Aktor Svein Holden konferer på telefon i en pause. Aktoratet tar betenkningstid på om de vil anke dommen som sier at Breivik er tilregnelig.

Terrordommen ankes ikke

Anders Behring Breivik sier han ikke vil anke dommen mot ham, mens aktoratet tar betenkningstid.

Det ble en lang dag i Oslo tingrett.

Anders Behring Breivik understreket etter at dommen var forkynt, at han ikke anerkjenner tingretten. Dermed ville han verken vedta dommen eller anke den. Etter en liten disputt med dommeren der hun ba ham om å si fra om han tar betenkningstid, erklærte han at han ikke kommer til å anke dommen.

Les hele dommen her.

Under pressekonfferansen rett etter domsavsigelsen ble det kjent at også Riksadvokaten nå har besluttet at de ikke vil anke saken.

- Dommen er grundig og beskriver hendelsesforløpet på en meget god måte. Den vil være et sentralt vitnesbyrd om de gruoppvekkende handlinger tiltalte er domfelt for, skriver Riksadvokaten.

I pressemeldingen heter det videre at selv om man ser ulikt på hvorvidt den første sakkyndigerklæring skaper avgjørende tvil om domfelte er tilregnelig, finner påtalemyndigheten likevel, etter en totalvurdering,  ikke grunn til å bringe problemstillingen inn for lagmannsretten gjennom en anke, og vektlegger den grundige bevisvurdering Oslo tingrett har foretatt.

- Resultatet er også – som kjent – i tråd med aktoratets subsidiære påstand, skriver Riksadvokaten.

 Navn etter navn

For mange var det en lettelse å få konklusjonen i terrordommen opplest i morgentimene; at Anders Behring Breiviks dømmes til forvaring i 21 år, med minstetid på ti år. Dette betyr at han regnes som tilregnelig da han begikk de grusomme handlingene, og at han kan straffes for dem.

I den rundt 90 siders lange dommen går dommerene gjennom alle handlingene til Anders Behring Breivik den 22. juli fjor. Å høre dette bli lest opp, ble en ny påminnelse om grusomhetene da drap for drap ble lest opp. Mange etterlatte og overlevende begynte å gråte og riste på hodet da navn etter navn ble nevnt, i forbindelse med stedet der de ble drept.

Dommen går også gjennom terrorhandlingene og konsekvensene disse har fått. De skriver at angrepet på regjeringskvartalet i tillegg har ført til sykmeldinger og psykiske reaksjoner blant flere av dem som jobber der. De økonomiske konsekvensene blir beskrevet som betydelige.

Navnene på de som døde under eksplosjonen, ble lest opp i retten, og dommerne gjennomgikk også de grusomme skadene som de døde av. I tillegg ble det lest opp hvorfor de var i Regjeringskvartalet de bomben gikk av. Også de ni som ble avlorlig skadet, fikk sine historier lest opp.

  På Utøya

Deretter går dommen gjennom Breiviks handlinger på Utøya. 

– Fram til tiltalte ble pågrepet skjøt han med riflen og pistolen mot en rekke personer som befant seg på øya, i vannet eller om bord i båter. Det oppsto panikk etter hvert som det gikk opp for leirdeltakerne at det ble skutt på Utøya, leste dommer Arne Lyng opp i sin gjennomgang..

– Mange observerte med skrekk og vantro venner, kjæreste og samboer bli skutt og drept. Det oppsto hjerteskjærende scener da folk gjemte seg, løp eller svømte for livet, samtidig som de prøvde å hjelpe hverandre. Levende og døde lå stedvis side om side, sa han.

– Noen ble lammet av skrekk da de ble beskutt, noen lot som de var døde, og andre ba for sine liv. Mange hyperventilerte. Det ble telefonert og utvekslet meldinger med familie og venner. Dels for å etterlyse hjelp, dels for å berolige, dels også for å ta farvel, sa fagdommeren.

 Panikk og kaos

Mange ringte politiets nødnummer uten å få kontakt. I panikken og kaoset som oppsto ble en rekke personer fysisk skadd.

– Mange hadde flyktet ut i terrenget uten sko. Det var glatt på grunn av regnet, folk snublet og skled i skogen og falt ned bratte skrenter mot vannet, sa Lyng.

I dommen står det også at mange av de overlevende ble påført psykiske skader og plager av ulik varighet og alvorlighetsgrad.

– Vi har fått høre om angst og uro, depresjon og nedstemthet, apati og tiltaksløshet. Mareritt og søvnløshet, konsentrasjonsvansker og skyldfølelse. Mange har måttet utsette skolegang, og noen har blitt sykmeldt over lang tid, sa Lyng.

Deretter fulgte en evigland opplesing av navnene på de som døde på Utøya, i den rekkefølgen man mener de ble drept.

 Skutt men overlevde

 Dommen går også gjennom flere av opplevelsene som overlevende tidligere har forklart seg om i retten. Totalt ble 33 mennesker skutt og skadet på Utøya. Dommen understreker at selv om disse overlevde, sliter mange av dem med skadene og de psykiske opplevelsene i ettertid.

Et av flere offer som omtales i dommen, forklarte hvordan hun sammen med elleve personer lå i en klynge på Kjærlighetsstien og spilte død da Breivik kom.

Hun holdt venninnens hånd da Breivik kom og skjøt dem, en etter en. Hun ble selv skutt i hodet, men var den eneste av de elleve som overlevde. Etter å ha slept seg inn i skogen, møtte hun en venninne so hjalp henne.

Dommen forteller også historien om en 17 år gammel gutt som sammen med lillebroren befant seg på teltplassen da de hørte skudd. De løp og gjemte seg på en berghylle ved Kjærlighetsstien.

Broren kom seg unna, men 17-åringen ble skutt og falt ned til vannkanten, hvor han ble skutt igjen. Han ble truffet av til sammen fem skudd, blant annet i hodet. Fagdommeren beskriver omfattende skader, blant annet åpent kraniebrudd, ødelagt hjernevev og omfattende skader på øyet. Han fikk også omfattende skader i armen og måtte amputere flere fingre.

En 17 år gammel jente var blant de mange som befant seg i kafébygget da de hørte skudd. Det ble kaos i storsalen i bygget, og 17-åringen kom seg ut og løp til pumpehuset, hvor hun sammen med flere andre gjemte seg i buskene. Da  Breivik kom prøvde han å gi inntrykk av at han var en ekte politimann, men begynte å skyte ungdommene etter kort tid.

Flere av de overlevende så venner bli drept, eller fikk døde kropper over seg mens de gjemte seg. Enkelte spilte også døde for å overleve.

17-åringen ble skutt tre ganger, i ansiktet, underarmen og skulderen. Hun så bort på venninnen og skjønte at hun var død.

Først nærmere klokka 14 var gjennomgangen av de grusomme historiene over i Oslo tingrett.

En grusom måte

I dommen konkluderes det med at Breivik drepte 77 mennesker med overlegg, under særdeles skjerpende omstendigheter og på en særlig grusom måte.

Dette kom fram i retten da fagdommer Arne Lyng gikk gjennom de subjektive vilkårene for straff.

Han leste opp det Breivik er tiltalt for, blant annet terror, overlagt drap, drapsforsøk og sprengningen, og slo fast at vilkårene for å straffes for dette, er til stede.

Han påpekte at Breivik har erkjent at han bombet regjeringskvartalet for å få bygget til å falle sammen og drepe så mange som mulig. På Utøya var intensjonen hans å drepe alle.

– Drapene ble utført på en særlig grusom måte. Det er ikke tvilsomt at tiltalte begikk samtlige drap med overlegg, sa fagdommer Lyng, som slo fast at drapene var planlagt og gjennomført på grunnlag av en overveid beslutning.

Retten mener også at Breiviks handlinger rammes av terrorbeskrivelsene i straffeloven og at hans forsett var å skape alvorlig frykt i befolkningen. Han ønsker også å radikalisere motstanden mot muslimsk innvandring til Norge og Europa gjennom sin ekstreme voldsbruk.