Tidligere kaptein i Forsvaret mener deler av politiet mangler «combat mindset»

Boe, som også er tidligere kaptein for en av Forsvarets spesialavdelinger, mener politiet i Norge får for lite mental trening i det å takle vanskelige situasjoner på en behersket måte.

– Dette gjelder spesielt de laveste kategoriene av innsatspersonell.

Les også: Martine (32) fikk avslag på ung ufør-tillegget, selv om hun oppfyller kravene

Boe trekker frem et eksempel fra da han hadde et kurs for politiet i Sør-Sverige. Han forteller at det dukket opp «en litt eldre herremann, litt som den typiske politibetjenten i gata».

– Politiet i Sverige har i mange år båret våpen i hylster. Og så kom han der med revolveren sin, og så spurte jeg ham om han noen gang hadde trukket- og brukt den mot noen, enten for å true, avfyre et varselskudd, avfyre et rettet skudd eller for å ta livet av noen? Nei, det hadde han ikke.

Boe forteller at han så spurte politimannen om han noen gang hadde tenkt på at det kunne oppstå en situasjon hvor han måtte bruke våpenet sitt. Det hadde han ikke, og han mente heller ikke at det var nødvendig å tenke på det.

– Så da har vi altså en person som går rundt med et våpen som kan ta livet av et menneske, og som ikke har noe reflektert forhold til eskaleringstrinnene når det kommer til bruk av våpen: å trekke, å true og å skyte.

Les også: Bondens råd til de som vurderer småbruk: – Go for it, men vit at kveldene i sofaen forsvinner

Ifølge Boe var flere kolleger av denne politimannen under samme oppfatning som ham i forbindelse med manglende refleksjoner og rutiner rundt et eventuelt bruk av våpen.

– De mente at man stort sett klarer å snakke seg ut av de fleste situasjoner. Etter min erfaring fra ganske mange år i Forsvaret, er det ikke alltid man klarer det. Da må man eskalere, og da må man være trent til å gjøre det på en god måte.

Forsket på «combat mindset»

Boe publiserte nylig artikkelen «Does the Norwegian Police Force Need a Well-Functioning Combat Mindset?" i tidsskriftet Frontiers in Psychology, sammen med professor Glenn-Egil Torgersen og høgskolelektor Tom Hilding Skoglund. I artikkelen refererer forfatterne til politiets håndtering av terrorangrepene 22. juli 2011, som har blitt evaluert i flere rapporter – deriblant den uavhengige Gjørv-kommisjonen.

Det Boe legger i begrepet «combat mindset», er kontrollert aggresjon, fysisk- og mental utholdenhet og det å tørre å ta avgjørelser.

– Det er et kjempepoeng at aggresjonen er kontrollert – man kan ikke bare drive aggresjon for å være aggressiv, den må kunne styres.

Les også: SIAN-leder kalte tidligere varaordfører for «verbal jihadist» – nå kan de møtes til debatt

Boe forklarer videre at «combat mindset» også handler om fokus, selvkontroll og konsentrasjon, slik at man får med seg det som faktisk skjer i en stressende situasjon.

– Og så har man det som går på avslapping og å kunne ta kontroll på det som kalles destruktive følelser. Redsel, tvil og frykt må minimeres ved å bli kanalisert over til en annen følelse.

Til NRK uttalte førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Stavern, Asle Sandvik, at han er enig i at alle kan bli bedre.

– Taktikk, drilling og våpenhåndtering skal sitte.

Likevel stilte Sandvik seg skeptisk til begreper som «combat mindset», og han mener at det legges for mye vekt på kampvilje i forskningen til Boe, Torgersen og Skoglund.

– Politiet i Norge skal ha et sivilt preg, og samarbeide med publikum. Det er om å gjøre å skape trygghet. Det er ikke oss mot dem, sa Sandvik til NRK.

Bruker 22. juli som eksempel

Boe mener at det rett og slett mangler en litt mer systematisert måte å trene «combat mindset» på i norsk politi. Han presiserer igjen at dette ikke handler om å trene på å være veldig aggressiv, men om å finne en bryter man skal trene på å skru opp og ned etter hvor aggressiv man behøver å være i en gitt situasjon. Dette er en egenskap Boe mener Beredskapstroppen i Norge innehar, men han hevder også at jo lavere man kommer nedover i de fire innsatspersonell-kategoriene som politiet har, jo mindre av dette finner man.

Boe bruker terrorangrepene på Utøya for å underbygge forskjellene i tankesett mellom trinnene i politiet.

– Det er nesten så jeg ikke tør å ta opp den diskusjonen igjen, for jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg bare synser. Så først: ja, det blir litt synsing, for jeg var ikke der, og jeg vet ikke hva verken Beredskapstroppen- eller politiet tenkte den dagen. Men, jeg har lest mange rapporter som forklarte hva som gikk galt.

Beredskapstroppen er ifølge Boe leddet i norsk politi som er best trent til å takle uforutsette – og som i dette tilfellet – ekstreme hendelser, selv om det også gikk galt for dem da de skulle rykke ut til Utøya.

– Beredskapstroppen har trent på dette, og de har et «combat mindset». Ja, de puttet elleve mann i en gummibåt med kapasitet til ti mann, den sank nesten, og de måtte få hjelp fra sivile. Men, slikt kan skje, for de er så trent på å løse jobben sin, som i dette tilfellet var å stoppe terroristen. Når man blir så gira, tenker man nok ikke på vekt og utstyrsmengde og hva det vil utgjøre for en båt.

Her sammenligner Boe med politiet i Hønefoss. De hadde en politibåt tilgjengelig, men den var punktert og hadde ikke bensin, og politiet kunne dermed ikke rykke ut til Utøya i båten.

– Hva skal man med båten da? Tenker man at man aldri skal bruke den? Har man glemt den? Her har man en politibåt tilgjengelig – burde ikke den da vært sjekket regelmessig slik at en ville ha vært operativ? Dette sier noe om tankesettet til politiet.

Boe mener at hendelsen på Utøya var så ekstrem at det ville vært vanskelig for politiet å forberede seg på en slik situasjon. Likevel mener Boe at man burde få mental trening i form av å forberede og visualisere så mange ulike scenarioer som mulig.

– Det mangler en mental tankegang om hvordan man skal håndtere et verst tenkelig scenario. Det som skjer når man står i en situasjon man ikke er forberedt på, er at ting kommer uventet på, og dermed har man en manglende situasjonsforståelse.

Saken fortsetter under bildet.

Professor og forsker Ole Boe mener et «combat mindset» vil hjelpe politiet med å ta raske og gode beslutninger i stressende og skiftende situasjoner. Foto: Helle Svanevik

Beslutninger kan bli tatt for sent

Manglende situasjonsforståelse under en vanskelig eller ekstrem hendelse vil ifølge Boe kunne føre til at man overvurderer hvor farlig situasjonen egentlig er. Da vil det bli vanskelig å ta en god beslutning før det er for sent.

– Man kjenner ikke igjen situasjonen, og da tar det også lenger tid å forstå hva som skjer. Man vil gjerne ta en god beslutning, men samtidig vil man vente til man har så mye informasjon som mulig. Da vil kanskje denne gode beslutningen bli tatt for sent, sier Boe og tilføyer:

– Det å trene på å ta gode beslutninger veldig raskt i situasjoner som hele tiden skifter, det tror jeg er viktig, og dette er noe politiet kunne blitt bedre på. Med bedre trening kunne man kanskje løftet nivået på den enkelte politibetjent. Her snakker vi spesielt om de laveste kategoriene av innsatspersonell.

Les også: Barokk, pop, rock og isbre-gitar

– Litt for lite forståelse

Dette kan ifølge Boe læres ved å bruke pusteteknikker som senker pulsen, og ved å trene på- og repetere et mønster under stress.

– Det som mangler hos deler av politiet er nok trening på slikt. Jeg må få sagt at Politihøgskolen i Norge tilbyr en av verdens beste utdannelser og at det gjøres utrolig mye bra i politiet i Norge. Likevel så er det litt for lite forståelse for psykologiske aspekter- og det mentale og kognitive som skjer inne i hodet.

Savner forskning på politiet som individer

Boe trekker også frem at flertallet av studier om politiet i Norge handler om temaer som lover og regler, teknologi, taktikker eller prosedyrer, mens det er lite som er relatert til politiet som individer.

– Hva skjer med deg som menneske når du møter noe som er vanskelig? Dette er det liten forsking på, og det er rart – hvordan man håndterer stress og hva som skjer inne i hodet går på individer, og det burde være noe av det som er mest avgjørende for hvordan man takler en stressende, uforutsett situasjon.