Therese og Morten flyttet 200 mil med et håp om jobb. Så kom den kjipe beskjeden

Av: Brian Cliff Olguin

Da Therese Wessel (36) begynte å jobbe i malmgruvene i Sydvaranger i 2011, hadde Morten Sandnes (29) allerede jobbet der i et år.

Maskinførerne var på samme skift og etter to år falt de for hverandre. Et par år senere sto begge uten jobb. Sydvaranger Gruve hadde gått konkurs i november 2015, og med det mistet nær 400 personer jobbene sine.

– Jeg syns det var utrolig kjipt for jeg hadde det så bra i gruva. Der så jeg for meg at jeg skulle fortsette å jobbe i lang tid, sier Therese til Arbeidsmanden.

Høy trivsel

– Det var så gøy på jobb at jeg prøvde å konkurrere med meg selv. Hadde jeg for eksempel tatt x-antall last en dag, så ville jeg forsøke å slå det antallet dagen etter, sier Morten.

Det var heller ikke uvanlig med litt vennlig konkurranse mellom de to, legger Therese til.

Tida rett etter konkursen beskriver paret som kaotisk. De hadde boliglån og var bekymrede for den økonomiske situasjonen. Heldigvis hjalp banken til, men en desperat Therese som var opptatt av å ha en jobb å gå til, bestemte seg for noe drastisk. Hun flyttet 200 mil sørover til hjemlige trakter i Vestfold. Der fikk hun jobb hos maskinentreprenørene Carl C. Fon.

– Jobben var ok, men gravemaskiner på åtte tonn føltes bitte små. Jeg hadde jo blitt vant til å kjøre 150 tonns tunge dumpere på Sydvaranger, sier Therese og ler.

Hun har alltid vært opptatt av å jobbe med det litt røffe og grove, og akkurat derfor var jobben i gruvene som hånd i hanske for henne.

(Saken fortsetter under bildet.)

Therese og Morten er glad for å være tilbake i Kirkenes og mulighetene de har til å dra både på fiske- og sykkelturer. Foto: Brian Cliff Olguin

Finnmarkssavnet

Morten fikk også jobb sørpå og paret prøvde vestfoldlivet fra midten av 2016, men det skulle etter hvert bli klart at de savnet ikke bare den gamle jobben.

– Vestfoldlivet er noe stress. Det er for mye folk og alltid kø på veien! Vestfold er også mye dyrere enn Kirkenes, sier Therese, som selv er fra Sandefjord.

I Kirkenes ble hun godt vant til masse plass og gode fritidsmuligheter. På den måten ble Therese en integrert finnmarking på kort tid.

– Det å ha kort vei til og fra jobben og ikke måtte planlegge i en evighet for å komme seg ut på fisketur, oppdaget jeg er det unike med livet her.

– Finnmark er perfekt for oss på den måten, sier Morten som også er glad i sykkelturer i naturen.

I oktober 2019 flyttet de derfor tilbake. I 2016 hadde Syvanranger fått ny eier, Tschudigruppen, som i løpet av 2018 fikk på plass en ny investor, amerikanske Orion Mine Finance. Sydvaranger AS fikk konsesjonen i 2019 og begynte å annonsere at de kom til å begynne å ansette folk omtrent samtidig som Therese og Morten flyttet til Kirkenes.

Les også: Nye tall: Sjekk lærlinglønna i 44 yrker

Søkt jobb i gruva

– Hva tenker dere om at Sydvaranger AS skal prøve på nytt?

– Det er et nytt selskap, så vi tenker at de har sikkert lært av tidligere feil. De vet vel mer hva de går til nå, sier Morten.

Både han og Therese har søkt.

– Dere er klare til å slippe alt og begynne ved et eventuelt tilbud?

– Da må det være en ordentlig gjennomarbeidet plan for at jeg skal kunne gå inn hundre prosent, men jeg er positiv hvis de nå har en investor som tenker langsiktig. Ingen har lyst til å gå gjennom en konkurs igjen, sier Therese.

I mellomtiden har Therese begynt å kjøre drosje i Kirkenes, mens Morten søker jobber.

Les også: Denne gruppa kan bli pensjonisttapere

Ingen gruvedrift i 2020

Forrige uke meldte Sør-Varanger avis at Sydvaranger AS ikke kommer til å starte drift av gruva i 2020 som tidligere antatt.

– Det er kjedelig å ikke ha en jobb å gå til, så jeg hadde håpet på et positivt svar fra Sydvaranger, men jeg har forståelse for at de vil sikre at langsiktigheten i prosjektet, sier Morten over telefonen til Arbeidsmanden.

Han håper mulighetene for maskinførere i Kirkenes-området blir bedre utover våren. Av erfaring vet han at vintermånedene bringer lite jobb og oppdrag for entreprenørene. I mellomtiden prøver han å holde seg opptatt med å gåturer og stelle kjæledyrene.

(Saken fortsetter under bildet.)

Morten med katten deres Bonsak. Foto: Brian Cliff Olguin

Thomas Bækø, driftssjef i Sydvaranger AS er opptatt av gruvas langsiktige suksess.

– Hvorfor har det tatt så lang tid å komme med svar til jobbsøkerne?

– Det henger sammen med at vi har måttet bruke god tid på å finne godt kvalifiserte ingeniører, geologer og andre som skal lede og drifte de ulike avdelingene. Vi må sikre kvaliteten i dette leddet først. Sydvaranger ønsker å sluttføre alle tekniske studier og planleggingsarbeider før eventuell full drift, sier Bækø

Therese ble ikke overrasket da Sydvaranger meldte om forsinkelsen.

– Jeg regnet med at de kom til å bli forsinket.

– Hvorfor det?

– De har jo vært gjennom konkurs tidligere og det er egentlig et godt tegn, tenker jeg. At de vil gjøre forarbeidet skikkelig. Jeg mener fortsatt at det var den beste arbeidsplassen, men jeg vil ikke begynne å jobbe der hvis de ikke tenker langsiktig og risikerer konkurs på ny.

– Hva har du tenkt å gjøre framover?

– Jeg har alltid vært veldig glad i dyr og i det siste har jeg begynt å tenke på voksenopplæring og om kanskje zoologi kan være noe for meg, sier Therese til Arbeidsmanden over telefonen fra Kirkenes.