av personligheten som kommer fram.

###

Ekteparet Tori og Jon Ivar Bakke synes det er meningsfullt å jobbe med personer med demens. Dagsentertilbudet samarbeider de med Inn på tunet i Akershus. 

Jon Ivar Bakke synes personer med demens er interessante mennesker å arbeide med. Også har de så mye å tilføre andre.

– Dagaktivitetstilbudet her på gården er så mye mer enn kun en oppbevaringsplass. Det er givende å se hvor meningsfullt brukerne synes det er å være her. Vi er også opptatt av et sosialt felleskap, og at de skal føle mestring og tilhørighet innad i gruppa. Å få jobbe selvstendig med store og små oppgaver på gården, forsterker følelsen av at de er til nytte og kan bidra med noe, sier han.

– Og så er vi gode støttespillere for brukere og pårørende. Vi er en samtalepartner som forstår hva de står i, og støtter dem når det blir vanskelig. Vi har fortsatt kontakt med pårørende vi ble kjent med for ti år siden, legger Tori til.

###

F.v. Torbjørn, Stein Andersen og Ole Jørgen Sveen er alle glad i dyreliv og de naturskjønne omgivelsene på gården. 

Demens

  • Demens er en kronisk og vanligvis gradvis forverrende sykdom i hjernen. Den fører til tap av intellektuelle funksjoner og endret atferd.
  • Typiske symptomer er svekket hukommelse, konsentrasjonsvansker, tap av dømmekraft, nedsatt evne til planlegging, nedsatt orientering, språkvansker og nedsatt funksjon i det daglige liv.
  • Demenssykdommene er sjeldne hos 50-åringer, men forekomsten øker gradvis fra 60 års alder. I aldersgruppen 65-69 år har omtrent én av 40 personer demens. Blant personer som er 85-89 år gamle, er cirka hver femte person rammet av tilstanden.
  • I Norge er det mellom rundt 80.000 - 100. 000 personer eller rundt 1,7% av befolkningen som har demens.

         Kilde: Norsk Helseinformatikk

Utfordrer til fysisk aktivitet                                                                                                 

Det er ikke vanskelig å se at turgåing er dagens høydepunkt for brukerne. Iført allværsjakker og refleksvester går de med ivrige skritt på rekke, innover på den slapsete turstien i Maridalen. Tross av regnet som forsiktig laver ned, har alle et lunt smil på lur.

– På Skjerven gård har vi et aktivitetstilbud som utfordrer i større grad til fysisk aktivitet, enn i de tradisjonelle dagtilbudene. Her etterlever vi ordtakene ”ut på tur, aldri sur” og ”det er ikke dårlig vær, bare dårlige klær.” Vi har et hovedfokus på fysisk aktivitet hele året. Personer med demens trenger også å bevege seg, og for mange er det å gå turer og prate sammen en veldig fin aktivitet, sier Jon Ivar entusiastisk.

Torbjørn leder an gruppen, stopper opp og speider etter et par rådyr han har gjort et gjensyn med. Han er fornøyd med at de stadig vekk møter på nye mennesker og dyr i skogen. Og gårdshunden Laika er også med dem overalt. Hun er en ordentlig miljøskaper på gården.

– Turgåing åpner dessuten opp for de viktige sansene våre. Vi hører på fuglekvitring, ser på de friske og sterke farger, plukker og smaker på bær og kjenner lukten av den friske naturen, sier Tori.

###

Brukerne er veldig glad i gå på turer i marka, og er ute hver dag. På gården jobber de sammen om mange ulike aktiviteter. Vedkløyving er en av favorittene. 

Les også: – Det føltes som om pappa var død, lenge før han faktisk døde

Gjør dagene gode

– Hvor lenge brukerne benytter seg av tilbudet varierer fra noen måneder til flere år. Er de i en tidlig fase av demenssykdommen, vil de få gleden av å være her lengre. Når de blir dårligere vil de ha behov for andre type tilbud. Tilbudet her vil alltid være tilpasset dem, og vi har god kontakt med demenskoordinator i bydelene Nordre Aker og St. Hanshaugen, informerer Tori. Hun trekker fram at mange av brukerne har kanskje prøvd andre dagtilbud med andre aktiviteter som ikke passet dem.

– Vi ser at å drive” grønn omsorg” som vi gjør her på Skjerven gård, gjør at de blomstrer og gir dem en frihetsfølelse og luft under vingene. Her kan de være helt seg selv og vi tar dem på alvor ut ifra de ressursene og interessene de har. Også er det så viktig at de føler seg som likeverdige mennesker, selv med en demenssykdom, legger Tori til.

Tori løfter frem at selve målsetningen med et dagaktivitetstilbud, er at det kan bidra til at personer med demens kan bo lengre hjemme. Derfor er det viktig å opprettholde aktiviteter i dagliglivet. Alternativet for mange kan være å komme tidligere på sykehjem, enn det de kanskje vil gjøre med et dagaktivitetstilbud.

– Når brukerne har det bra, har også de pårørende det bra, og kan gi dem en kjærkommen avlastning i hverdagen, sier hun.

###

Torbjørn Larsen trives med gårdsarbeidet og tar seg gjerne av stallstellet hver dag. 

Jon Ivar gleder seg over å få hente og bringer brukerne om morgenen og ettermiddagene.

– Når vi kjører de hjem etter middag, spør de alltid når jeg kommer igjen neste dag. Også er de veldig blide og glade når de blir hentet igjen på morgenen. Selv om noen sliter litt med å finne riktig ord, viser kroppsspråket deres stor glede, sier han fornøyd.

– Vi er veldig glade for å få være her, og ekstra fornøyd med å være ute i aktivitet. Vi kan ikke noe for at vi har fått denne diagnosen, sier Torbjørn alvorsfattet, før han smiler bredt til resten av gjengen som har samlet seg rundt bordet i den oppvarmede drengestua. Nå er det tid for lunsj.

###

Torbjørn Larsen (72) er lykkelig over å få aktivisert seg med andre demente på Skjerven Gård.

Basert på tallene fra WHO, lever det trolig mellom 80 000 og 100 000 personer med demens i Norge i dag.  

Heidi Karsrud Nordal jobber som seksjonssjef for Bydel Nordre Aker, på seksjon lavterskel. Hun mener det er grunn til å tro at disse tallene er noe lave. Både levealderen har økt, i tillegg til at levealderen i Norge er noe høyere enn i Europa og Vesten for øvrig. (ref. Folkehelserapporten).

I Oslo har statistisk sett rundt 8.000 personer en demensdiagnose.

– For å ivareta personer med demens på en verdig måte, har Bydel Nordre Aker et demensteam bestående av en demenskoordinator, ergoterapeut og en lærings- og mestringskoordinator. Hjemmetjenesten har etablert ressurspersoner på hvert mestringslag, med særskilt kunnskap om demens, informerer hun.

Les også: Jostein (82) opplevde frigjøringen av Finnmark: – For oss er russerne først og fremst nære naboer

Samarbeid med næringslivet

Med den konstante økningen av tilbud for demente, har regjeringen utviklet en demensplan for 2020. Målet er å skape et mer demensvennlig samfunn, som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet.

Karsrud Nordal mener det kan være behov for et samarbeid mellom næringsliv og bydel/kommunene.

– For at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig og føle seg aktiv, trygg og inkludert, er vi avhengig at varehandelen i nærområdene mestrer å møte folk med god kommunikasjon, forståelse og tålmodighet. Næringslivet og ansatte i bydel/kommune kan ha nytte av hverandres kunnskap og erfaring. I piloten i Bydel Nordre Aker jobbet vi med både med Boots apotek, Spar på Tåsen, Dressmann på Storo og flere, sier hun.

Mer fra Dagsavisen