Tidsklemma på helsa løs

Gapet mellom kvinner og menns levealder snevres inn. Helsa til kvinner med kort utdanning har en endret seg mindre gunstig enn helsa til menn med kort utdanning de senere årene. Det viser folkehelserapporten for 2014, som folkehelseinstituttet la i går fram.

I verdenssammenheng ligger også norske menn foran norske kvinner. På en rangering fra 2009 lå norske kvinner på 12. plass, mens mennene lå på en 9. plass. Kvinner er også overrepresentert blant de med psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, sykdomsgrupper som kan bidra til utstøting fra arbeidslivet.

Nye krav

Det bekymrer helsedirektør Bjørn Guldvog, som framhever dobbeltarbeid som en forklaring.

– Det er mange som har pekt på at kvinner litt tilbake i tid ofte tok større ansvar for det som skjedde i hjemmene og det som angikk barn og skole. Nå er det like store krav til kvinner og menn på arbeidsplassene. Hvis gamle og tradisjonelle kjønnsroller preger arbeidsfordelingen, så vil det føre til at kvinner får en høyere total belastning, sier Guldvog til Dagsavisen.

– Så dette handler om likestilte hjem?

– Ja, det handler om likestilte hjem, i høyeste grad, sier Guldvog.

Administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem, synes det er interessant at den ferske rapporten plukker fra hverandre gamle etablerte sannheter om kvinners helse. Hun tror også den negative trenden kan ha sammenheng med at flere kvinner befinner seg i en tidsklemme.

– Det er kjent at mange kvinner er trippelarbeidende. I tillegg er et stort fokus på å være vellykket. At det presset kan gi utslag i sykdom kan være det vi ser nå. På et tidspunkt vil kroppen si ifra, mener Bekkemellem.

Skeptisk til mer taxfree-vin

Rapporten viser også et rekordhøyt alkoholforbruk blant nordmenn. Menn drikker fortsatt mest, men forbruket blant kvinner øker mest.

Den blåblå regjeringen har nylig gått inn for at en kan bytte tobakkskvoten med vin på taxfree. Det mener leder av Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg er en oppskrift på å øke alkoholforbruket ytterligere.

– Når forbruket øker vil også antallet som får vanskeligheter med alkohol og avhengighet øke. Det rammer særlig de som er sårbare, ikke minst mennesker med psykiske lidelser. Vi trenger en åpen diskusjon om alkoholpolitikken og hva slags drikkekultur vi ønsker, sier hun.

Kvinnehelse opp i røyk

Gapet mellom de høyt og lavt utdannede kvinnene, og det minkende gap mellom kvinner og menn, ser hun i sammenheng med røykevaner. Kvinner har nemlig fortsatt å røyke, mens menn har stumpet røyken.

– Kvinner har sluttet å røyke senere, og i større grad fortsatt fortsatt å begynne å røyke. Og så er det store sosiale forskjeller knyttet til røykemønsteret. Der er Norge i Europa-toppen, sier Stoltenberg.

Nedgangen i røyking blant menn startet allerede tidlig på 1970-tallet, mens røyking blant kvinner var nokså uendret fram til slutten av 1990-tallet. Det er i dag 15 prosent menn og 14 prosent kvinner røyker daglig i Norge. En av dem er Inger Nilsen som begynte å røyke da hun var 13 år, og bodde hjemme i Skarsvåg – Norges nordligste fiskevær.

– Da var det kult å røyke, og du så plakater der det sto «nå røyker jeg også Prince». Alle sto og røykte på hjørnet. Det var ikke noe ungdomsklubb, minnes Nilsen.

Viktig trøst

Hun har prøvd å slutte én gang, i 2009. Røykeloven hadde gjort sitt inntog, og det ble vanskeligere å være røyker.

– Vi ble jagd, og det ble upopulært å røyke. Mange prøvde å slutte, og noen klarte det.

For Nilsen gikk det greit i tre måneder, så ble hun rammet av en personlig krise.

– Da trengte jeg den trøsten røyken ga meg, sier Nilsen.

– Har du prøvd å slutte siden?

– Nei, og egentlig synes jeg det er godt med den røyken 2–3 ganger i løpet av en dag. Jeg er ellers i god form, og er aldri syk, sier Nilsen.

sofie.prestegard@dagsavisen.no