Tiltakene som skal redde den norske jordbærsesongen

Regjeringen har innført en rekke tiltak for å sikre norsk frukt og grønnsaker. – Det skal lønne seg for permitterte å jobbe i landbruket, sier landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad (KrF).

Jordbærbonde Arnstein Pollestad i Dilling er en av flere bønder som er bekymret for hvordan de skal få inn avlingene uten sesonghjelp.

Årets jordbærsesong står i fare for å bli rammet av koronakrisen. Vi vet jo ikke om det er mulig å få høstet dem inn. Hvis vi skal følge reglene om karantene og restriksjonene på antall mennesker på ett sted, blir det håpløst, sa han nylig til Demokraten.

Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad (KrF) lover nå at de gjør alt de kan for å finne løsninger for de norske bøndene.

Les også: Slik sikrer de oss mat fremover

Jobber med tre spor

Departementet har - i tillegg til å forlenge oppholdstillatelsene for utenlandske arbeidstakere - jobbet med tre spor. Det ene er å skape et incentiv for bruk av ledig norsk arbeidskraft.

– Samtidig som antall permitterte og arbeidsledige er rekordhøyt, trenger landbruket arbeidskraft. For mange dagpengemottakere vil det være lite lønnsomt å ta arbeid i landbruket fordi dagpenger per time er høyere enn timelønn i landbruket, sier Bollestad.

1. april ble det derfor innført en midlertidig ordning med redusert føring av timer på meldekortet for dagpengemottakere som arbeider i jordbruk, skogbruk og gartneri.

– Antall timer som føres på meldekortet vil da være lavere enn det antallet timer en arbeider og får betalt for. I praksis betyr dette at de som tar seg jobb i landbruket skal tjene på det, sier hun.

– Dette er en ordning som gjør at det vil være attraktivt for permitterte og arbeidsledige å ta seg jobb i landbruket og samtidig bidra til å løse noen av de akutte problemene med mangel på arbeidskraft.  

(Saken fortsetter under bildet)

Utenlandske arbeidere i jordbæråkeren ved Egge gård i Lier. I år kan bæra råtne på rot, hvis ikke bransjen og myndighetene finner en løsning for å erstatte de 18.000 arbeiderne som hvert år høster inn avlingene våre.
Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Utenlandske arbeidere i jordbæråkeren ved Egge gård i Lier. I år kan bæra råtne på rot, hvis ikke bransjen og myndighetene finner en løsning for å erstatte de 18.000 arbeiderne som hvert år høster inn avlingene våre. Foto: Gorm Kallestad

Vil betale for råtten frukt

Det andre sporet er avklaring av hva som er mulig når det gjelder tilgang på arbeidskraft fra utlandet.

Det tredje sporet, er hva som er risikavlastende titlak. Grøntsektoren er ei spesialisert næring, og har behov for personell med ulik kompetanse. Mangel på kompetent arbeidskraft - som ofte kommer fra utlandet - kan i yttrerste konsekvens føre til at avlingene ikke blir høstet inn.

For å lette bøndenes tap, vil derfor regjeringen kompensere for frukt og grønt som blir stående og råtne på jordene eller pløyd ned i jorda.

– Regjeringen vedtok 3. april å utvide den eksisterende avlingsskadeordningen for jordbruket slik at den også omfatter avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft. Dette en viktig risikoavlastning og gir grøntprodusentene en trygghet og en kompensasjon dersom de ikke skulle klare å høste avlingene på normal måte i 2020, sier Bollestad.

Endringen gjelder for frukt, bær og grønnsaker, og årsaken til den manglende innhøstingen må kunne knyttes til restriksjoner i flyten av arbeidskraft som følge av korona-pandemien.

Les også: Smittevern skal ikke overstyre omsorg, lover barnehageleder

Problemer med smittevern

En av bekymringene som jordbærbonden Pollestad trekker fram, er at de ikke vil klare å holde et tilstrekkelig smittevern mellom personell eller sikre jordbæra mot å bli smittebærende.

– Som produsenter er vi også bekymret for smitteoverføring og smittevern. Hvis vi ikke kan levere bær trygt, er det ingen vits. Vi kan ikke risikere å bli ansvarlige for en smittebølge, mener Pollestad.

– Hvis man får til sesonghjelp (uansett om den er norsk eller utenlandsk) gjelder krav fra helsemyndighetene om smittevern, som for eksempel avstand mellom personer og desinfisering av utstyr. Disse er vanskelig – eller umulig – for enkelte produsenter å etterkomme. Vil noen av disse kravene bli diskutert og eventuelt lempet på, eller omformulert, for å sikre f.eks jordbærsesongen?

– Vi er kjent med utfordringene, men det er helsemyndigheten som setter smittevernkrav og en vurdering av eventuell lemping på disse kravene er det helsemyndighetene som må gjøre, sier Bollestad.

Les også: Søpla flyter i naturreservatet

«Sesongen» utvides til 31. desember

Landbruket har totalt et behov på rundt 18 000 sesongarbeidere gjennom året. Arbeids- og sosialdepartementet vedtok 24.03.20 en endring i utlendingsforskrifta, som gir forlenga oppholdstillatelse til arbeidstakere som allerede er i Norge. I mars var det flere hundre arbeidere her, som dermed kunne forlenge oppholdet sitt for å avlaste akutte problemer hos produsenter som manglet arbeidskraft.

– Gjelder denne endringen fortsatt? Hvor lenge?

– Den forskriftsendringen som du spør om her gir utlendinger som allerede er i Norge adgang til å søke fornyet oppholdstillatelse. Endringen gjelder til og med 31. desember 2020, med mindre Arbeids- og sosialdepartementet treffer vedtak om opphevelse tidligere, sier Bollestad.

Les også: Noen har det bedre nå