Tøffe tak for tennene

Bare de mest privilegerte opplevde å få sitte i en tannlegestol på begynnelsen av 1900-tallet. Og da gjaldt det å stålsette seg - for tannlegen gikk til verks med et bor som mest sannsynlig var fotdrevet, og bedøvelse var sjelden vare.

- Det tok lang tid å bore, varmeutviklingen var enorm, og det gjorde grusomt vondt, forteller Trude Myhrer, tanntekniker, forfatter og leder for Institutt for radiografi og tannteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tok tjenernes tenner

De første tannlegene kom fra utlandet på 1800-tallet, og ved århundreskiftet var tannlegetjenester noe som i stor grad ble drevet fra private hjem. Tannlegene henvendte seg kun til aristokratiet. Hvis de velbeslåtte kundene hadde tenner til det, fjernet tannlegen det man da trodde var små ormer i tennene med boret, og satt inn fyllinger og gullkroner. Ofte var det imidlertid snakk om å erstatte råtne tenner med proteser, som gjerne var «friske» tenner fra tjenestepikene.

- Men dette var et rent byfenomen, understreker Myhrer.

Folk flest som hadde vondt i tennene på begynnelsen av 1900-tallet, gjorde som man alltid hadde gjort. Først forsøkte man å lindre smerten med ulike typer folkemedisin og overtro - blant annet skulle det hjelpe å skylle munnen med urin. Hvis tannverken var riktig ille, gikk man til smeden - eller fant ganske enkelt fram en knipetang og fikk noen til å holde seg fast mens en annen trakk.

Det fantes også omreisende «tannleger». De dukket ofte opp i forbindelse med markeder, og tilbød sine tjenester på torget.

- Da var det snakk om tanntrekking. Tannbehandling dersom man ikke hadde vondt i en tann, forekom ikke, forklarer Myhrer.

Delte på tannbørsten

At man kunne forebygge hull i tennene, hadde nemlig knapt slått noen for hundre år siden. Selv ikke de få tannlegene som eksisterte, fant noen sammenheng mellom for eksempel sukker og formeringen av karies. Man hadde riktig nok begynt å produsere tannbørster, men de ble ikke brukt for å forebygge hull, bare for å «vaske» tennene.

- Tannbørste var noe man kanskje brukte i forbindelse med sitt ukentlige bad. Det var ikke vanlig at hvert familiemedlem hadde sin egen. I mange familier hadde man nok ikke tannbørste i det hele tatt, legger Myhrer til.

Under krigen var sukker lite tilgjengelig, men etterpå økte sukkerimporten igjen. Disse endringene i folks sukkerinntak ga tannbehandlere noen hint om at søtsaker påvirket tannhelsen. I Sverige ble det gjort forsøk der man delte barn inn i grupper der noen fikk store doser sukker og andre ingenting. Resultatene var åpenbare. Det tok imidlertid mange år før denne informasjonen nådde hvermannsen.

Vanlig med gebiss

I vår nære fortid var det få forunt å ha alle tennene i behold. Det fantes likevel en løsning: gebiss. Ulike typer tannproteser har eksistert siden tidenes morgen, og innen 1900-tallet så de nokså ekte ut. Det kunne virke fornuftig å trekke tenner for å gjøre plass til gebiss med tanke på all den fremtidige lidelsen man dermed ville slippe. Men gebiss var dyrt og var derfor også et statussymbol.

- Var det godt fiske, kunne muligens fiskeren skaffe seg selv eller kona gebiss. Det var også en tradisjon at kvinner fikk gebiss når de giftet seg, for at brudgommen skulle slippe denne utgiften senere, forteller hun.

Fluorgenerasjonen

Gebiss var vanlig til langt ut på 1960-tallet. Det var på denne tiden at det som viste seg å bli den største milepælen innen tannhelse, begynte å bli åpenbar. En tannlege i USA hadde ved begynnelsen av århundret oppdaget at befolkningen i byer der det var naturlige fluorforekomster i drikkevannet, hadde mye bedre tannhelse enn befolkningen ellers. På 1940-tallet konkluderte et amerikansk tannlegetidsskrift med at fluor hadde positiv innvirkning på tannhelsen. Etter hvert kom denne kunnskapen til Norge.

Den pensjonerte tannlegen Jarle Bragelien, en drivkraft bak De odontologiske samlinger ved Universitetet i Oslo, sier at effekten av fluor nærmest kom som et sjokk på tannlegestanden.

- Vi ante at fluor ville være gunstig da fluortannkremen kom på 1960-tallet - først på resept. Da den ble reseptfri i 1971, opplevde vi en dramatisk forskjell. Fluortannkremen, sammen med utdeling av fluortabletter i skolen, gjorde at hverdagen ble endret fullstendig både for tannleger og folk flest, sier Bragelien. (NTB Tema)