Tidligere Westerdals-studenter går til kamp mot skoleprofitører

«Vi kan ikke tillate aktører med kommersielt motiv og samtidig tro at profittforbudet blir fulgt», skriver forfatterne, Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn.

Boka «Privatskoleparadokset» lanseres torsdag kveld. Forfatterne tar for seg hva som kan gjøres for å sikre at statsstøtte og skolepenger går til utdanning og ikke til privat profitt.

Saken fortsetter under bildet

Det er paradoksalt at det finnes kommersielle aktører i privatskolemarkedet når det er forbudt å ta ut profitt, mener Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn, som har skrevet boka «Privatskoleparadokset». Foto: Mimsy Møller

– Det vi kaller «privatskoleparadokset», er at det finnes kommersielle aktører i et marked som forbyr profitt. Det mener vi er paradoksalt, sier Sander.

Les også: For få tilsyn ved høyrisikoskolene, mener Riksrevisjonen

Handler av seg selv

Forfatterne er tilknyttet den partipolitisk uavhengige kampanjen Velferd uten profitt, som har som mål å sette en stopper for velferdsprofitørene i årets kommunevalg.

Begge er også tidligere elever ved Westerdals, høyskolen som sto i sentrum for det som omtales som Norges største privatskoleskandale. Dagens Næringsliv avslørte i 2015 at skolens forløper, Westerdals School of Communications (WSoC), ga myndighetene uriktige opplysninger som utløste urettmessig statsstøtte, studielån og stipend i årene 2002 til 2012. Kunnskapsdepartementet mente at en transaksjon på over 100 millioner kroner fra Westerdals og to andre skoler til Anthon B Nilsen-konsernet var ulovlig, men anmeldte ikke forholdet, siden pengene ble tilbakebetalt.

Dagens Næringsliv avdekket i tillegg at WSoC i en tiårsperiode krevde over dobbelt så mye i skolepenger som loven gir adgang til. 1.300 studenter gikk til søksmål for å få tilbake pengene.

Men skandalene har vært flere gjennom 2000-tallet:

Utdanningsdirektoratet fastslo i 2008 at John Bauer-skolene i Oslo og Bergen skyldte staten 7,3 millioner kroner i statsstøtte og skolepenger som ikke hadde kommet elevene til gode.

Privatskolekjeden Akademiet ble pålagt å betale tilbake statsstøtte i 2011 etter å ha kjøpt inn tjenester fra selskaper i samme konsern for langt over markedspris.

Såkalt internhandel er nettopp noe av utfordringen med å slippe kommersielle aktører inn i privatskolene, ifølge forfatterne. «Noe som går igjen i disse skolekonsernene, er at skolene ofte har søsterselskaper innenfor eiendom, renhold, skolemateriell eller bemanning», skriver de.

Dette gir gode muligheter for å flytte penger fra et sted til et annet, fastslår forfatterne.

Les også: SV utfordrer Ap om velferdsprofitører

Krav til styret

Sander og Mossefinn mener at dagens norske regelverk «ikke strekker til mot kommersielle aktører med profittmotiv». For å forsøke å minimere interessen for finansspekulasjon, tar de til orde for å fjerne muligheten til å drive skoler som aksjeselskaper.

Landet de ser til, er Danmark.

– Vi mener den organisasjonsformen vi har i Norge som er best egnet for privatskoler, er stiftelse. Men vi tror det ville vært bra om man utviklet en egen organisasjonsform, som i Danmark. Der har de det som kalles selveiende institusjoner, som har enda flere restriksjoner. Blant annet kan ikke skolene inngå i et konsern, og man stiller store krav til hvem som får lov til å sitte i styret. Så der har man fulgt opp lovens intensjon med en organisasjonsform som fungerer, sier Sander.

I Norge er det teoretisk mulig for personene i styret til en stiftelse å vedta beslutninger som beriker dem selv, for eksempel ved å inngå en avtale om leie eller kjøp av eiendom fra et aksjeselskap de selv eier til over markedspris eller ved utbetaling av høye lønninger eller honorarer, skriver Sander og Mossefinn.

For å forhindre en slik situasjon, er kravene til styret i de danske selveide privatskolene svært strenge, påpeker de. Medlemmene av styret kan ikke motta honorarer. Styret kan heller ikke bestå av personer som direkte leier ut eiendom eller andre varer og tjenester til skolen eller sitter i styret til selskaper som inngår i eiendomsforhold med skolen.

– Det har ikke vært noen lignende store skandaler i Danmark som det har vært her, og i tillegg er denne organisasjonsformen utformet slik at det i praksis ikke går an å ta ut penger fra en stiftelse, sier Sander.

Andelen statsstøttede privatskoler er høyere i Danmark – omtrent 20 prosent av danske grunnskoleelever går på en slik skole.

Men danskene har likevel unngått en kommersialisering av skolesystemet, ifølge forfatterne.

Les også: Skammelig av Rødt å kalle hardtarbeidende kvinner og menn for velferdsprofitører, mener Høyre-topp.

Stramme inn

De mener at Norge også må stramme inn godkjenningsgrunnlaget «særskilt formål», som innebærer at en privatskole for å få statsstøtte skal være tuftet på et annet grunnlag enn det den offentlige skolen er.

«Å ha et tydelig og strengt lovverk som bestemmer hvilke formål som gir legitime grunner for å starte statsstøttede privatskoler kan bidra til å holde de ideelle inne – og de kommersielle ute. I tillegg vil et trangt nåløye ha en effekt til: Desto vanskeligere det er å få statsstøtte, desto mindre fristende vil det være for spekulanter å entre skolemarkedet», skriver forfatterne.

– Vi mener at en del politikere skjuler seg litt bak det at vi har et profittforbud mot statsstøttet skolevirksomhet i Norge. De mener at det ikke eksisterer noe problem, siden vi jo har profittforbud i skolen. Men det har skjedd flere lovbrudd, og Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, som fører tilsyn, må jage etter de samme aktørene om og om igjen, sier Sander.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Verken hun eller Mossefinn var blant elevene som hadde betalt for mye skolepenger da det stormet rundt Westerdals, men de opplevde at skandalen var skadelig for skolens rykte.

– Det vi skulle bruke som en fordel, at vi hadde gått på Westerdals, forandret seg etter den saken. Etterpå fikk vi en helt annen reaksjon fra folk på at vi hadde gått der. Vi var veldig fornøyde med linjen vi gikk på, men ser også at det var mangler. Hadde alle pengene gått til skolen, kunne det ha vært enda bedre, mener Sander.