Innenriks

Tomme løfter om mer åpenhet

LØFTEBRUDD: Allererede for sju år siden lovet både justis­minister og riks­advokat at det må bli lettere å ettergå og kontrollere politiets etterforskning av straffesaker. Det ble med løftene.

Som Dagsavisen skrev 10. september, har Riksadvokaten hemmeligstemplet etterforskningsdokumenter om hva som egentlig skjedde da sensitivt avhør av Anders Behring Breivik ble stjålet fra et låst kontor på Politihuset i august 2011. Ifølge riksadvokat Tor-Aksel Busch må det en endring av lovverket til for å kunne gi innsyn.

Tyveriet ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Dagsavisen begjærte innsyn i to politiavhør. Begjæringen ble avslått, så påklagd av Dagsavisen og til slutt avslått av Riksadvokaten - som er Spesialenhetens øverste sjef.

Brutte 2007-løfter

«Riksadvokaten har fulgt en restriktiv linje ved avgjørelser om pressen skal gis innsyn i straffesaksdokumenter. En beslutning om innsyn i det aktuelle materialet vil reelt sett innebære at det etableres en ny praksis i påtalemyndigheten.» (...) «Pressen har fra tid til annen gitt uttrykk for regelendring med utgangspunkt i svenske erfaringer. Så vidt riksadvokaten er kjent med er ikke slike innspill blitt fulgt opp av politiske myndigheter i form av utredninger», skriver Busch i avslaget til Dagsavisen.

En tilsvarende innsyns­begjæring fra NRK i en annen straffesak ble avslått med samme begrunnelse 5. august i år - med henvisning til det foreløpige avslaget Dagsavisen fikk 28. mai. I det endelige avslaget Dagsavisen fikk 5. september, viser riksadvokaten til avslaget han ga NRK 5. august.

Dagsavisen kan i dag dokumentere at Tor-Aksel Busch allerede i september 2007 selv åpnet for å gjennomgå reglene om offentlighetens innsyn i straffesaker. Det skrev han i et brev til Dagsavisens mange­årige krimreporter, Tore Letvik, som hadde begjært innsyn i en konkret tiltalebeslutning.

Samme år lovet også daværende justisminister Knut Storberget en «åpenhetsrevolusjon i politi og påtale­myndighet.

- Det skal bli enklere å kikke politiet i kortene. Jeg er derfor nå åpen for å innføre den svenske ordningen der allmennheten kan få innsyn i straffesaksdokumenter. Jeg vil også vurdere hvordan offentligheten kan gis bedre innsyn i løpende saker, sa Storberget i et intervju med Aftenposten 2. juli 2007.

Foranledningen var avsløringen av at politiet hadde truet og presset vitner som fikk den sterkt tale- og hørselshemmede Fritz Moen til å tilstå et drap han ikke hadde begått - samt Dagsavisens avsløring av at 44 år gamle Robert Michael Anconchas Kohn (44) ble kvalt og døde da han ble arrestert av politiet på Ansgar Hotel.

Husker ikke

- Hvordan gikk det med den varslede lovendringen, Knut Storberget? Du var jo meget konkret ...

- Det husker jeg ikke. Det er tre og et halvt år siden jeg var justisminister, og nå sitter jeg og kjører bil. Jeg mener jeg ga noen i departementet oppdrag å utrede dette. Du får høre med departementet, sa Storberget i går morges.

- Hvem i Justisdepartementet kan vi spørre, kan du finne det ut for oss når du er ferdig med å kjøre bil?

- Nei. Du får høre med departementet.

Dagsavisen henvendte seg tidlig i går til Justisdepartementet og Riksadvokatembetet for å få svar på hvorfor det ikke har skjedd noe med gjennomgangen av regelverket. Ingen rakk å besvare henvendelsen.

Kunne satt ny standard

Sju år etter Storbergets løfter har offentligheten og mediene fremdeles ingen rett til innsyn, verken i løpende politiarbeid eller etterforskningsdokumenter. Politiets saksbehandling omfattes ikke av offentlighetsloven, men er prisgitt hva den enkelte politileder ønsker å si.

- Paragrafene og regelverket Riksadvokaten begrunner avslaget til Dagsavisen med, åpner for et betydelig skjønn. Her kunne Riksadvokaten ha satt en ny standard - i samsvar med målet om mer åpenhet og demokrati og i samsvar med praksis for meroffentlighet i all offentlig forvaltning, sier journalist og forfatter Rolf Øvrum.

Øvrum har gjennom flere tiår stått på barrikadene for utvidet ytringsfrihet i Norge. Han jobber nå med en dokumentarbok om pressens kildevern og rettssikkerheten i kjølvannet av 22. juli-saken, med særlig fokus på lekkasjene fra fortrolige politidokumenter til mediene. Både lekkasjene fra politiet selv, og det materialet som kan være lekket via advokater.

nina.johnsrud@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen